Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
LFR og Bioforsk har gått sammen om å etablere et felles prosjekt med navnet ”Fagforum potet”. Målet er å sikre en markedstilpasset, norsk kvalitetsproduksjon av poteter gjennom å etablere og utvikle et effektivt og samlende kontaktledd for all potetfaglig aktivitet i Norge.
Sammendrag
Gårdstunet er en blanding av næringsdrift, bosted og lekeplass - aktiviteter som vanskelig lar seg forene. Å planlegge et vakkert, funksjonelt og trygt tun til glede for alle brukerne og brukssituasjoner kan by på en rekke utfordringer. Et mål å sikte mot kan være et gardstun som gir rom for flerbruk og tradisjon, med minst mulig konflikter mellom de ulike funksjonene.
Forfattere
Lars Sekse Janez HribarSammendrag
Innhald av vatn, totalfeitt og feittsyre-samansetjing vart undersøkt i kirsebærsteinar dyrka i Slovenia (16 prøvar) og olje i Noreg (5 prøvar). Slovenske kjernar inneheldt frå 7.3 til 19.9 % vatn og frå 14.6 til 47.2 % olje. Dominerande feittsyrer i slovensk materiale var (minkande prosentdel): linoleic-, palmitic-, stearic-, arachidic- og linoleic-syre, og i norsk materiale linoleic-, oleic-, palmitic-, stearic- og arachidic-syre tilsvarande. Gjennomgåande hadde norske kirsebærsortar meir umetta feittsyrer samanlikna med dei same sortane dyrka i Slovenia.
Forfattere
Eivind Vangdal Rune Slimestad Lars SekseSammendrag
I mørke søtkirsebær er antocyanar dei dominerande fenoliske sambindingane. I kultivarar med ljos saft er neoklorogen- og coumarylquinicsyre dei fenoliske sambindingane som det er mest av. Dei viktigaste antocyanane i søtkirsebær er cyanidin-3-rutinoside og cyanidin-3-glucoside. I tillegg fann ein peonidine-3-rutinoside og pelargonidine-3-rutinoside i søtkirsebær med mørkfarga saft. Det var store skilnader mellom kultivarane. Det var 17 gonger så mykje fenolar i kultivaren med høgast innhald i høve til kultivaren med minst fenolar. Ein fann årlege variasjonar, men kultivarar med høgt innhald eitt år, var og mellom dei med høgt innhald eit anna år. Innhaldet av fenolar auka fram mot mogninga, medan det ikkje var signifikante endringar i innhaldet av fenoliske syrer. Fram mot mogninga dannar det seg ofte kutikulære frakturar (mikrosprekker) i fruktskalet hjå søtkirsebær. Frukter med mange kutikulære frakturar hadde høgare innhald av fenolar. Dette kan indikera at fenolane er ein del av dei naturlege forsvarsmekanismane fruktene har mot åtaak av rôtesoppar.
Forfattere
Gerhard Weiss Suzanne Martin Anne Matilainen Birger Vennesland Carmen Nastase Erlend Nybakk Laura BouriaudSammendrag
The article investigates innovation processes in the field of recreational services of forests. It takes a close look on innovation cases from five European countries with different institutional backgrounds in terms of forest ownership and access rights to forest land. The analysis first of all shows that forest related recreation services are developed in different institutional conditions and on public as well as private land. Financing is provided from public and private sources. Ideas may come from within and outside the forestry sector, however, impulses from outside seems to be of primary importance. In sum it can be said that both public and private spheres have important roles in providing natural, financial and human resources and usually a network of public and private actors are involved in innovation processes. Of particular importance are cross-sectoral interactions between forestry and tourism. A greater institutional support is needed for the development of forest related recreation services as the field is at the beginning of its development. Support should focus on providing ideas and financial resources for product development and on facilitating cross-sectoral interaction between forestry and tourism actors. A particular need is seen to develop models for durable interaction between land-owners and tourism operators on a regional scale.
Forfattere
Ingrid Bay-Larsen Ronald Bjøru Svein Eilertsen Gunn Elin FedreheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans OvergaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Norge ble 8 flater intensivt overvåket i 2005 for å følge utviklingen av skogøkosystemet. Disse flatene inngår i det nasjonale «Overvåkingsprogram for skogskader», og er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater i 37 land med til sammen 800 flater. Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med verdifulle tidsserier som kan beskrive endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Resultater fra overvåkingen i 2005 presenteres i denne rapporten. Trærnes kronetetthet avtok betydelig på de fleste av flatene i 2005. Kronefargen ble derimot bedre på alle unntatt en flate. Dette samsvarer også med observasjoner på skogoppsynets og på landsrepresentative Level 1 flater. […]
Forfattere
Christian Guido Bruckner Rahul Bahulikar Peter, G. KrothSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag