Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne A. Steensohn Åge Susort Magne HeddanSammendrag
I middel for to forsøk har et opplegg med innblanding av rødkløver ved såing og enten frøavl av rødkløver eller grønngjødsling i første engår ikke øket frøavlingene av timotei eller engsvingel i andre engår. Den foreløpige erfaringen er derfor at rødkløveren er for varig som mellomvekst i et opplegg med økoloigsk grasfrøavl. Dersom innblanding av rødkløver skal være aktuelt, må gras og kløver sås i annenhver labb, slik at en får mulighet til å fjerne rødkløveren ved radrensing eller seksjonsfresing om våren i andre engår.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 2002 ut fem avkomforsøk med engelmannsgran fra Kaupanger skogfrøplantasje i indre Sogn. Dette er avkom fra 16 utvalgte mødrekloner etter fri bestøvning i 1998. Det er imidlertid liten interesse for engelmannsgran i skogbruket, men noen juletredyrkere ønsker engelmannsgran fordi den er forholdsvis blå, symmetrisk og slank. Juletredyrkere på Vestlandet har også god erfaring med planter fra Kaupanger skogfrøplantasje, og derfor har blant annet Vestnorsk Pyntegrøntlag vært pådriver for å få i gang avkomtesting av kloner i denne plantasjen. Avkom etter alle mødreklonene etablerte seg meget godt i alle fem forsøkene. Det beste avkom har vekst over dobbelt så godt som det dårligste avkom. Dette kan sannsynligvis forklares med innkryssing (hybrider) av sitkagran, hvor avkommet vokser bedre enn foreldra. Dette vekstfenomenet kalles hetorosis.
Forfattere
Jan-Ole Skage Åge ØstgårdSammendrag
Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) i Bergen plantet våren 2001 ut fire forsøk med 18 provenienser av nordmannsedelgran, tyrkeredelgran og trojaneredelgran. Planter av nordmannsedelgran etablerte seg godt, mens planter av tyrkeredelgran og trojaneredelgran etablerte seg ikke tilfredsstillende. Provenienser fra Danmark, Tyrkia og Frankrike etablerte seg noe bedre enn provenienser fra Georgia. Tyrkeredelgran og trojaneredelgran hadde sammen med provenienser av nordmannsedelgran fra Georgia og Frankrike størst høydevekst. Provenienser fra Ambrolauri og Beshumi vokste godt, mens provenienser fra Borshomi (Borjomi) vokste noe mindre. Provenienser fra Tyrkia og Danmark hadde i gjennomsnitt minst høydevekst
Sammendrag
Ved etablering av økologisk timoteifrøeng på bruk uten tilgang på husdyrgjødsel anbefales å blande enten aleksandrinerkløver (ca 300 g/daa) eller jordkløver (ca 1 kg/daa) sammen timoteifrøet (ca 400 g/daa) før såing i hver labb. Etter å ha konkurrert med flerårige kløver og frøugras i etableringsfasen vil disse ettårige kløverartene gå ut om vinteren og overlate plassen til timoteien om våren i første engår. Summert over to engår har begge disse belgvekstene gitt 16% større timoteifrøavling enn i kontrolleddet der det bare ble sådd timotei. Avlingsgevinsten var størst i første engår. I andre engår har de største timoteifrøavlingene blitt oppnådd på ruter der timtotei ble sådd sammen med sneglebelg. Muligheten for bruke sneglebelg i et opplegg med fôreng eller grønngjødslingseng i første engår og timoteifrøeng i andre engår bør undersøkes nærmere. For engsvingel har de største frøavlingene over to år blitt oppnådd på kontrollruter uten isåing av belgvekst. Dette viser at økologiske engsvingelfrøavlere i større grad enn økologiske timoteifrøavlere er avhengig av husdyrgjødsel i omløpet.
Forfattere
Geir Wæhler GustavsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge Bonesmo Anne Kjersti Bakken Kristin KaspersenSammendrag
We have developed an image analysis system for mapping white clover pastures. The information from digital colour photographs is processed by a software, Trifolium.exe, specially designed for the purpose. The software estimates the coverage of clover, weeds and bare ground, and the unidentified rest of the total area is regarded as covered by grass. To evaluate the reliability of the estimates of clover content the clover on paper out-prints of non-processed images were marked manually and analysed by a photo scanner and a commercially available software. The outputs from Trifolium.exe and the estimates from scanned manual markings were highly correlated (r2= 0.81). A sensitivity test was conducted to quantify the impact of changes of six user-adjustable parameters of Trifolium.exe. The software output of clover coverage was sensitive for changes in three of them, soil coverage for changes in one of them, and weed coverage for changes in all of them. The fact that the digital image acquisition and analysis produce nearly continuous and exactly positioned data, implies further that it is a very appropriate tool for analyses of spatial dynamics in grass-clover pastures.
Sammendrag
Since 1993, Norwegian governmental subsidies have been applied to preserve valuable semi-natural grasslands in Norway. After 8 years of management and payments, the effects of the subsidies were investigated in the county of Nord-Trøndelag. The intention of the subsidies, to secure both open landscapes and biodiversity, was not obtained due to a general lack of knowledge of ecology and biodiversity at all levels. This clearly demonstrates the importance of knowledge and information exchange between scientists, authorities, politicians and farmers to secure maintenance of the most valuable semi-natural grasslands. In addition, transdisciplinary research and exchange of knowledge between archaeologists, historians and ecologists are necessary to preserve the most valuable cultural landscapes with regard to both biodiversity and cultural monuments. This study was presented at the EGF meeting 21-24 June 2004, Luzern, Switzerland.
Forfattere
Tove M. Østensvik Kaj Bo VeierstedSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Light inhibits sporulation of Bremia lactucae, and is a component of models for lettuce downy mildew infection periods, but specific intensities and wavelengths involved are poorly understood. We evaluated environmental data and model performance in Norway for two systems, PlantPlus (PP) and Modell-Analys (MA), which are based on a model developed in California. Disease was detected following forecasts issued by both models in 5 of 8 fields. However, forecasted infection periods were not always followed by disease occurrence. Both PP and MA usually called for fewer fungicide applications than a calendar schedule of sprays at 10-day intervals, with no difference in disease suppression among treatments. Date of initial disease varied widely among sites, and may be related, in part, to light intensity and quality at Nordic latitudes, which differ substantially from those of California. Results of subsequent studies on light effects on B. lactucae will be reported.
Forfattere
Jørn Høberg Dordi Kjersti Mogstad Eva Narten HøbergSammendrag
Denne rapporten sammenstiller den satsing som er gjort innen utvikling av birøkt i Nordland. I praksis omfatter dette alle tiltak som er iverksatt fra 1996 til 2002. I evalueringsrapporten er det i henhold til oppdragsbeskrivelse fra SND, lagt spesiellt vekt på de tiltak som er finansiert ved hjelp av midler tildelt over BU-ordningen. Nordland har ca. 130 medlemmer i Norges birøkterlag (NBL) og anslagsvis 140 bigårder totalt. Disse har i overkant av 800 bikuber og er i all hovedsak etablert i løpet av de siste åtte år som et resultat av en effektiv kursvirksomhet. Det er stor spredning i oppnådd resultat mellom birøktere, og honningutbyttet ligger så langt på et årlig gjennomsnitt per kube på ca. 13 kg. Erfaringene er basert på for få år til at resultatene kan oppfattes som representative for honningutbytte i Nordland. Enkelte birøktere har meget gode resultater, men det trengs flere år for å utvikle erfaring, kompetanse og driftstilpassinger slik at flere kan utvide virksomheten fra hobby til næring. Når dette er oppnådd, kan det være et realistisk anslag å regne med et årlig gjennomsnittlig honningutbytte på 25 kg per kube. Lønnsomhetskalkyler viser at det oppnås tilnærmet samme driftsoverskudd (ca. 100.000,-) ved et produksjonsomfang på 60 kuber ved småskala omsetning som ved 250 kuber ved levering til HC. Det er viktig å være klar over merarbeidet som kreves ved småskala omsetning.