Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Bjørn Molteberg Trond Henriksen Jan TangsveenSammendrag
Gjennom "tilskudd til endret jordarbeiding" har myndighetene stimulert kraftig til økt dyrking av fangvekster som et tiltak for å redusere N-avrenning fra landbruksareal til vassdrag og sårbare sjøområder (EU"s nitratdirektiv). Dette gir et betydelig behov for informasjon om bruk av fangvekster samt behov for ny kunnskap på fagområdet. Prosjektet "Bruk av fangvekster i kornomløp" ble gjennomført for å møte disse utfordringene. I prosjektet har vi undersøkt hvordan valg av såmengde, såmåte og såtid påvirker etablering og vekst av grasarter og -sorter, dyrket som fangvekst i ulike kornarter. Vi har undersøkt i hvilken grad fangvekstene påvirker kornavlingene og -kvaliteten. Vi har også undersøkt hvor stort N-opptak fangvekstene har om høsten og hvor mye N som er igjen i plantene når våren kommer, samt innhold av uorganisk N i jorda. Organisatorisk ble prosjektet delt i tre: 1) Ny kunnskap om praktisk bruk av fangvekster i korn, herunder arter, sorter og dyrkingspraksis (to serier vanlige feltforsøk, henholdsvis 33 og 17 felt ble anlagt). 2) Demonstrere og informere om dyrkingspraksis for fangvekster som kan gi en redusert N-avrenning fra kornareal (to serier med demonstrasjon-/ storskalafelt, henholdsvis 9 og 36 felt ble anlagt). 3) Pilotforsøk vedrørende vintertap av N og P fra fangvekster under norske klimaforhold. I alt har 3 kornarter (vårkorn), 12 forskjellige fangvekster og en underkulturblanding, 2 ulike såmengder, 2 ulike såmetoder og 2 ulike såtider vært testet i forsøk. Bruk av fangvekster reduserte kornavlingene med 0-12 %. Raigras, og spesielt italiensk raigras, konkurrerte hardere med kornet enn hundegras, timotei og engsvingel. Avlingsreduksjonen var størst i hvete og 2-radsbygg, og minst i 6-radsbygg og havre. Tidlig såing av fangvekstene gav større avlingsreduksjon i korn enn sein såing. Såmengden og såmåten hadde mindre betydning for kornavlingene. Bruk av fangvekster reduserte kornets proteininnhold med 0,1-0,4 prosentenheter, men påvirket ikke Hl-vekt, 1000-kornvekt og vannprosent ved høsting. Når det gjelder tilslaget av fangvekstene, var dette avhengig av værforholdene i etableringsfasen på våren og etter tresking om høsten, men det ble også i stor grad påvirket av dyrkingstekniske forhold som valg av art og sort av både korn og fangvekster, såmengde og såtid. Såmåte for fangvekstene hadde liten betydning for tilslaget i disse forsøkene. Godt etablerte fangvekstbestand av raigras tok opp 2,5-3,5 kg N pr. daa i løpet av vekstsesongen, mens de tradisjonelle slåttegrasa timotei, hundegras og engsvingel tok opp 1,5-2,5 kg N. Bruk av fangvekster reduserte jordas innhold av uorganisk N fra midt på sommeren og frem til oktober. Gjennom vinteren ble 20-30 % av oppsamlet N borte fra fangvekstplantene, - mest fra raigrassortene. Om våren var det likevel 2-2,5 kg N/daa i graset. Et godt voksende plantebestand av fangvekster er derfor et effektivt miljøtiltak for å redusere risiko for N-avrenning fra kornareal. Visuell vurdering av fangvekstbestandet om høsten viste nær sammenheng med målt opptak av N. I praksis er dette en rask og god nok metode for bedømmelse av grasets evne til å ta opp N om "inspektøren" har noe erfaring. Såing av fangvekster i bygg samtidig og gjerne i blanding med kornet om våren, gir oftest en sikker og god etablering og en moderat avlingsnedgang. Sorten "Fredrik" italiensk raigras er svært aktuell. Såmengde på 0,5-0,8 kg frø/daa og en avslutning av fangveksten våren etter med pløying kan anbefales. En må imidlertid være nøye med pløyingen slik at fangvekstene blir godt nedmoldet.
Sammendrag
Bruk av slamkompost i produksjon av trær.
Sammendrag
I dette prosjektet er det utarbeidet et forslag til mal for brukerveiledninger for avfallsbaserte gjødselvarer, samt foreslått hvordan et system av slike brukerveiledninger bør bygges opp. Denne rapporten inneholder også to brukerveiledninger hvor den foreslåtte malen er benyttet.
Forfattere
Mauritz Åssveen Håkon Linnerud Oddvar Bjerke Jan Bjørn KvammeSammendrag
Sammendrag for sortsforsøkene i bygg og havre for 2003, og sammendrag over år for Sør-Vestlandet
Forfattere
Vidar Selås Olav Hogstad Sverre Kobro Trond RafossSammendrag
Cyclic outbreaks of forest moth pest species have long remained a puzzle for foresters and ecologists. This paper presents time-series exhibiting a strong negative relationship between sunspot numbers and population indices of autumnal and winter moths, both in a mountain birch forest in central Norway and in a mixed lowland forest in southern Norway. In the latter area, also the population level of a moth species feeding entirely on lichens was negatively related to sunspot numbers. Low sunspot activity leads to a thinner ozone layer and thus higher surface ultraviolet (UV)-B radiation. As winter moth larvae prefer leaves subjected to enhanced UV-B radiation, we suggest that the causal relationship between sunspots and moths is that the metabolic costs of producing UV-B-protective pigments during periods of low sunspot activity reduce trees" and lichens" resistance to herbivores, and thus increase the survival of moth larvae. Higher peak densities of moth cycles in mountain forests could be explained by the general higher UV-B radiation at higher altitudes.
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ole Martin Eklo Eirik Romstad Haldor FykseSammendrag
The Heiabekken watershed is located in the south- eastern part of Norway in Østfold County on the eastern side of Oslofjord. The agricultural stream Heiabekken is the only stream from the watershed and flows into Kurefjord a small part of Oslofjord. Water samples collected downstream Heiabekken are monitored for pesticides and nutrients. Totally three years of practical experience has been gained from using EIQ index to choose least harmful pesticides in cabbage and potatoes. During 3 years of field experiments (seasons) 8 plots in potatoes and 8 plots in cabbage among farmers in the watershed was used to the test the effects of BMP. To reduce the frequency and doses of pesticides even more, principles for Integrated Pest Management (IPM) have been used. The effectiveness of Best Management Practice or reduction of possible impacts on health and environment has been measured as the difference between EIQ-values for conventional practice and BMP-practice as a reduction of the EIQ value. The economic output has been calculated and compared for the different strategies used in the field plots.
Forfattere
Tore SkrøppaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Odd Magne HarstadSammendrag
I ei studie ved Planteforsk Kvithamar vart *Bohatyr" erter hausta som grønnfôr ved tre ulike utvilingstrinn, tilsvarande 65, 73 og 79 på BBCH-skalaen. Endringar i kjemisk samansetjing og nedbrytingskarakteristikkar av protein, stive og fiber (NDF) i vom er undersøkt. Det kan på grunnlag av denne studien sjå ut til at ein ikkje bør hauste erter i reinbestand som grønnfôr, før mesteparten av skolmane er fullt utvikla dersom ein ønskjer å oppnå maksimal avling og næringsverdi. Dersom erter vert dyrka i lag med korn, kan imidlertid optimalt haustetidspunkt vere eit anna. Dei endelege konklusjonane frå denne studien som også omfatta bygg, havre og "Julia" erter, vil difor ikkje verte trekte før ein har analysert alle data.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag