Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Helga KvamsåsSammendrag
Det nasjonale prosjektet «Utvikling av økologisk geitehold» har arbeidd med å finne praktiske og faglege løysingar på flaskehalsar innan økologisk geitmjølkproduksjon. To av gardane som er kartlagt i prosjektet utmerkar seg med å ha produsert mjølk av god kvalitet over dei siste åra, med samtidig låg kraftfôrprosent.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Helga KvamsåsSammendrag
I økologisk landbruk er det eit ønske med moderat innkjøp av kraftfôr og fokus på grovfôrkvalitet og beite. I tillegg til miljøomsyn er innkjøp av økologisk kraftfôr også ofte dyrt. I dette temaarket visar vi korleis ein kan legge opp drift og fôring i økologisk produksjon for lettast å få god kvalitet på mjølka.
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
I økologisk geitehald er det krav om fast liggeareal og minst 1,5 m2 areal per geit og 0,35 m2 per kje. Oppføring av liggehyller til geit kan være med på å imøtekomme desse krava.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Helga KvamsåsSammendrag
I økologisk geiteproduksjon kan det være ei utfordring å produsere mjølk av god kvalitet når ein samtidig ønsker moderat kraftfôrnivå. Johannes og Jorun Kjøsnes har levert 100 % Elitemjølk i fleire år og har ingen merknader for smaksfeil i mjølka. Samtidig har dei lågt kraftfôrnivå.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Helga KvamsåsSammendrag
Ei utfordring i økologisk geiteproduksjon er å halde kraftfôrnivået nede med samtidig god mjølkekvalitet. Eli og Nils Einar Kjøsnes har levert 100 % Elitemjølk i fleire år og har ingen merknader for smaksfeil i mjølka. Samtidig har dei lågt kraftfôrnivå.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Tiller demography and contribution to seed yield were studied in first year seed crops of Bromus inermis `Løfar" and Festuca pratensis `Salten" planted on different dates and with increasing plant densities (A: 15 or 18 Jun / 11 plants m-2, B: 15 or 30 July / 44 plants m-2, C: 15 August or 10 September /178 plants m-2) in field trials at Landvik, SE Norway, in 1998 and 1999. While the total tiller population in most crops increased until seed harvest, it decreased during panicle elongation in crops of Bromus inermis and Festuca pratensis that had reached 2000 and 3500 tillers m-2 in early spring, respectively. Except for the fact that many of the primary tillers of Bromus inermis died after producing barren stems, tillers formed in August and September had the greatest chance of becoming reproductive and produced the longest culms with the heaviest inflorescences in both species. Most tillers produced in winter or early spring either remained vegetative or died, but spring-emerging tillers contributed up to 30% of the total seed yield in early-established, low-density crops of Festuca pratensis. The results are discussed in relation to former papers suggesting that inter-tiller transfer of flower induction stimuli is possible in some perennial grasses. It is concluded that tillers produced in winter and spring contribute more to seed yield in Festuca pratensis than in Bromus inermis.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget ga en oversikt over havredyrkinga i Norge, i tidligere år og nå. Fordeler og utfordringer i havredyrkinga ble belyst, og hvilke muligheter som finnes for økt produksjon i Norge.
Forfattere
Philipp Gannibal Sonja Klemsdal Mark LevitinSammendrag
Alternaria tenuissima is a common pathogen on a number of plants described in several geographic regions of the world. Genetic variation within and between Russian Far East, North West and Caucasus populations of A. tenuissima from wheat was examined. In addition, genetic differences between isolates from various hosts were estimated. In total, 101 isolates of A. tenuissima were studied using amplified fragment length polymorphism (AFLP) with four primer combinations. Wright"s fixation index (F-st), gene flow (N-m) and gene diversity (H-s) were calculated. AFLP banding patterns indicated significant genetic distance and at the same time a low level of gene flow between the Far East and the two other groups of isolates originating from the European part of country. The degree of similarity between the North West and Caucasus populations was very high, as was the migration rate. Isolates analysed by UPGMA-based cluster analysis were grouped according to location of origin but irrespective of plant host. Based on the F-st value, the group of isolates originating from wheat and barley were not found to differ significantly from each other.
Sammendrag
Mange av våre kulturmarksplanter er nå i tilbakegang, fordi leveområdene deres forandres og ødelegges når landskapet gror igjen, bygges ned eller dyrkes opp. Av våre ca 650-700 engplanter, regner vi med at omtrent halvparten av dem er helt avhengige av "eng" for å overleve. Engene i det norske landskapet er stort sett skapt av slått og beite og må brukes på tradisjonell måte hvis de skal opprettholdes. Som eksempel på en planteart som i dag er truet og avhengig av skjøtsel, kan vi nevne orkidéen svartkurle. Den mest optimale skjøtselen for denne arten er tradisjonell slått sent på sommeren. Men det er ikke bare planter som er avhengig av de gamle kulturmarkene. Den nye norske "rødlisten" (over truete arter) fra 2006 viser at ca. 35% av våre trua plante- og dyrearter faktisk er knyttet til kulturlandskapet. Dette understreker hvor viktig de gamle kulturmarkene er for det biologiske mangfoldet! Og det forteller oss også at den nasjonale målsetningen om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 blir vanskelig uten et aktivt landbruk og beitende husdyr!
Forfattere
Lise Hatten Ronald BjøruSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag