Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

VIPS (Varsling Innen PlanteSkadegjørere) has been developed under a government-funded action for reducing risk connected to the use of pesticides. Inputs to the forecasting models are weather data from the Bioforsk Agrometeorological Service consisting of a network of 80 weather stations, weather forecasts from the Norwegian Meteorological Institute and biological observations from the Norwegian Agricultural Extension Service. The service is open for the public, free of charge at www.vips-landbruk.no. At the moment VIPS includes forecasts for Stagonospora nodorum (glume blotch), Drechslera teres (net/spot blotch), Rhynchosporium secalis (scald), Sclerotinia sclerotiorum in oil seed rape, Phytophthora infestans (potato late blight), Mamestra brassicae (cabbage moth), Delia radicum (cabbage root fly), Psila rosae (carrot root fly), Venturia inequalis (apple scab), Cydia pomonella (apple moth) and Botrytis cinerea in strawberry. Models for additional pests/diseases are under development. During the growing season the occurrence of several pests and diseases are recorded through a message system. VIPS also includes a programme to assess the need for control of weeds in cereal fields (choice of herbicide(s) and calculation of doses). Current development aim at transferring the service from weatherstation-based to farm-based pest forecasts. Use of radar measurements of precipitation in combination with online interpolation of the other weather factors from nearest weather stations is expected to improve precision in the pest forecasts as well as farmers "ownership" to the information presented.

Sammendrag

VIPS-varslene mot hveteaksprikk har i 60 % av tilfellene fungert bra. Feilvarsler kan skyldes forskomsten av andre sjukdommer og det må etter hvert også tas høyde for disse i varslene.

Til dokument

Sammendrag

Hensikten med arbeidet var å fremskaffe representative tall for basisegenskaper hos bartrevirke fra natur- og kulturskog. Denne rapporten omhandler anatomiske- (bark, kjerneved), fysiske- (basisdensitet, rådensitet) og geometriske egenskaper (avsmaling, flattrykking). Resultatene fra de andre egenskapsundersøkelsene publiseres ved NTI (tekniske-/mekaniske egenskaper, fysiske egenskaper) og PFI (fiberegenskaper, andre anatomiske egenskaper). Materialet i denne undersøkelsen besto av i alt 132 gran- og 60 furutrær fra forskjellige geografiske områder på Øst- og Sørlandet. Når det gjelder gran, strakk området seg fra Vestfold/Telemark i sør til Stange/Romedal i nord, for furu fra Evje/Hornnes i sør til nord i Østerdalen (Rendalen). Både gran- og furumaterialet ble samlet inn i området fra ca. 100 til 500 m.o.h. Granmaterialet representerer både kultur- og naturskog, mens hele furumaterialet ble samlet inn i naturskog. Resultatene i denne rapporten sammen med resultater fremskaffet ved NTI og PFI, er lagret i en felles database. Dette gir en unik mulighet til å kople ulike egenskaper for hvert enkelt tre.

Til dokument

Sammendrag

I løpet av ensileringsprosessen omdannes deler av plantematerialets lettløselige karbohydrater og ekte protein til syrer, nedbrytningsprodukter av protein, og til en rekke mindre kjente gjæringsprodukter, som estere, aldehyder og alkoholer. Gjæringsproduktene regnes som hovedårsak til at surfôr vanligvis spises i mindre mengder enn det opprinnelige plantematerialet. Likevel oppnås sjelden målbar respons på totalt TS-opptak når de enkelte gjæringsprodukter fôres eller infunderes i vom alene, i konsentrasjoner som normalt finnes i surfôr. Det er særlig når flere gjæringsprodukter virker sammen at redusert fôropptak kan påvises. Endringene som skjer i plantematerialet i ensileringsprosessen er høyst variable, og kan begrenses ved å nytte de beste ensileringsmetodene. Hurtig fortørking, tilsetting av effektive ensileringsmidler, samt rask og fullstendig utestenging av luft kan gi surfôr med praktisk talt samme verdi i fôringa som det opprinnelige grasmaterialet.

Sammendrag

Dokumentet gir en oversikt over emnet grøntområder og human helse og trivsel ut fra flere innfallsvinkler. Tilgang til grønne arealer har overveiende positiv innvirkning på innbyggernes psykologiske og fysiske helse og ser i tillegg ut til å være viktig for motorisk og sosial utvikling hos barn. Det fysiske miljøet i norske byer og tettsteder endres ved at grøntstrukturen har blitt redusert og fragmentert over et lengre tidsrom. Den politiske bevisstheten omkring bruk av grøntområder som et virkemiddel i forebyggende helsearbeid er økende, men det kan stilles spørsmålstegn ved om vi har tilstrekkelige samfunnsmessige virkemidler for å sikre innbyggerne tilgang til grøntområder av tilfredsstillende brukskvalitet.