Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Vegetasjonskartet gir et bilde av den mosaikken av vegetasjonstyper som det naturlige plantedekket består av. En vegetasjonstype er en karakteristisk samling plantearter som går igjen på lokaliteter med like vokseforhold. En oversikt over utbredelsen av vegetasjonstyper gir oss informasjon om variasjonen i økologiske forhold (klima, næring, og vann i jorda, snødekke og kulturpåvirkning) i et område. I tillegg kan hver vegetasjonstype tillegges egenskaper med hensyn til ulik ressursutnytting og arealbruk (beite, artsmangfold m.m.). Norsk institutt for Skog og landskap har kartlagt to områder i Tranøy kommune i Troms, Stonglandet (37 km²) og et område i austre del, nevnt som Skatvikfjellet – Sollia (69 km²). Målsettinga med dette oppdraget var å utføre ei vurdering av beiteressurser for sau og storfé i begge områda, og ei vurdering av vinterbeite for rein på Stonglandet. Kartlegginga er gjort etter Skog og landskap sin instruks for kartlegging i målestokk 1: 20 000 – 50 000. Det er framstilt vegetasjonskart og avleda temakart for sauebeite og storfébeite. For Stonglandet er det i tillegg framstilt kart med temaet vinterbeite for rein. Kartleggingsområdet har et fjord-/kystklima med kjølige, nedbørrike somre og relativt milde, snørike vintre. Berggrunnen i de kartlagte områda viser store variasjoner. Næringsfattige grunnfjellbergarter dekker hele Stonglandet og en mindre del av Skarvikfjellet – Sollia lengst vest. Aust for Skatvika og Tennevatnet består berggrunnen av næringsrike, omdanna sedimentbergarter. […]
Forfattere
Liv NilsenSammendrag
Namdalskysten bør profelere det som er speielt og særegent for regionen. Her finnes verdens nordligste kystlyngher, og dette må formidles! Men i dag er kystlyngheiene en truet naturtype, og det er viktig områdene tas vare på ved tradisjonell bruk og/eller skjøtsel. Det trengs kunnskap om tidligere bruk, vegetasjon og typiske arter for å kunne formidle det særegne med kystlyngheiene på Namdalskysten.
Sammendrag
Bliksvær naturreservat ble plukket ut som ett av noen få områder på landsbasis hvor utarbeiding av bevaringsmål skulle utprøves. Bevaringsmål er en ny satsing fra Direktoratet for naturforvaltning i forvaltningen av verneområder. Basert på vegetasjonskartlegging og gjennomgang av tidligere registreringer ble naturtilstanden vurdert og fire naturkvaliteter identifisert som omfatter de viktigste vegetasjonsutforminger og botaniske verdiene på Bliksvær. For hver naturkvalitet ble det utarbeidet bevaringsmål som konkretiserer verdiene og deres målbare tilstander samt forslag til skjøtselstiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
En vegetasjonssone mellom dyrket mark og vassdrag fungerer som et effektivt filter for jordpartikler, næringsstoffer og plantevernmidler i overflateavrenningen fra jordbruksareal.
Forfattere
Heidi Anette Grønsten Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tonje Økland Harald BratliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Flavio Da Ronch Line RosefSammendrag
Semi-natural grasslands are important component for the biodiversity and landscape diversity in Norway and Italy. Both regions have problems of abandonment or under-stocking of their grassland as a result of changes in livestock management during the last decades. Especially in semi-natural pastures, the grazing activity is fundamental to maintain biodiversity and landscape diversity. The effects of grazing restoration in abandoned or heavy under-stocked areas were therefore investigated in two different regions in Europe. These areas were Orkdal and Gaular in Norway and Prealpi venete in Italy. The objectives were 1: to see if the vegetation (plant functional traits) in response to grazing is the same in both regions, and 2: to see if the biodiversity response to the grazing is the same in both regions. Several pastures were investigated in both regions in order to value the effects of the grazing on the vegetation. Soil properties, plant functional traits, biodiversity and pastoral value were studied before and after the restarting of grazing in both areas. Grazing activities influence floristic composition in Italy more than in Norway. There were no significant changes in the soil properties in both regions. Shannon Index show an increase consequently to grazing restoration.