Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Forfattere
Svein Ole BorgenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Leserinnlegg til en reportasje i lokalavisene angående vokterhunder som potensielle sauedrepere, der jeg på et faglig grunnlag argumenterer for hvilke egenskaper som ligger og ikke ligger til denne type hunder.
Forfattere
Arild SlettenSammendrag
Mørk ringråte er en farlig sjukdom på potet og andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Karanteneskadegjøreren er ikke påvist i Norge.
Sammendrag
N mineralisering er en nøkkelprosess i modellering av agroøkosystemer. For å utvikle et ekspertsystem for N-gjødsling til grønnsaker på friland i Europa, må det kunne simuleres med lik nøyaktighet under ulike klimaforhold. En feltlysimeterstudie ble utført med 5 jordtyper ved Grossbeeren, Tyskland og Kise på Hedmark, Norge. Avløpsvann ble samlet etter nedbørsepisoder og analysert for innholdet av mineral N. En simuleringsmodell for N-dynamikk i jord ble brukt for å vurdere gyldigheten av uavhengig deriverte standard modellparametre for de undersøkte jordtypene. Modellen beskriver N mineralisering som en dobbelt eksponensiell funksjon over tid under påvirkning av temperatur etter en Arrhenius tilnærming. En lignende mengde med mineralsk N ble funnet i avløpsvannet i løpet av sesongen på begge stedene, varierende fra 55 til 87 g m². Simuleringene gav godt samsvar på fem av jordtypene, men mineralisering ble overestimetert på én tysk of én norsk jordtype, som begge var sandjord.
Forfattere
Anne Kari BergjordSammendrag
Delt gjødsling i bygg ved begynnende stråstrekking (Z 31) har i Midt-Norge gitt gode resultat både med hensyn til avlingsmengde og legde. Optimal nitrogenmengde ved delgjødsling vil variere mellom år i forhold til vær og vekstforhold. For å prøve å tilpasse nitrogenmengde gitt ved delgjødsling best mulig til plantenes behov det enkelte år, ble det i 2003 utarbeidet en anbefalingstabell med delgjødslingsråd basert på målinger med N-tester. Tanken var at jo høyere verdier en målte med N-tester like før delgjødsling, dess mindre ville en ha igjen i netto utbytte for delgjødsling. Vekstforholdene etter delgjødsling spiller imidlertid en viktig rolle for i hvilken grad plantene klarer å nyttiggjøre seg den nitrogen-mengden som tilføres. Målinger med N-tester vil derfor aldri kunne gi noe fasit-svar på optimal gjødslingsmengde, men de kan fungere som en pekepinn på plantenes nitrogenbehov ved delgjødsling.
Forfattere
Arnt Kristian GjertsenSammendrag
Dokumentet inneholder arealressurskart og statistikk over skogarealet i Nannestad kommune. Inventeringsmetoden er basert på Landsskogtakseringens prøveflater, Digitalt markslagskart (DMK) og satellittbilde. DMK brukes for å lage ei skogmaske for kommunen og et bonitetskart. Bildet kalibreres mot prøveflatene og deretter blir alle bildepikslene innenfor området skogmaska dekker sammenlignet med alle prøveflatene i et stort geografisk område som er mye større enn kommunen. For hver piksel blir de mest like prøveflatene plukket ut; dette blir gjort for alle pikslene i skogmaska. Deretter kan både kart og statistikk beregnes basert på denne informasjonen. Bruksområdene spenner fra rapportering mot internasjonale organer som OECD og FN, forskning og undervisning til forvaltning av skogressursene i kommuner og fylker. SAT-SKOG kommunerapport.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Oskar PuschmannSammendrag
Siden 1989 har NIJOS arbeidet med utviklingen av et nasjonalt referansesystem for landskap. Dette er et hierarkisk system med inndeling av landet i 45 landskapsregioner og 444 underregioner. Med utgangspunkt i underregionene kan det videre avgrenses i landskapsområder på lokalt nivå. I denne rapporten gis en innføring i metoden som ligger til grunn. Videre inneholder rapporten en beskrivelse, samt visualisering med kart og bilder, av hver av de 45 landskapsregionene. Beskrivelsene skildrer seks ulike landskapskomponenter; landskapets hovedform, landskapets småformer, vann og vassdrag, vegetasjon, jordbruksmark og bebyggelse og tekniske anlegg. I tillegg følger en beskrivelse av regionens samlede landskapskarakter, og her er det også belyst enkelte særegne regionale kvaliteter, problemområder eller utviklingstrender.
Forfattere
Kåre Olav VennSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In a survey in one conventional and four organic apple orchards in southeast Norway insect pathogenic fungi and parasitoids as natural enemies of green apple aphid (Aphis pomi) and rosy apple aphid (Dysaphis plantaginea) were studied weekly throughout the summer 2002 and 2003. Four species of insect pathogenic fungi in the order Entomophthorales were observed to infect both aphid species. These were Entomophthora planchoniana, Neozygites fresenii, Erynia neoaphidis and Conidiobolus obscurus. The highest fungal infection level in A. pomi was 39,6 % and 33,3 % in D. plantaginea. Neozygites fresenii was the fungal species being the most prevalent. This fungus also seemed to cause an epizootic in A. pomi and to decrease the aphid population in one organic location during the summer 2002. Parasitoids were a more important mortality factor in A. pomi than in D. plantaginea, and the highest parasitization recorded in A. pomi was 30 %. Four species of primary parasitoids hatched from A. pomi: Binodoxys angelicae, Lipolexis gracilis, Praon sp. and Ephedrus sp. Hyperparasitoids that hatched from A. pomi were Dendrocerus carpenteri, Alloxysta pleuralis, Phaenoglyphis villosa and Asaphes suspensus. Only one individual of D. plantaginea was parasitized and this parasitoid was Ephedrus persicae. Both fungi and parasitoids were abundant early in the season. The fungi were found from late June and throughout the season in some locations in 2002. Resting spores of N. fresenii were found in A. pomi in July. The parasitization showed two tops, one early in season (June/July) and one late in season July/August. Fungal infections were more prevalent than parasitoids in D. plantaginea. Fungi and parasitoids were equally important in A. pomi.