Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Authors
Bjørn Molteberg Trygve S. AamlidAbstract
Årlig omsettes i de fem nordisk land om lag 6000 tonn grasfrø til bruk i grøntanlegg. Av de ca 15 ulike grasarter og -underarter som brukes i grøntanlegg er totalt sett om lag 200 ulike sorter tilgjengelig på det nordiske markedet. Basert på forskingsprosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia (2003-2007)", samt de siste om lag 20 års offisielle sortsprøving av gras til grøntanlegg i de nordiske land, gir denne sortsguiden en beskrivelse av sorter som er prøvet i Norden, samt nøytrale og konkrete anbefalinger om hvilke grasarter og -sorter som bør foretrekkes til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke. Anbefalingene er differensiert mellom to klimasoner; nemlig en sørlig/kystnær klimasone (sone 1) som omfatter Danmark, Sør-Sverige og kystområdene på Sør- og Vestlandet i Norge, og en nordlig/kontinental klimasone (sone 2) som omfatter hele Finland, Mellom- og Nord-Sverige, Midt- og Nord-Norge, innlandsstrøk i Sør-Norge, og Island. Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg er finansiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og skal etter planen revideres hvert tredje eller fjerde år etter hvert som nye sortsprøvingsresultater foreligger.
Authors
Trond HaraldsenAbstract
Norsk Standard 2890 angir at CAT-metoden (DTPA/CaCl2) skal benyttes ved deklarasjon av organiske jordforbedringsmidler. Denne analysemetoden har vist seg dårlig egnet for avløpsslam.
Authors
Trond HaraldsenAbstract
Norsk Standard 2890 angir hvilke metoder som skal benyttes ved deklarasjon av anleggsjord. Standarden angir ikke hva som er god eller dårlig jord.
Authors
Trond HaraldsenAbstract
I grøntanlegg er det tillatt å bruke enten 30 vol. % organisk avfall i en jordblanding eller et lag på 5 cm tykkelse som blandes med jorda på bruksstedet. En del typer avløpsslam inneholder så store mengder næringsstoffer at det ikke kan anbefales å bruke maksimalt tillatte mengder.
Authors
Guro HenselAbstract
Oppsummering av undersøkelse av biologiske filtre for hytter i normal drift. Undersøkelsen omfatter 33 enkeltanlegg for hytter fordelt på fire leverandører (Nava , Vera, Haco og Odin). Flere av anelggene ble prøvetatt i "worst case" situasjoner mht. belastning. Alle anlegg er bygd etter prinsippene i VA/Miljø-Blad nr. 60, biologiske filtre for gråvann. Forventede innløps- og utløpskonsentrasjoner er beregnet. Resultater for organisk materiale (BOF og TOC), fosfor, nitrogen og E.coli ble presentert. Renseresultater omtrent som forventet, men relativt store variasjoner i utløpskonsentrasjonene. Alle anleggene har potensiale til å tilfredsstille forventede rensekrav. Variasjonen i utløpskonsentrasjonen var større ved høy belastning. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer ved drift eller driftsoppfølging. Anleggene er robuste og driftsekstensive. For å øke renseeffektene av anleggene anbefales det at renset vann etterpoleres i utslippsfilter i stedlige løsmasser.
Abstract
Ved Bioforsk Øst Kise har det vært gjennomført forsøk med biorest av matavfall, matavfallskompost og kjøttbeinmel som gjødsel i et økologisk omløp med kål, kålrot og vårhvete. Bruk av 8 kg N/daa i Fullgjødsel har vært sammenligningsgrunnlag.
Authors
Guro HenselAbstract
Kort om ny avløpsforskrift og krav til søknad om utslippstillatelse, samt kommunens veiledningsplikt. Gjennomgang av mindre avløpsløsninger med fokus på utforming, krav til dokumentasjon, samt tilsyn og kontroll. Gjennomgang av hva som er viktig ved utførelse av grunnundersøkelser, samt avløpsplaner spesielt for hyttefelt.
Authors
Guro HenselAbstract
Innføring i ny avløpsforskrift for mindre avløpsanlegg (
Authors
Trond HaraldsenAbstract
Biorest etter produksjon av metan av matavfall har god gjødselvirkning, og kan brukes på samme måte som blautgjødsel/gylle
Abstract
Rapporten sammenstiller resultater av grunnundersøkelse og tilstandsvurdering av separate avløpsanlegg for helårsboliger på 60 eiendommer på Solemskogen ved Maridalsvannet i Oslo kommune. Det er gjennomført registrering av grunnforhold i området, samt vurdering av eksisterende avløpsanlegg på de 60 eiendommene. I henhold til Oslo kommunes retningslinjer for utslipp av avløpsvann fra spredt bebyggelse, settes det krav til at avløpsvannet skal kildesepareres i nedbørsfelt til drikkevannskildene. Det vil si at for eiendommene på Solemskogen skal toalettavløp (svartvann) føres til tett tank, mens gråvann kan behandles lokalt. Det finnes forskjellige typer gråvannsrenseløsninger av varierende alder for boligene i området. Noen få boliger har direkte utslipp av gråvann til steinfylling eller steinsatt grøft. Enkelte eldre infiltrasjonsanlegg består av gamle betong septikkummer og spredegrøfter av varierende lengde og kvalitet. Det finnes noen eldre sandfilteranlegg med filtersand eller leca, men hoveddelen av eksisterende gråvannsrenseanlegg består av filterkumløsninger. De fleste anleggene består av slamavskiller, filterkum med sand eller leca, inspeksjonskum og utslippsgrøft i stedlige masser eller utslippsarrangement. Hovedanbefalingen ved oppgradering av eksisterende renseløsning for boligene på Solemskogen er biologiske filtre for gråvann. Dette for å kunne utnytte mest mulig av eksisterende anlegg, samt at Oslo kommune har satt som krav i sine retningslinjer at dette er den gråvannsrenseløsningen som primært skal benyttes.