Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2005

Sammendrag

Prosjektet fokuserer på analyse av havnivået ved bruk av klassisk Fourier transform og wavelet transform. Både stasjonære og ikke-stasjonære komponenter av havnivået er funnet og gjenkjent som astronomiske og metrologiske komponenter. Hovedkonklusjonene av prosjektet er at den ene metoden ikke er bedre enn den andre. De supplerer hverandre og burde derfor brukes sammen og ikke istedet for hverandre.

Sammendrag

Thrips were collected from dead aspens (Populus tremula) using trunk-window traps at two forest areas in Eastern Finland during 2001 and 2002. We collected 156 individuals of 23 species (15 Terebrantia; 8 Tubulifera). Four of the species " all Tubulifera " were previously unknown from Finland, and two unknown from Fennoscandia, indicating that the thrips fauna of this area is poorly known. Three of these species, Hoplothrips carpathicus Pelikán, Liophloeothrips glaber Priesner and L. hungaricus (Priesner) are fungivores,while Lispothrips crassipes (Jablonowski) is an arboreal herbivore. The species assemblages of the study areas are compared and a list presented of all species collected.

Sammendrag

Prosjektet fokuserer på analyse av havnivået ved bruk av klassiske Fourier og wavelet transform. Både stasjonære og ikke-stasjonære komponenter av havnivået er funnet og gjenkjent som astronomiske og metrologiske komponenter. Hovedkonklusjonene av prosjektet er at den ene metoden ikke er bedre enn den andre. De supplerer hverandre og burde derfor brukes sammen og ikke istedet for hverandre.

Sammendrag

Gjengroingen setter preg på våre kyst- og fjordlandskap. Fra svært mange leirer er det nærmest unisone klagerop som lyder - gjengroingen er blitt vår ellevte landeplage. Er virkeligheten slik?