Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Abstract
Nye forsøk viser at norske sorter av engkvein, krypkvein og rødsvingel jamt over har grovere blad og mindre skuddtetthet, men langt bedre overvintringsevne enn importerte sorter av samme art. De norske sortene har derfor en naturlig plass i frøblandinger til golfbaner i høgereliggende områder. Til tross for lav prioritert og flere avbrudd i foredlingsarbeidet har det kommet en del norske grøntanleggssorter på markedet. Jamt over viser disse bedre overvintringsevne enn de importerte sortene. Golfbaner med årvisse overvintringsskader vil derfor kunne spare store beløp på å ta de norske sortene med i frøblandingene. Samtidig vil vi sterkt beklage at Graminor AS har valgt å avslutte all norsk foredling av gras til grøntanlegg.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ole Martin Bollandsås Hans Fredrik Hoen Anders LunnanAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ole Martin Bollandsås Hans Fredrik Hoen Anders LunnanAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ole Martin Bollandsås Hans Fredrik Hoen Anders LunnanAbstract
Beregninger av nullområdenes omfang er sentrale i prognoser på langsiktig avvirkningspotensial. Driftskostnadene er den viktigste faktoren i beregninger av dette omfanget. Vanligvis er det overenskomsten (Anon 1996) som brukes som grunnlag for å beregne driftskostnader. Overenskomsten dekker imidlertid ikke mekaniserte drifter. I den forrige undersøkelsen av nullområder i Norge (NIJOS / NORSKOG 1999) ble driftskostnadene beregnet ved at de ble nedjusterte der en vurderte mekaniserte drift som aktuelt. Resultatene i denne rapporten indikerer at denne framgangsmåten ga en overvurdering av driftskostnadene, og følgelig også en overvurdering av nullområdenes omfang. I en undersøkelse på 302 flater fant vi en overvurdering på i gjennomsnitt 61 kr/m3. Dette tallet varierte med hvordan skogbrukslederne vurderte konkurransen på entreprenørmarkedet, overvurderingen var størst i distrikter med stor konkurranse. Ved første øyekast virker 61 kr/m3 som et høyt og kanskje usannsynlig tall, men ved nærmere analyse kan vi finne rimelige forklaringer. For det første er mekanisert drift mulig på størstedelen av skogarealet og dette gir i seg selv lave kostnadstall, for det andre ser det ut til at drifter i vanskelig terreng systematisk blir priset for lavt i markedet. Dette resultatet betyr at nullområdene er betydelig mindre enn tidligere undersøkelser har kommet fram til. I forhold til vern av skog kan nullområdene spille en betydelig rolle ved at kostnadene knyttet til vernet kan reduseres hvis nullområdene inneholder miljøelementer det er interessant å verne. Denne undersøkelsen har for lite materiale til at en kan trekke vidtgående undersøkelser om miljøverdier i nullområder. Undersøkelsen viser imidlertid at miljøverdiene i nullområdene øker med økende avstand til vei. Dette er ikke en bonitetseffekt, men transportavstand i seg selv viser seg å være en signifikant variabel. Dette indikerer at nullområdene er interessante i vernesammenheng, men det trengs flere undersøkelser for å kunne si noe mer konkret om dette.
Abstract
Det er utviklet en DNA-metode basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metoden er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Abstract
Det er ikke registrert sammendrag
Abstract
I artikkelen "Brune nåler og skrot på barlind" i Gartneryrket nr. 13 i 2001, vart det nemnt at det i tillegg til soppane Pestalotiopsis sp. og Phomopsis sp. vart funne sporehus med sporar av ein sopp som på det tidspunktet ikkje var identifisert. Nye prøvar hausten 2003 av barlind (Taxus baccata) i parken ved Norges Landbrukshøgskole, syner at denne soppen framleis er til stades. Soppen er no identifisert til Cryptocline taxicola.
Authors
Helge Sjursen Arne Hermansen Elisa Gauslaa Ragnhild Nærstad Berit Nordskog Christer Magnusson Bonsak HammeraasAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Trond HaraldsenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag