Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Trond Hofsvang Heidi Heggen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Intergert plantevern går ut på å kombinere flere ulike bekjempelsestiltak for å redusere bruken av kjemiske plantevernmidler. For å kunne utføre integrert bekjempelse, må man vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan de lever og hvilke tiltak som er aktuelle. I boka finnes nærmere beskrivelse av vanlige ugras, skadedyr og sjukdommer i planteskoler og grøntanlegg.
Sammendrag
Boka Plantevern i grøntanlegg – integrert bekjempelsehører med i en serie om integrert plantevern i forskjellige kulturer. Bøkene er ment som en del av pensum til autorisasjonskurset i handtering og bruk av plantevernmidler. Et mål er å hjelpe plantedyrkeren og gartneren med å utføre en integrert bekjempelse av skadegjørere. Integrert plantevern går ut på å kombinere flere forskjellige bekjempelsestiltak, slik at bruken av kjemiske midler blir minst mulig. Samtidig bør resultatet kvalitetsmessig, innenfor en økonomisk forsvarlig ramme, bli best mulig. For plantekulturene som er beskrevet i de andre bøkene i denne serien, er retningslinjer for integrert plantevern utarbeidet i tråd med Landbruksdepartementets Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plante vernmidler (1998–2002). Integrert plantevern i grøntanlegg er fore løpig et nytt begrep i Norge, men etter hvert som det blir innarbeidet, vil det også kunne komme retningslinjer for integrert plantevern i grøntanlegg. Disse vil danne grunnlaget for en merkeordning som for eksempel planteskoler og anleggsgartnere kan bruke i sin markedsføring. Den som skal kunne utføre integrert bekjempelse, må vite hvordan skadegjørerne ser ut, hvordan deres biologi er og hvilke tiltak som er aktuelle. Denne boka viser frem sentrale skadegjørere i grøntanlegg og planteskoler. Ved omtale av kjemiske plantevernmidler har vi valgt ikke å bruke navn på midlene, fordi slike opplysninger forandrer seg over tid.
Forfattere
Per Holm Nygaard Odd Egil StabbetorpSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eivind Vangdal Gunnhild JåstadSammendrag
Larvene av plommeveps gneg seg inn i karten som får mørke lett synlege hol. Karten fell av tidleg på sommaren, og herjing av plommeveps kan vera årsak til kartfall og dårleg avling. Det er store variasjonar frå år til år, og mellom sortane. Sortar som blømer ekstra tidleg eller seint, skal vera mindre utsette for åtak. Eit lite åtak av plommeveps kan føra til høveleg tynning. For å vurdera mengda av plommeveps, kan ein hengja opp kvite limfeller. Ei sprøyting rett etter bløming med Basudin har god verknad mot plommeveps.
Forfattere
Stein Harald Hjeltnes Lars NornesSammendrag
Pollen germination of the cultivars Avalon, Excalibur, Reeves, Jubileum and Reine Claude Souffriau is tabulated along with results from pollination of these cultivars.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Effekt av ulike typer jordarbeiding på populasjonsdynamikk til meldestokk, kvassdå, balderbrå og stivdylle ble presentert. Antall planter, frøproduksjon og frøbanken i jorda ble registrert og brukt til utvikling av populasjonsdynamiske modeller for enkeltartene.
Forfattere
N. Sæther H. Sickel Ann Norderhaug O. VangenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In Norway, fungicides are applied up to 5-6 times per season against gray mold (Botrytis cinerea) in June bearing strawberries (Fragaria × ananassa) during the flowering period. In Ohio, a logistic model was developed to forecast infections of B. cinerea in strawberry flowers (1). A warning system based on the Ohio model for 25% flower infection was tested in strawberry fields in southern Norway over three years (cultivars Korona, Senga Sengana and Polka). Weather stations were stationed in each field. Standard fungicide treatments (calender spraying with 5-7 days spray intervals) were carried out with cyprodinil + fludioxinil (product: Switch), fenhexamid (product: Teldor), or tolylfluanid (Euparen M). If infection periods occurred during flowering, cyprodinil + fludioxinil were applied within 48 h. A mean of 2.6 (1 to 4) sprays were carried out based on infection predictions vs. 3.8 (2 to 4) in the standard spray schedule. Unsprayed, standard application, and spraying after infection resulted in the following percentage of fruits with gray mold (minimum and maximum in parentheses): 29.4 (6.6 to 69.9), 5.1 (0.4 to 18.3), and 9.2 (0.3 to 27.3), respectively. Only in one of eight instances did spraying after infection give significantly more (P = 0.0001) fruits with gray mold than the standard spray schedule.
Forfattere
Nils Lexerød Tron EidSammendrag
Hovedmålsettingen med det foreliggende arbeidet har vært å kvantifisere potensielt areal for selektive hogster i barskog i Norge. Kvantifiseringen er gjort med utgangspunkt i en indeks som beskriver et areals egnethet for selektive hogster. Indeksen rangerer ulike arealer i forhold til hverandre basert på objektivt registrerte størrelser som beskriver diameterspredning, tilvekstpotensial, stabilitet og foryngelsesforhold. Med egnethet menes det biologiske utgangspunktet for at selektive hogster skal bli vellykket. At indeksen klassifiserer et skogareal som biologisk egnet for selektive hogster betyr nødvendigvis ikke at selektiv hogst er den mest lønnsomme behandlingen av arealet. Hvilken hogstform som til en hver tid er den økonomisk optimale vil en bare kunne få svar på gjennom kalkyler der en i tillegg til de biologiske forutsetningene tar hensyn til blant annet tømmerpris og kostnader knyttet til drift, skogkultur og kapital. Indeksen tar ikke hensyn til hvordan lokale faktorer som driftsforhold, klima, topografi, omkringstående skog og beitepress fra hjortedyr påvirker egnetheten for selektive hogster. Anslagene for potensielt areal er derfor bruttotall, og det må regnes med fratrekk i potensielt egnede arealer på grunn av slike lokale forhold. Landsskogtakseringens permanente prøveflater ble benyttet for å kvantifisere andelen av det produktive barskogarealet i hogstklasse III-V som egner seg for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på arealer med lauv- og blandingsskog, samt på arealer som ble ansett som driftsteknisk umulige med hjulgående kjøretøy. Det resterende arealet ble, med utgangspunkt i beregnede indeksverdier, klassifisert i kategoriene egnet, sannsynligvis egnet, sannsynligvis ikke egnet og ikke egnet for selektive hogster. Selektive hogster ble ikke vurdert som aktuell behandling på 60,3 % av det analyserte arealet. Tilsvarende tall for Hedmark og Oppland var henholdsvis 45,8 og 56,2 %. Totalt ble 6,2 % og 9,5 % av arealet i hogstklasse III-V klassifisert som henholdsvis egnet og sannsynligvis egnet for selektive hogster. For Hedmark og Oppland ble henholdsvis 4,1 og 6,2 % klassifisert som egnet, mens henholdsvis 11,5 % og 13,8 % ble vurdert som sannsynligvis egnet.
Forfattere
Bonsak HammeraasSammendrag
Kort beskrivelse om de enkelte nematodene og skade, samt illustrasjon med bilder.