Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Authors
Live Semb Vestgarden Petter Nilsen Gunnar AbrahamsenAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Anne Kjersti Bakken Olav Martin Synnes Sissel HansenAbstract
I felt- og potteforsøk og i ei undersøking i økologiske kløverenger testa ein om nitrogenfikseringa i symbiosen mellom raudkløver og Rhizobium-bakteriar var begrensa av tilgangen på Mo og/eller Co. Det var ingen teikn til at Mo-tilgangen var kritisk låg, medan nitrogenavlingane auka noko etter ekstra tilføring av Co. N- og Co-innhaldet i raudkløveren frå økologiske enger var også positivt korrelert. Det er imidlertid lite som tyder på at låg forsyning av Co er eit alvorleg problem i norsk engdyrking med tanke tenker på behovet til bakteriane som lever i lag med raudkløveren.
Authors
Mikkel Bakkegard Hans Jostein TandsætherAbstract
Hver vår tas det ut jordprøver fra mange av de viktigste jordbruksområdene i Norge for å måle innholdet av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Resultatene offentliggjøres for at bøndene skal kunne gjøre en siste korreksjon av gjødslingen om våren. I 2003 ble det anbefalt en økning i gjødslinga i 5 distrikter og normal gjødsling i 14 distrikter. Redusert gjødsling ble ikke anbefalt i noe distrikt. En forsøksserie med nitrogengjødsling viser stigende avling med stigende gjødsling opp til største gjødselmengde, 4,5 kg over anbefalt mengde. Denne forsøksserien viser likevel ingen økonomisk gevinst i å gjødsle mer enn det gjødslingsnormene (korrigert for nitrogenprognosene) tilsier til bygg. For hvete var det på noen felt lønnsomt å gjødsle over normgjødsling på grunn av ekstra proteinbetaling. Uten proteinbetalingen ville det ikke vært lønnsomt å gjødsle over normalgjødsling
Abstract
Mengd angrep av ulike ròtesoppar har vorte undersøkt på underutvikla (aborterte) og normalt utvikla søtkirsebærfrukter av 2 sortar (Van og Lapins) i 3 sesongar (1999-2001) i ei forsøksplanting. Fruktene vart hausta over ein periode på 4 - 7 veker og inkubert 7 dagar ved 20°C i vassmetta luft. Dei vanlegaste ròtesoppane var Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides og Botrytis cinerea. I middel av alle observasjonar dei 3 åra var det 51,9 % ròte på underutvikla frukter og 5,2 % på normalt utvikla frukter. I 24 av 25 forsøk var det signifikant meir ròte på underutvikla frukter enn på normalt utvikla frukter. Undersøkingar i to kommersielle søtkirsebærplantingar synte også at underutvikla frukter utvikla meir ròte enn normalt utvikla frukter (6,5 og 4,5 gonger så mykje). Kva tid fruktene aborterte varierte dei to åra dette vart undersøkt og det varierte mellom dei to sortane, men hovudaborteringa fann stad mellom 4 og 8 veker etter full blom. Meir ròte og raskare sjukdomsutvikling i underutvikla frukter tyder på at desse er meir mottakelege for ròtesoppar enn normalt utvikla frukter. Slike frukter kan difor vera ei potensiell smittekjelde for friske frukter i nærleiken.
Authors
Per Otto Flæte Erlend Ystrøm HaartveitAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Ole K. Hansen Ulrik Bräuner Nielsen Øyvind Meland Edvardsen Brynjar Skulason Jan-Ole SkageAbstract
In three Nordic field trials, 26 provenances of Abies lasiocarpa (Hook.) Nutt. and Abies lasiocarpa var. arizonica (Merriam) Lemmon were evaluated 3 yrs after establishment. The focus was on 16 traits important for adaptation, establishment and production of Christmas trees.For all three sites in Denmark, Norway and Iceland, survival ranged from 89 to 96%. Provenances showed statistically significant differences for all but two traits. For all traits there was significant interaction between provenance and site. Analysis of ecovalens showed that for most traits, only a limited number of provenances contributed substantially to the interaction. Therefore, a large proportion of the provenances showed a fairly consistent ranking across sites.The frequency of potential Christmas trees in the provenances ranged from 10 to 49%. Southern provenances from New Mexico and Arizona seemed to have the best potential for producing high-quality Christmas trees. The southern provenances added substantially to the interaction between provenance and site for budset, lammas growth and colour. When using multivariate statistical methods on all measured traits, the provenance clusters fitted neatly into six distinct geographical regions.
Authors
Tore SkrøppaAbstract
Det er ikke registrert sammendrag
Authors
Steinar Dragland Gunhild BørtnesAbstract
Dette er en oversikt over utviklingen i norsk økonomisk urteproduksjon fra 1992 til 2004. Den omfatter organisering, forskning og veiledning, og omtaler produksjon på friland og i veksthus. Foredlingsmetoder og ulike urteprodukt er omtalt, og i tillegg er det gitt opplysninger om aktuelle salgsopplegg. Oversikten har også et kapittel om framtidsmuligheter i norsk urteproduksjon.
Abstract
En første norske prototype av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online (PVO) ble utvikla for sprøyting mot frøugras i bygg. Denne prototypen ble prøvd i sju forsøksringer i 2003. I gjennomsnitt var det forventa utslag på ugraset ved sprøyting etter ulike effektkrav i PVO. Det var minimale forskjeller mellom billigste og nest billigste løsning innenfor hvert effektkrav. I gjennomsnitt var det avlingsøkning i alle sprøyta ledd, men ingen tydelige forskjeller mellom ulike effektkrav. Det var stor forskjell mellom felt, spesielt for avlingsutslag, men også for ugrasvirkningen. I noen få tilfeller var det betydelig dårligere oppnådd effekt enn systemet estimerte. Ut fra forsøkene var medium effektkrav det mest realistiske alternativet. Forbruket av ugrasmidler for dette effektkravet ble redusert med i gjennomsnitt 39% i forhold til sprøyting med ett preparat med normaldose. Det er planer om å justere systemet for bygg og å utvide PVO til også å omfatte vårhvete, havre og høsthvete.
Authors
Trygve S. Aamlid Bjørn Molteberg Arne TronsmoAbstract
Forsøk på Hallikngdal golfbane i 2003-2004 viste at de norske enkgveinsortene "Nor" og "Leirin", den norske krypkveinsorten "Nordlys" (i artikkelen kalt "Norgreen") og de norske rødsvingelsortene "Frigg" og "Klett" hadde langt bedre overvintring enn utenlandske sorter innafor de samme artene. På Landvik ved Grimstad ble "Nordlys" langt mindre angrepet av overvintrsingssopp enn den amerikanske krypkveinblandinga "Cato" + "Providence". En generall ulempe med de norske sortene, særlig i rødsvingel, er at de mister fargen og gpår i kvile forholdsvis tidlig om høsten. Dette har imidlertid liten betydning sammenliknet med de store innsparingene ved at golfbanene kan åpne tidligere og unngå renovering av greenene om våren. Den god overvintringsevnen til engkveinsorten "Nor" bekreftes av forsøk ved Settler"s Bay Golf Club i Alaska.