Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Honningsopp (Armillaria spp.) er ein vanleg skadegjerar i skog, men vi har også registrert angrep av honningsopp på ei rad ulike planteartar i hagar og grøntanlegg, frå jordbærplanter til store tre.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Dei siste to-tre åra har edelgranskotsjuke, årsaka av soppen Delphinella abietis, gitt store skadar i juletrefelt på Nord-Vestlandet og i Trøndelag. Nålene på årsskota vert brune og mange tre er så skadde at dei ikkje kan omsetjast. I desember 2006 vart soppen Herpotrichia parasitica (syn. Trichosphaeria parasitica) funnen på nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) i eit juletrefelt på ei øy i Rogaland. I april året etter vart det registrert store skadar av den same soppen på tyrkeredelgran (A. bornmuelleriana). Soppen angrip både nye og gamle nåler. Ingen av soppane er nye her i landet, men dei har tidlegare ikkje vore noko problem i juletrefelt.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Artikkelsamling. Omtale av årets vekstsesong. Statistikk for utvikling av produksjonsarealer av forskjellige vekster, og arealfordeling av forskjellige jordarbeidingsstrategier. Presentasjon av nye resultater fra forsøk i korn, potet og frødyrking. Inneholder resultater fra forsøk innen både konvensjonelt og økologisk landbruk.
Forfattere
Anne Kristine SøvikSammendrag
En overgangssone med naturlig vegetasjon mellom dyrket mark og vassdrag kan være viktig for å redusere avrenning og eutrofiering av vassdrag. Denne vegetasjonssonen bremser avrenningen fra dyrkede områder ved at jordpartikler og næringsstoffer i vannet sedimenteres, og bindes til jord og plantedeler eller taes opp i vegetasjonen. Forsøk i Norge har vist at slike overgangssoner kan virke like godt om vinteren som om sommeren.
Forfattere
Anne Kristine Søvik P.T. MørkvedSammendrag
Constructed wetlands (CWs) in the agricultural landscape reduce non-point source pollution through removal of nutrients and particles. The mechanisms contributing to removal of nitrogen (N) in CWs are considered to be sedimentation, assimilation in plants and microorganisms, and denitrification. Nitrogen assimilated in wetland vegetation will to a large extent be remineralized sooner or later, unless the vegetation is harvested. Thus, the most important removal mechanism for N and the only one which is permanent is microbial denitrification. Nitrogen removal in ponds is often found to be enhanced in the presence of plants, as denitrification is stimulation by supply of organic material from the plants, which may either be used directly by the denitrifying bacteria or indirectly by contributing to a lower redox potential. However, we still have a limited quantitative knowledge regarding the role of denitrification versus other processes in small CWs, and particularly how this shifts during the year. Biological discrimination between the two stable isotopes 14N and 15N leads to natural iso-topic fractionation, i.e., denitrification yields an enriched pool of 15NO3-, as bacteria preferentially reduce 14NO3- over 15NO3-. The isotopic signature has been used to identify regions of significant denitrification in e.g., groundwater aquifers, riparian buffer zones and CWs. As far as we know, the method has until now only been used in one study regarding constructed wetlands. More studies are needed to identify the limits and possibilities of this method in ecosystems such as CWs.
Forfattere
Erik Joner Colette Munier-Lamy Barbara GougetSammendrag
An old mine spoil at a 19th century mining site with considerable residues of uranium (400-800 mg U kg-1) was investigated with respect to U concentrations in soil and plants, and tolerance to U in the soil microbial community, in order to describe the bioavailability of U. Measurements of soil fractions representing water soluble U, easily exchangeable U and U bound to humified organic matter showed that all fractions contained elevated concentrations of U. Plant U concentrations were only ten times higher at the mine spoil site compared to the reference site (3 mg U kg-1 vs. 0.3 mg U kg-1), while the most easily available soil fractions contained 0.18-0.86 mg U kg-1 soil at the mine spoil. An ecotoxicity bioassay using incorporation of [3H]thymidine into the indigenous microbial communities of the two soils in the presence of increasing U concentrations showed that micro-organisms at the mining site were sensitive to U, but also that they had acquired a substantial tolerance towards U (EC50 of UO2-citrate was approx. 120 µM as compared to 30 µM in the reference soil). In the assay, more than 40% of the microbial activity was maintained in the presence of 1mM UO2-citrate, vs. 3% in the reference soil. We conclude that U-enriched mining waste can contain sufficiently elevated concentrations of bioavailable U to affect indigenous micro-organisms, and that bioavailable U imposes a selection pressure that favours the development of a highly uranium tolerant microbial community, while plant uptake of U remains low.
Forfattere
Bjørn Molteberg Frank EngerSammendrag
Gras til grøntanlegg har tidligere vært en del av den offisielle verdiprøvingen av plantesorter her i landet. Det har vært en forvaltningsoppgave som Bioforsk Øst Apelsvoll (tidligere Planteforsk Apelsvoll forskingssenter) har gjennomført på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (tidligere Landbrukstilsynet) ( http://www.mattilsynet.no/planter/sortsgodkjenning/offisiell_registrering_av_plantesorter_10655 ) Fra og med 1. november 2004 ble det norske regelverket endret i overensstemmelse med direktivene i EØS-avtalen og ESA (EFTAs overvåkingsorgan). Endringen førte til at det nå ikke lenger stilles krav om verdiprøving av grassorter som ikke er beregnet til bruk som fôrvekster, dvs. for grassorter kun til bruk i grøntanlegg. Mattilsynet har derfor vedtatt å avvikle den offisielle verdiprøvingen av gras til grøntanlegg, men vil foreløpig opprettholde sortslisten for disse sortene. I 2003 ble det startet en ny 4-årig forsøksserie i verdiprøving av gras til grøntanlegg. I enighet mellom Bioforsk og Mattilsynet ble det vedtatt at denne prøvingen skulle delvis gå som planlagt ut 2006, til tross for total fjerning av krav om verdiprøving av gras til grøntanlegg i regelverket. Denne "reduserte" prøvingen i gras til grøntanlegg fra 2003-2006 blir derfor den siste prøvingen i offentlig regi. Prøvingen er nå blitt erstattet av ei fellesnordisk veiledningsprøving (www.scanturf.org). På sikt vil trolig også denne igjen gå inn i en felles europeisk prøving. Hovedmålet med den offisielle verdiprøvingen har vært å framskaffe forsøksresultater som skulle danne grunnlaget for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste. Behov for resultater og anbefalinger fra verdiprøvingen 2003-2006 vil etter de nye reglene, som nevnt ovenfor, ikke lenger være nødvendig for sortslisteopptak. Alle DUS-testete sorter fra denne prøvingen vil komme på listen, hvis ønskelig fra sortseier. Som en avslutning på prøvingen og forsøksserien velges det likevel å presentere forsøksresultatene med anbefalinger. Her blir totalsammendraget for hele forsøksperioden presentert, både i tekst og tabellform. Forsøkene bestod av 5 arter og 41 sorter, hvorav 24 var under prøving og 17 var målesorter. Av de 24 sortene som var under prøving er 20 anbefalt for plen eller grasbakke i det typiske innlandsklima i Sør- og Midt Norge eller i de høyereliggende strøk i samme region.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri Saethre Eline B. HågvarSammendrag
Våren 2006 ble det foretatt en studie ved Bioforsk Plantehelse med støtte fra Norsk gartnerforbunds FoU-fond for å kartlegge megnde og mangfold av organismer som følger med importen av grøntanleggsplanter til Norge. Det ble funnet 156 registrerte arter, og hele 16 av disse var ikke tidligere påvist i Norge, blant annet en mye medieomtalt marihøne, Harmonia axyridis (Pallas, 1773).
Forfattere
Tor Lunnan Anne Kjersti BakkenSammendrag
I forsøk i Valdres, Stjørdal og på Ås har ein sett på korleis forholdet mellom N og S i grovfôret blir påverka av om tilført mineralgjødsel inneheld S eller ikkje. I Valdres var det liten verknad av gjødseltype på avlingsmengde og -kvalitet. Dei to andre plassane vart avlingane større og forholdet mellom N og S betre i høve til normene for drøvtyggarfôr dersom S vart tilført. I ein annan serie såg ein på korleis forholdet mellom N og S varierte mellom førsteslåttar tatt til ulike utviklingstrinn. Der det var lite kløver i avlinga, gjekk N/S-forholdet ned med stigande utviklingstrinn sjølv om det vart gjødsla med svovelhaldig Fullgjødsel. Raudkløveren såg ut til å ha for lite S i høve til N om ein held seg til amerikanske og britiske normer for fôring.