Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Nye jordbærsortar og ein del lovande seleksjonar vert kontinuerleg prøvde i dyrkingsforsøk ved Planteforsk Kise. Etter eitt eller to år vert nokre av dei mest interessante i tillegg prøvde i litt større omfang hjå aktive dyrkarar. Sortane vert ved første prøving vurderte for viktige eigenskapar for dyrking, resistens mot viktige skadegjerarar, avlingsevne og kvalitet. Dei siste åra har ’Florence’ og ’Frida’ vorte tilrådd for vidare prøving i praktisk dyrking. ’Florence’ er om lag 10 dagar seinare enn ’Korona’ og har vore godt motteken i marknaden for friske bær. Sorten har store bær som held seg godt i omsetnaden, og dei næraste åra vil syna om sorten vert viktig for næringa. ’Frida’ er tidleg med stor avling og svært store bær, men det er diverre funne at også den sorten får åtak av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis) når plantene vert dyrka utan sprøyting. Smakskvaliteten er til no vurdert frå svært fin til middels. På grunn av fargen, er ingen av sortane aktuelle for industrien. ’Yamaska’ er ein sein, canadisk sort som bør prøvast i praktisk dyrking. ’Kimberley’ er svært svak for jordbærsvartflekk (Colletotrichum aucutatum) og bør difor ikkje dyrkast. ’Symphony’ har liten verdi fordi bæra er lite faste og kvaliteten for svak. Stabburet AS har prøvd fleire nye og eldre sortar som råstoff for kokt og rørt syltetøy. Seleksjonen PK97.48.1 frå Planteforsk sitt foredlingsprogram var den beste for begge produkta og bær av sorten vart sist sommar prøvd for nye og eldre produkt i større omfang. Forsøka synte at sortane ’Frida’, ’Korona’ og ’Florence’ var svake som råstoff for industrien.
Forfattere
Arnfinn Nes Bjørn HagebergSammendrag
Nye sortar er samanlikna med eldre og vurderte for ulike marknader - friskmarknaden og for industrien.
Forfattere
Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Venche Talgø Gunn Strømeng Heidi Udnes Aamot Jorunn Børve Arild Sletten Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vestfold er landets nest minste fylke, men har størst andel jordbruksareal i drift i forhold til totalarealet. Ved jordsmonnklassifi kasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på forskjeller og likheter. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifi kasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Vestfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifi kasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 4 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. 3/4 av jordbruksarealet utgjøres av WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Cambisols, mens den siste fjerdedelen utgjøres av hele 9 andre grupper. Utbredelsen av de ulike WRB-gruppene framgår av oversiktskart i målestokk 1:400 000, samt regionvise kart i målestokk 1:50 000.
Forfattere
Samson Øpstad Even ØverbøSammendrag
Jordsmonnet er grunnlaget for livet på landjorda, og den viktigaste ressursen for landbruket. Det er veksestaden for dei plantene vi nyttar til mat, fôr og fiber, det er levestad for eit uttal organismar, eit historisk arkiv, kjelde til masse- og grunnvassuttak, byggegrunn og reinseverk. Då må vi ha lov til å stilla oss spørsmål om vi tek godt nok vare på eins slik livsviktig ressurs. Driv vi jordbruksareala på ein måte som tekgodt nok omsyn til jordsmonnet og kva som skal til for at det skal vera gode vilkår for planteproduksjon og god nyttegrad av den plantenæringa som vert tilført. Desse spørsmåla må sjåast i samanheng med at vi har bak oss nokre tiår der det har vore tært på jordkapitalen og gjort lite for å halda vedlike og betra dreneringstilstanden.
Forfattere
Trond Knapp Haraldsen Anne Bøen Per Anker Pedersen Ellen ZakariassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag