Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Volkmar TimmermannSammendrag
Skogoppsynets overvåkingsflater inngår i Overvåkingsprogram for skogskader (OPS), som er en del av skogovervåkingen i Europa (ICP Forests). Overvåkingen på skogoppsynets flater har pågått siden 1988 med skogbrukssjefene som observatører. I 2005 ble det utført registreringer på 557 flater med 30277 trær, og av disse har nå 15090 trær på 348 flater komplette registreringer for hvert år gjennom den 18 år lange overvåkingsperioden. Flatene er subjektivt utlagt, hovedsakelig i granskog, og inndelt i fire flatetyper: hogstklassene III, IV, V, samt en ekstremflate i gammel skog med tydelig nedsatt kronetetthet eller misfarging. Gjennomsnittelig kronetetthet for gran var i 2005 med 83,6% noe lavere enn året før. Endringene fra 2004 til 2005 var små, men negative i de fleste landsdelene, og uten klare trender i forhold til langtidsserien. Unntaket var Agder, som hadde en tydelig nedgang i kronetetthet. Utviklingen av kronefarge for gran fulgte i 2005 de samme trendene som i 2004 med økende misfarging på Østlandet og i Agder, og en forbedring eller stabilisering av kronefarge i resten av landet. Gjennomsnittelig hadde ni av ti grantrær i Norge normal, grønn farge. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell VadlaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bernt-Håvard ØyenSammendrag
Skogressurser og økonomiske effekter av skogreisingen i Nord-Norge er belyst.
Forfattere
Birger Vennesland Kåre Hobbelstad Torjus Folsland Bolkesjø Sjur Baardsen Jørn Lileng Jørund RolstadSammendrag
I 2005 kom Stortinget med en anmodning til Regjeringen om å legge fram nasjonale strategier for økt avvirkning. Landbruks- og matdepartementet (LMD) signaliserte i budsjettforslaget for 2006 at de ville komme tilbake til Stortinget med en slik strategi i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) og Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS) fi kk ansvaret med å utarbeide dette kunnskapsdokumentet med innspill fra skognæringen og skogforvaltningen. Institutt for naturforvaltning (INA) ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har vært en sentral bidragsyter i dette prosjektet. […]
Forfattere
Jan-Ole Skage Tormod Stavrum Torben HenriksenSammendrag
Deler av Nord-Korea er mer eller mindre avskoget som følge av folks behov for arealer til matproduksjon og brensel til matlaging og oppvarming. Det bor omlag 22 millioner mennesker i Nord-Korea, på et areal som er omkring 1/3 del av Norges. Nord-Korea er et meget ressursfattig land og befolkningen er i hovedsak tvunget til å være selvforsynt med mat og energi. Det dyrkes i all hovedsak ris og mais, men også grønnsaker, frukt og bær. Når skogene i åssider og opp mot fjellet er hogget, blir jorda utsatt for sterk erosjon. Faren for flom i lavlandet øker også betydelig når skogen er borte. Produksjonen av mat blir dermed ytterlig redusert på grunn av oversvømmelse. Norges Røde Kors har på den bakgrunn etablert et samarbeid med Nord-Koreas Røde Kors om treplanting i tre provinser på vestkysten av landet for å redusere skadevirkningene.
Sammendrag
Det finst fleire arter blåbær som kan dyrkast, men i Noreg er Vaccinium myrtillus dominerande. I Kanada har dei utvikla dyrkingsteknikken for blåbær dei siste 50 åra, og i dag er det ein stor blåbærproduksjon der. Bæra vert husta både mekanisk og med enklare utstyr, men både ugras og utttørking er betydelege utfordringar.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Trygg kvalitetsbedømming er nødvendig for sikker prissetting, den viktigste kort- såvel som langsiktige kommunikasjon mellom kjøper og selger. Automatmålt tømmerkvalitet med partikorreksjon er teknisk mulig. Metoden vil ha høy kapasitet og gi objektiv bedømming for krok og tennar, kvist, stokktype og alder - altså de viktigste egenskapene. Kvaliteten kan bedømmes etter en findelt skala uten å være låst til enten-eller klassifisering. Fremgangsmåten forutsetter lass- eller partikorreksjon for visuelt bedømt råte og evt. andre behov. Fleksibilitet skal borge for lokal tilpassing, mulig inkorporering av f.eks. stammeprofiler eller ny teknologi. All viktig informasjon er tilgjengelig under hogsten, slik at det bør la seg gjøre å implementere metoden også i hogstmaskinenes apteringsmodeller.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag