Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Skade av jordbærsnutebille ble simulert ved å klippe av knopper i ulike jordbærsorter og plantekvaliteter i Sverige, Norge, Finland og Tyskland. Fire skadenivåer ble prøvd ut: 0, 10-15, 20-30 og 40-50% av knoppene fjernet. Det var stor variasjon i hvordan dette påvirket avling og bærstørrelse, men som hovedregel ble avlingen mindre selv ved avklipping av så lite som ti prosent av knoppene. I lignende forsøk i USA og Storbritannia har jordbærplanter vist større evne til å kompensere for moderate knopptap (ved å øke bærstørrelse på gjenværende bær og/eller la flere knopper få utvikle seg). I forsøkene som rapporteres her, så vi lite eller ingenting til en økning i bærstørrelsen etter å ha fjernet knopper. En evt utvikling av flere knopper vil gi senere modne bær som ikke ble registrert (høsting avsluttet). Resultatene fra de to norske forsøkene (tredje års Zephyr og første års Honeoye) pluss ett nyere (førsteårs Korona) er også presentert i Trandem et al: "Strawberry blossom weevil - recent research in Norway" i IOBC Bull vol.27(4) 2004.
Forfattere
Arnfinn NesSammendrag
Åtte jordbærsortar har vore prøvde i forsøk ved Planteforsøk Kise i to år. Dei fleste hadde ein eller fleire svake eigenskapar og vert vraka etter prøvinga. Sortane "Florence" og "Frida" vil verta prøvde vidare. "Florence" er svært sein - om lag ti dagar etter "Korona" - med store bær og stor avling. Planta er bra sterk mot skadegjerarar og bæra har bra kvalitet. "Frida" er ein heilt ny sort som enno er lite prøvd. Sorten modnar fire - fem dagar etter "Korona". Planta er svært frisk, bæra har god farge, er store og har god smak. "Frida" skal difor prøvast vidare både i forsøk og praktisk dyrking.
Sammendrag
Jordbærsvartflekk er en farlig sykdom på jordbær. Den er forårsaket av soppen Colletotrichum acutatum. Angrep av sykdommen viser seg ved først brune, senere mere svarte, noe nedsenkede runde flekker på bærene. Etter hvert som flekkene vokser i størrelse kan de omfatte det meste av bæret, som til slutt kan råtne fullstendig. I råteflekkene på bærene dannes det en karakteristisk oransje væske med sporer. Soppen danner mørke, nedsunkne flekker på blad, bladstilker, blomsterstilker og utløpere. Skaden kan forveksles med angrep av gråskimmel. Det kan også dannes en rødbrun, fast råte i rotsokken. Som regel begynner råten på en side nær basis av en bladstilk og brer seg ut i V-form. Hele planta kan visne. Mulighet for å redusere kostnadene ved fornying av enga.
Forfattere
Steinar Dragland Ruth Mordal Svein SolbergSammendrag
Ulike plasttyper (PE svart, PE brun og LDPE hvit), vevd fibermatte (Uco Polyfiber, svart) og papirduk (Gropex, grå) ble undersøkt som jorddekke i flerårige urter som isop (Hyssopus officinalis), sitronmelisse (Melissa officinalis), kryddertimian (Thymus vulgaris) og purpursolhatt (Echinacea purpurea). Overvintring, avling, plantenes innhold av N, P, K, jordtemperatur og jordas innhold av mineral-N ble undersøkt. Undersøkelsen gir grunnlag for å anbefale bruk av svart eller brun plast til slike kulturer. Dette under forutsetning at plastrestene kan resirkuleres på tilfredsstillende måte. Papirduk gir ikke samme avling som mørk plast, og har dessuten for dårlig holdbarhet i felt. Vevd fibermatte fungerer bra, men faller dyrere enn plast i innkjøp uten at avling og overvintring bedres. Et reelt alternativ til mørk plast kan være nedbrytbare materialer basert på maisstivelse eller andre organiske stoffer. For å få maksimal varmeinnstråling, er det et poeng at mate- 10 S. Dragland, R. Mordal og S.Ø. Solberg / Grønn kunnskap 7 (18) Grønn kunnskap 2003 rialene er mørke. Mørke materialer gir en økning i jordtemperatur i løpet av sommeren og økt innhold av plantetilgjengelig nitrogen i jorda. Også urtenes innhold av kalium var klart høyest ved bruk av mørkt dekkemateriale i denne undersøkelsen.
Forfattere
O. NordalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordundersøkelser for å studere bevaringsforholdene i fredete kulturlag er gjennomført i tilknytning til de arkeologiske utgravingene på Kaupang. Det er foretatt en vurdering av konsekvensene av ulike typer av jordbruksdrift på nedbrytingen av arkeologiske gjenstander i jorda og det er fremmet forslag til framtidig driftsopplegg på områdene og om oppfølgende undersøkelser for å studere langsiktige virkinger av jordbruksdrift på bevaringstilstanden i kulturlagene i jorda. Resultatene fra dette forprosjektet kan nyttes som basis i et "case study" av nedbryting av arkeologiske funn i kulturlag, med Kaupang som et vel egnet studieområde
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Soppar innan slekta Kabatina har i mange år ført til daude nåler og skot på tuja, einer og sypress i Noreg. I 2002 vart denne soppen også registrert på skadde nåler av nobeledelgran.
Sammendrag
Tre års forsøk med tilførsel av tre ulike mengder steinmjøl (pegmatittslam eller "Altagro") eller husholdning/hageavfallskompst i et økologisk planteproduksjonssystem viste ingen virkning på avling eller kvalitet av potet eller gulrot. Ettervirkningen på avling og kjemisk innhold i bygg var også liten, men kaliuminnholdet i bygghalmen viste likevel litt større respons til økende mengder kalium i kompost enn til økende mengder kalium i steinmjøl. Lettleire som i utgangspunktet har middels kaliumreserve (K-HNO3 mellom 50 og 100) ser ut til å tåle betydelige kaliumunderskudd over flere år uten at det går ut over avling eller produktkvalitet i økologisk landbruk.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag