Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Sammen med Sogn og Fjordane og Oppland ble Aust-Agder valgt ut som prøvefylke i forbindelse med Norsk genressurssenter sin registrering av engvekster i gamle enger. I Aust Agder er totalt 33 områder (av 40 undersøkte) valgt ut og beskrevet med tanke på beliggenhet, landskapskontekst, historie, skjøtsel, vegetasjonstype og artsmangfold. I tillegg er det gitt en samlet vurdering for hvert område.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunhild Rønning Harald BratliSammendrag
Kartlegging av biologisk mangfold er foretatt i Grong kommune. Til sammen 74 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 19 ulike naturtyper. Flest lokaliteter ble registrert i naturtypene kystgranskog, større elveører, rikmyr, rik edellauvskog og gråor-heggeskog. Lokalitetenes verdi er vurdert. Til sammen 19 lokaliteter ble gitt verdien svært viktig, mens 31 ble gitt verdien viktig og 24 ble gitt lokal verdi. En høg andel lokaliteter med kystgranskog ble vurdert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede og sjeldne arter er også gitt.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen B. Paulsrud Roar LinjordetSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Anne Kjersti Bakken Odd Magne HarstadSammendrag
Heilgrøde av erter vart hausta ved full blomstring (H1), når 30% av skolmane hadde nådd full storleik (H3) og når dei fleste skolmane var fullt utvikla (H3), tilsvarande utviklingstrinn 65, 73 og 79 på BBCH-skalaen. Tørrstoffavlinga auka frå 294 til 492 kg per daa, og andelen ertefrø frå 0 til 36% frå H1 til H3. Råproteininnhaldet var relativt lågt (118, 149 og 144 g per kg TS). Sjølv om by-pass fraksjonen av proteinet minka med stigande utviklingstrinn, var proteinverdien truleg høgast ved H3 på grunn av meir tilgjengeleg energi til mikrobiell syntese som fylgje av høgare nedbrytingsgrad av NDF samanlikna med tidlegare utviklingsstadium. Resultata frå denne studien indikerar at ein ikkje bør hauste reinbestand av erter dyrka til grønfôr før dei fleste skolmane er fullt utvikla, dersom ein vil oppnå høg avling og høg næringsverdi. Resultata stammer frå eitt enkelt forsøk, gjennomført ved Planteforsk Kvithamar i 2002. Fleire studiar bør gjennomførast før ein kan trekkje endeleg konklusjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy skjermplante, innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Planten er vanligvis toårig. Den kan være plagsom i kulturlandskap, hager og parker. Plantesaften kan på bar hud, i kombinasjon med sollys, gi stygge brannskader. Derfor bør planten bekjempes - og på riktig m åte.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Kjersti og Kristian Narum har erfaring med økologisk frøavl av engsvignel oog timotei. Den første timoteifrøenga ble lagt igjen i 2000 i karensåret. I første engår ble det høsta ca 60 kg/daa konvensjonelt frø, og i andre engår 49kg/daa øko-frø. Andreårsenga var helt rein for ugrasfrø. Særlig for engsvingel fraråder Narum å så frøenga med pneumatisk såaggregat på ugrasharva. Radsåing med vanlig såmaskin like etter dekkveksten gir bedre resultat. De er også nøye med å brakklegge en sone på 3-4 m rundt hele frøenga for å hindre at kveke og annet ugras vandrer inn. Rekorden for økologisk engsvingel er 58 kg/daa, høsta i ei andreårseng i 2004.
Forfattere
Trond Haraldsen Alhaji Jeng Arne Grønlund P.A. Pedersen P.O. Lindemark H. Solberg A. VagleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag