Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Både normal og unormal åtferd blir registrert ved gardsbesøka i Økologisk Ku-komfort. Dette er også registreringar ein som gardbrukar sjølv kan gjere.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Oversikt over de viktigste forskningsresultatene for 2006, samt informasjon om nye forsøksplaner i 2007.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Dette foredraget gir en oversikt over resultatene fra tre forsøksserier med tema: valg av dekkvekst ved frøavl av engsvingel, N-gjødsling til timoteifrøeng og halmbehandling i frøeng av timotei og engsvingel.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Foredrag om halmbehandling i engsvingel og timotei
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Innlgegget tar for seg frøets modningsforløp, riktig tresketidspunkt og viktigheten av å tørke frøet raskt ned etter høsting.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
I forsøk med utprøving av ulike metoder for behandling av dekkvekstens halm (bygg eller vårhvete) i gjenlegg av timotei og engsvingelfrøeng, har kutting av halm med treskerens kutteutstyr vært avlingsmessig fullt på høyde med ruter hvor halmen har vært fjernet. I alle de tre artene ble de høyeste frøavlingene, både når halmen var fjernet og når halmen var kuttet, høstet på rutene som var stubbet lavt (5-10 cm) ved tresking av dekkveksten. Når halmen ble kuttet ved lav stubbehøyde under treskinga, og halmen jevnt spredd på enga, var det i forsøkene ingen avlingsgevinst å hente ved å kjøre en ekstra omgang med halmsnitter etter tresking for ytterligere å snitte halm og stubb. I tilfeller hvor halmen er ujevnt fordelt og stubben av varierende høyde, kan det likevel være en fordel å benytte halmsnitteren for å jevne ut stubb og fordele halmen bedre etter høsting.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
De foreløpige rapportene fra frøfirmaene pr 1. november viser at årets frøsesong på Sørøstlandet ble relativt dårlig avlingsmessig for mange av gras- og kløverartene. Den langvarige regnsommeren førte med seg legde, ugunstige pollineringsforhold, gjennomgroing av bunngras etc., og må ta mye av skylden for de lave avlingstalla. Spesielt hardt rammet ble engsvingel og rødkløver, mens engrapp som ble tidligst moden, ser ut til å ha kommet best ut. I Trøndelag, hvor været var preget av varme og lite nedbør, ble avlingene brukbare selv om tørkesommeren gav reduserte avlinger i enkelte timoteifrøenger.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Veteranintervju med Jan Røyneberg, som etter 20 år som rensemester hos Felleskjøpet Rogaland Agder i Stavanger trer inn i pensjonistenes rekker.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
For å få tørka frøet helt ned til lagerfast vare på 12 prosent er det viktig å vite sammenhengen mellom frøets vanninnhold og den relative luftfuktigheten i tørkelufta Det er imidlertid gjort få undersøkelser som viser hvordan frøets vanninnhold hos ulike grasarter varierer med luftfuktigheten. For å se nærmere på denne sammenhengen pågår det for tida forsøk på Bioforsk Landvik hvor frø av fem ulike arter (timotei, engsvingel, bladfaks, strandrør og rødsvingel) blir plassert i lufttette glassbeholdere med kjent relativ luftfuktighet. De foreløpige resultatene fra forsøket viste at når den relative luftfuktigheten i lufta holdt seg mellom 10 og 45 prosent var likevektskurven mellom frøets vanninnhold og luftas relative luftfuktighet ganske lik i de ulike artene. Når luftfuktigheten økte ytterligere steg imidlertid vanninnholdet mer i de storfrøa artene (eks. bladfaks) enn i artene med små frø (eks. timotei). For å få tørket frøet ned til lagerfast vare på 12 prosent måtte luftas relative luftfuktighet ned i 50 prosent i bladfaks, mens 55 prosent klarte seg i timotei.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
For å finne fram til hvilke sorter av bygg og vårhvete som egner seg best som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng ble det i 2004 etablert gjenleggsforsøk i Telemark, Østfold og Aust-Agder med dekkvekstsortene "Annabell", "Edel" og "Iver" (bygg) og "Bastian", "Bjarne" og ""Zebra" (vårhvete). Hver av dekkvekstsortene ble etablert med to ulike såmengder, enten 380 og 260 spiredyktige korn/m² (byggsortene) eller 560 og 390 spiredyktige korn/ m² (vårhvetesortene). Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene så langt, ser det ut til at flere sortene av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Zebra og Bjarne. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 4% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.