Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Shala Werner Michael Albers Terry Cryderman Danko Dimenic Robert Heyd Boris Hrasovic Sverre Kobro Stig Larsson Roger Mech Pekka Niemela Matti Rousi Kenneth Raffa Kyoko Scanlon Shane WeberSammendrag
The introduced basswood thrips, Thrips calcaratus, undergoes outbreaks on and damages American basswood, Tilia americana, in North America, but is less common on and does not cause significant damage to little-leaf linden, Tilia cordata, in its native European range. A possible explanation is that altered host relationships in North America allow increased exploitation of T. americana. Three experiments were conducted to compare host associations of T. calcaratus between T. americana and T. cordata. In a laboratory choice bioassay, T. calcaratus occupied foliage of both tree species with equal frequency. A field assay conducted in North America revealed an identical trend on planted T. americana and T. cordata seedlings planted in a paired design. In a separate field experiment bud break phenology, peak T. calcaratus emergence, and foliar development showed similar temporal patterns in 10 T. cordata and T. americana sites distributed across the insect"s native range of Europe and introduced range of North America. These results suggest that physiological and phenological differences between native and newly acquired Tilia hosts are not likely responsible for the increased impact of T. calcaratus in its introduced range. Rather, temporal escape from natural enemies seems to be the more likely explanation. This is evidenced by the stronger synchrony of the North American predator, Leptothrips mali, with the native basswood thrips, Neohydatothrips tiliae, than with T. calcaratus. Understanding the basis for increased success of T. calcaratus in its introduced range may provide insight into managing this insect in basswood forests in the Great Lakes region.
Forfattere
Ingerd Skow Hofgaard Leslie A Wanner Gunhild Hageskal Birgitte Henriksen Sonja Klemsdal Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Astrid Johansen Jørgen TodnemSammendrag
Fôropptak og utnytting av italiensk raigras sådd i blanding med havre, hausta og konservert til vinterfôr i tida omkring lamming, og som haustbeite (av gjenveksten etter slått) til ikkje-slaktemodne lam er undersøkt i beitestudiar og fôringsforsøk. Hausta ved skyting av havren midt i august (20% havre) har ein oppnådd eit velgjæra rundballesurfôr med høg næringsverdi, sjølv med lite fortørking og høgt vassinnhald i den ferske massen. I gjennomsnitt var TS-opptaket 0,5 kg høgare hjå søyer som fekk raigrassurfôr enn hjå søyer som fekk vanleg grassurfôr. Dette gav ein forskjell i fødselsvekt på lamma og vekt ved fjellsending på høvesvis 0,4 kg og 1,0 kg i favør av raigrassurfôret. Surfôr av italiensk raigras gav såleis noko større og meir livskraftige lam, sjølv om ein brukte eit proteinfattig og dermed rimelegare kraftfôr til søyene samanlikna med søyer som fekk vanleg surfôr. I forsøka var raten av daudfødde lam i gruppa som fekk surfôr av italiensk raigras høg. Nye, planlagte studiar vil kunne avsløre om dette har samanheng med det høge fôropptaket før lamming. Vidare har forsøka vist at kvaliteten og gjenveksten av italiensk raigras kan vere svært god heilt fram mot november. Lam som fekk tilgang på slikt beite oppnådde såleis høgare reell tilvekst enn lam som fekk (berre) gjødsla eller ugjødsla hå, sjølv under svært gunstige beiteviklår og rikeleg tilgang av beitegrøde. Sjølv om det var liten forskjell i slaktekvalitet og verdi mellom lam som berre hadde beita gjødsla hå og lam som i tillegg fekk italiensk raigras, er det grunn til å rekne med større positive utslag også i form av slakteutbytte under driftsforhold med mindre beiteareal enn i desse forsøka. Tidlegare studiar har vist at haustetidspunktet for førsteslåtten av italiensk raigras sådd i blanding med korn har liten effekt på totalavlinga, men mykje å seie for fordelinga av avling mellom vinterfôr og beite, og dessutan for kor mykje kornet utgjer av TS-avlinga ved førsteslått. Ensileringsforsøka som her er gjennomført viser at ein kan oppnå svært høg surfôrkvalitet både ved liten og relativt høg kornandel (50%). Sjølv om det er muleg å oppnå god gjæringskvalitet også med reint raigras er dette under praktisk drift eit sjansespel som i vesentleg grad vert redusert ved å så raigraset i blanding med korn slik at massen som skal ensilerast får noko meir struktur. […]
Forfattere
Alhaji S. JengSammendrag
Jatropha and Moringa are tropical tree species with multifarious beneficial uses. They are considered to have potentials of contributing to the socioeconomic development of Sub-Saharan Africa through renewable energy production, income generation and food security, soil and water conservation, eco-sanitation and reduction of environmental degradation. Some of the properties of these two species are highlighted in this article.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mikkel BakkegardSammendrag
Denne boka er den 14. i rekken av Jord- og Plantekultur. Til tross for at Planteforsk er en saga blot fra 31. desember 2005, vil denne publikasjonen bestå som en viktig kanal for nasjonal publisering av årets og de siste års forsøksresultater innen korn-, grasfrø- og potetdyrking. Jord- og Plantekultur 2006 er produsert i Bioforsks nye serie FOKUS. Dette medfører at formatet er endret fra 17x21 til A4. Artiklenes form er uforandret. Jord- og Plantekultur 2006 er den 2. publikasjonen i serien FOKUS.
Forfattere
Åge Molversmyr Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Skas-Heigre kanalen inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Sammendrag
Overvåkingen av grøfteavrenning i Vinningland småfelt inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1998. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Johannes Deelstra Lill Iren Dreyer Hans Olav Eggestad Gustav Fystro Per Magnus Hansen Ove Hetland Ketil Haarstad Olav Lode Gro Hege Ludvigsen Paul Nerjordet Svein Selnes Erling Stubhaug Geir Tveiti Lillian Øygarden Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Ole Kristian FladbySammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.