Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Line RosefSammendrag
Questions: Could the seed bank increase biodiversity during restoration of abandoned, species-poor, formerly cultivated vegetation? Is it possible to identify how climate, soil and former and present management and vegetation affected the seed bank? Location: The study sites were eight abandoned grasslands, four in Orkdal, central Norway and four in Gaular, western Norway. Methods: 144 seed bank samples were collected from three depths. Each sample was sown and placed in a greenhouse. After three months, the trays were dried and stored at 4°C in a dry place for two months. This was repeated twice. Results: There was a separation of the two regions along the first DCA axis in both the seed bank and in the vegetation analysis and also a clear separation of the seed bank from the vegetation along the second axis. These results are caused by differences in former management as well as temperature, precipitation and soil type between Gaular and Orkdal. We found more annuals, short-lived species and species demanding light open conditions in the seed bank than in the vegetation probably because these species have the capacity for producing persistent seeds. Most of the species found only in the seed bank were found in very few samples and with few individuals. Conclusion: These results suggest that it may be difficult to increase vegetation biodiversity through restoration of grasslands such as those investigated if the natural soil seed bank is the main seed source.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Minna MikkolaSammendrag
Public catering in Finland has strong historical roots from the 19th century, connected with the rise of the national state, industrialisation, democracy and modern times in general. The school meal system developed hand in hand with work place meal services, and inherently the aim was to offer lateral support for workers" and pupils" activities by healthy and wholesome nutrition. The public catering had initially a strong label of welfare services and implied economical use of ingredients. Later on, the character of public service of the welfare state was emphasised, as public catering was perceived as a way to promote equality between citizens. The public meal system, and school meal system as part of it, represented not a self-evident and "natural" developmental path, but can be seen as a result of extensive political, economic and organisational efforts, even fights. Further on, the nutritional and cultural orientations were strengthened when the public school meal system was made a statutory free service for all pupils, first in basic education, and later in secondary education. Today the Finnish welfare state meets the challenge of greying societies and decreasing labour force, and the school meal system, as all public provision systems, in confronted with the trend for increased efficiency and economical operations, including food procurement. Even within these restrictive organisational environments, there is interest in environmentally friendly food and sustainable development by public caterers, municipal officials and politicians of all parties. While the conventional meal system is the prevailing one, there are also movements towards sustainable catering in hundreds of schools around Finland, connected to Education for Sustainable Development (ESD) program. The report is produced within the project "innovative Public Organic food Procurement for Youth", iPOPY, and will be updated and revised during the project period (2007-2010).
Forfattere
Arnstein StaverløkkSammendrag
En prøve av fjelledelgran (Abies lasiocarpa) med en bille (Strophosoma capitatum Deegeer 1775) og nåler med tydelige gnagemerker ble mottatt ved Bioforsk Plantehelse i oktober 2007. Prøven kom fra Vestfold. Billen er en alvorlig skadegjører på pyntegrønt i Danmark.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Claire E. Sansford Richard H. A. Baker John P. Brennan Frank Ewert Beniamino Gioli Alan Inman Anne Kinsella Håkon A. Magnus Franco Miglietta Gordon M. Murray Angelo Porta-Puglia John Roy Porter Trond Rafoss Luca Riccioni Fionnula ThorneSammendrag
Tilletia indica, soppen som forårsaker sjukdommen Karnal bunt i hvete, er listet som en I/AI karanteneskadegjører i EU (Anon., 2000a). Dette betyr at den anses som fraværende fra EU området, er potensielt skadende og dermed ikke ønsket innført til EU. Oppføringen som en karanteneskadegjører for EU er resultatet av en pest risiko analyse (PRA) (Sansford, 1996, 1998), som vurderte potensialet for innførsel, etablering og uønskede virkninger for Storbritannia og EU etter de første rapportene om utbrudd av denne sjukdommen i USA i 1996 (Ykema et al., 1996). Denne PRA"en ble oppdatert i 2004 (Sansford, 2004) og nylig grundig revidert (Sansford et al., 2006) for EU området. Denne nye EU-PRA"en fortsetter å støtte oppfatningen om at T. indica har potensial til å ankomme, etablere seg og forårsake uønskede økonomiske virkninger ute i store deler av hvete dyrkings områdene i EU. To nylig publiserte artikler (Jones, 2007a,b) har utfordret denne oppfatningen og EU-PRA"en for T. indica (Sansford et al., 2006). I dette brevet oppsummerer vi arbeidet av et fireårig samarbeidsstudie og går igjennom hovedpunktene som Jones (2007a,b) tar opp og tilbakeviser hans konklusjoner, spesielt angående (i) tidligere muligheter for innførsel av patogene til Europa; (ii) de klimatiske kravene for gjennommføring av livssyklus for T. indica, som leder til sjukdommen Karnal bunt; (iii) inokulum terskler; (iv) potentsiell økonomisk skade forårsaket av sjukdommen i Europa; og (v) kostnader ved kontroll og bekjemping. De fulle resultatene fra studiet er tilgjengelige on line (http://karnalpublic.pestrisk.net/) sammen med publiserte resultater for teliospore overlevelse og spiring i Europa (Inman et al., 2008) og mottakelighet i europeiske hvetesorter for T. indica (Riccioni et al., 2008).
Forfattere
Inger E. Måren Liv NilsenSammendrag
De menneskeskapte kystlyngheiene i Norge utgjør en tredjedel av det totale europeiske lyngheibeltet langs Atlanterhavskysten. Selv i de nordligste utpostene av kystlynghei, langs kysten av Trøndelag og Nordland, gir havet et mildt kystklima med mye nedbør. Røsslyng er den dominerende planten, men mot nord blir krekling mer og mer vanlig. De nordlige heiene har også et større innslag av fuktkrevende arter, samt arter med nordlig- og alpin utbredelse. Kystlyngheiene har vært viktige utmarksressurser og har en driftshistorie som strekker seg flere tusen år tilbake i tid. Endra arealbruk har imidlertid ført til at kystlyngheia i dag er en truet naturtype.
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arnstein StaverløkkSammendrag
En gjennomgang av harlekinmarihøna sin økologi, livssyklus og konsekvenser i miljøet.