Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Redaktører
Karl ThunesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten sammenstiller resultater fra kartlegging av erosjonsmønster i JOVÅ feltene Skuterud og Mørdre i 2001 og 2002. Arbeidet er rapportert som en spesialanalyse under JOVÅ programmet i 2002 og er også delfinansiert av Jordforsks Strategiske Instituttprogram Bærekraftig landbruk- delprogram erosjon. Våren 2001 ble det registrert synlige riller på 17 skifter i Skuterudfeltet og 11 skifter i Mørdrefeltet. I 2002 ble det registrert riller på henholdsvis 22 og 8 skifter. Jordtapet i oppmålte riller kunne bare forklare en mindre del av partikkeltapet målt i bekkene. Andre kilder til partikkeltap ble dokumentert til å være flateerosjon, erosjon rundt hydrotekniske anlegg og erosjon i bekkeløpene. Etter den spesielle høsten 2000 og påfølgende vinter ble det for begge feltene avdekket betydelig erosjon langs bekkeløpene. Erosjon rundt hydrotekniske anlegg som ikke ble utbedret medførte også erosjonsskader påfølgende vinter. På høstkornareal der plantedekke gikk ut som følge av spesielle vinterforhold ble det dokumentert omfattende flateerosjon og liten erosjonsbeskyttelse. Erosjon i høstkorn ble også funnet pga ukontrollert overflateavrenning fra nabojorder og i forsenkninger der vannet samler seg. Rapporten gir også en beskrivelse av typiske erosjonsformer registrert i Skuterud- og Mørdrefeltet.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Jordbærmidd (Phytonemus pallidus) er dessverre et plantevernproblem som stadig flere jordbærdyrkere må forholde seg til. Artikkelen oppsummerer forsøkene som er gjort med bekjempelse i regi av Planteforsk de siste tre årene (de fleste av dem i samarbeid med Landbrukets forsøksringer). I innledningen gjennomgås også jordbærmiddens biologi og systematiske plassering. Konklusjonen på artikkelen er at det ikke finnes noen tilgjengelige bekjempelsesmetoder som fullstendig kan utrydde jordbærmidden når den først har formert seg godt opp i et felt. Det beste ville derfor være om planteprodusentene kunne tilby en plantekvalitet som var garantert fri for jordbærmidd, slik at bærprodusentene slapp å bekjempe jordbærmidd. Av de kjemiske midlene som er prøvd, har merkaptodimetur (Mesurol) best effekt. Et forsøk i 2002 indikerer at effektiviteten kan økes ved å tilsette et klebemiddel og/ eller avblade rett før sprøyting. Utenlandske og norske forsøk viser at tripsrovmidd (Neoseiulus (=Amblyseius) cucumeris) har potensial til å holde jordbærmidd under skadeterskel dersom den settes ut forebyggende tidlig i sesongen. Dersom tripsrovmidd skal komme i bruk i Norge, må den godkjennes for frilandsbruk, og det må bli tilgang på plantevernmidler mot snutebiller og teger som ikke skader rovmidden.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Kjøttbenmjøl: gjødsel - og jordforbedringseffekter.
Alhaji Jeng, N.H. Vagstad
Forfattere
Alhaji Jeng N.H. VagstadSammendrag
Kjøttbeinmjøl er et foredlet biprodukt fra slakterier og har i lang tid vært brukt som dyrefôr over hele verden. Men i de senere årene har utbruddet og spredning av kugalskap og den menneskelige varianten Creutzfeld-Jakobs syndromet vært forbundet med kjøttbeinmjøl særlig i Europa. Som følge av dette er bruk av kjøttbeinmjøl som fôr til dyr som blir til menneskeføde forbudt i Norge og EU. Karforsøk (2001) og markforsøk (2002), ved Jordforsk, sammenlignet kjøttbeinmjøl med mineralgjødsel med hensyn på avling. Kjøttbeinmjølmengder svarende 3,5-14 kg P og 6-20 kg N ble brukt i disse forsøkene. For å studere miljøeffekter ved bruk av kjøttbeinmjøl som gjødsel, ble jordsøyler av kjent volum gjødslet med varierende mengder N og P i form av kjøttbeinmjøl og vannet i lengre tid og sammenlignet med søyler som var gjødslet med mineral N og P. Konsentrasjonen av uorganisk P og N i drensvannet ble målt for å vurdere i hvilken grad disse representerer forurensningsfare. Resultatene fra disse forsøkene viste signifikant positive avlingsutslag ved gjødsling med kjøttbeinmjøl. Opptaket av fosfor- og nitrogen økte med økende tilførsel av kjøttbeinmjølet. Virkningsgrad av N på opptill 90 % av mineralgjødsel gjør at materialet må betraktes som meget verdifullt. På grunn av relativt sett svært høyt P/N forhold vil det skje en betydelig overdosering av P gjødslingen dersom kjøttbeinmjølet doseres etter vekstenes N behov. Er det derimot, P behovet som skal dekkes vil en måtte gi tilleggsnitrogen. Utfordringen er å dosere slik at vekstenes behov for begge næringsstoffer blir dekket i en arbeidsoperasjon.
Forfattere
Åge Arild Nyborg Eivind SolbakkenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
O. Janne KjønaasSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag