Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

SFT bevilget i 2006 midler til Bioforsk Jord og miljø til arbeidet med binding, mobilisering og transport av TBT. Rapporten beskriver resultater fra adsorpsjons- og desorpsjonsforsøk som er gjennomført i laboratoriet og resultater fra modellering av TBT transport fra forurensede sedimenter i sjønære deponier. Adsorpsjonen av TBT til sand, jord og sedimenter er generelt høyest mellom pH 6 og 7. For materialer som inneholder leire og TOC er det en tendens til at bindingen av TBT reduseres med økende salinitet, mens sandige materialer med lav TOC har en tendens til sterkere binding med økende salinitet. I kolonneforsøk (utvaskingsforsøk) med forurensede sedimenter mobiliseres mer TBT, DBT (dibutyltinn) og (MBT) monobutyltinn ved eluering med ferskvann enn med brakk- og saltvann. Simuleringene av transport av TBT fra forurensede sedimenter er gjort ved bruk av Comsol Multiphysiscs. Simuleringene viser at det vil ta lang tid (> 10.000 år) før saltet i et deponi bestående av marine sedimenter er lekket ut noe som medfører lav utlekking av TBT. Nedbrytningen av TBT vil ha større betydning enn utlekking for spredning av TBT fra sedimenter som deponeres i sjønære deponier.

Sammendrag

Deponering i strandkantdeponi er en av flere mulige tiltak for å redusere miljøvirkninger av forurensete sedimenter. Valg av riktige filtermaterialer til bruk i permeable barrierer er viktig for å redusere spredningen fra slike deponier. Forskningsresultater viser at spredningen av tributyltinn (TBT) fra strandkantdeponier kan reduseres ved riktig sammensetning av filtermaterialer i slike barrierer. Her gis en kort oppsummering av forskning som er gjennomført ved Bioforsk Jord og miljø for å forbedre tiltaksløsninger og kost-nytte vurderinger ved deponering av forurensede sedimenter i strandkantdeponier.

Sammendrag

Deponering i strandkantdeponi er en av flere mulige tiltak for å redusere miljøvirkninger av forurensete sedimenter. Valg av riktige filtermaterialer til bruk i permeable barrierer er viktig for å redusere spredningen fra slike deponier. Forskningsresultater viser at spredningen av tributyltinn (TBT) fra strandkantdeponier kan reduseres ved riktig sammensetning av filtermaterialer i slike barrierer. Her gis en kort oppsummering av forskning som er gjennomført ved Bioforsk Jord og miljø for å forbedre tiltaksløsninger og kost-nytte vurderinger ved deponering av forurensede sedimenter i strandkantdeponier.

Sammendrag

Authorities are expressing increasing concern for possible negative environmental effects of the spreading of nanomaterials. Due to rapidly increasing amounts of engineered nanomaterials and an ever increasing range of species and applications, end of life considerations will become increasingly important. Tools to follow the fate and effects of nanomaterials released into the environment are however scarce, and even interactions with organisms are difficult to study due to a wide range of environments and organisms that need to be considered. Ecotoxicity studies of nanoparticles have been initiated for a limited number of nanoparticles (mainly fullerenes), but effects are contradictory and vary greatly between different organisms.

Sammendrag

Public concern for the environmental consequences of spreading manufactured nanoparticles is growing, but research on these aspects is only starting to gain momentum, and very little is know about how manufactured nanoparticles interact with environmental matrices like soils, sediments and natural waters. Some progress has been made on toxicity and ecotoxicity, and it is now accepted that some manufactured nanoparticles may have harmful effects on certain organisms. A crucial aspect in toxicity is however the mode and extent exposure, and apart from toxicity dose-response relationships in clean in vitro systems, practically nothing is known on uptake, metabolism, bioaccumulation and excretion. One of the reasons for this is the lack of suitable detection methods for manufactured nanoparticles when these are added to complex media like soil. We have developed a tool for tracing and quantifying mineral-based nanoparticles that has recently permitted the demonstration of their uptake and retention as compared to excretion in vivo. With this method, we have demonstrated that Co3O4 nanoparticles are ingested and absorbed in earthworms, and that these nanoparticles are to a large extent absorbed and retained within their body. The implications of these findings for ecotoxicity and ecological risk assessment studies, and the extension of this methodology for examination of environmental fate and toxicity of other manufactured nanoparticles, will be discussed.

Sammendrag

Dette innspillet prøver på en kortfattet måte å gi noen av miljøforskningens synspunkter på de spørsmålene (gjengitt noe nedkortet) som Teknologirådets ekspertgruppe har satt sammen i forbindelse med dagens åpne høring om nanomaterialer, risiko og regulering.