Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

I Norge planlegges og gjennomføres revegeteringstiltak til enhver tid. Mange steder gir standard metoder godt resultat. Ved andre tilsynelatende like steder er resultatet heller dårlig. For spesielle vegetasjonstyper, som for eksempel eksponert kystlynghei som berøres av vindkraftutbygning, finnes det så langt lite erfaring og utviklede metoder. Likevel er det stor aktivitet og et kreativt mangfold av forskjellige metoder som blir brukt. Bioforsk har i de siste 10-årene vært en aktiv aktør for økt forståelse og forvaltning av mange forskjellige økosystemer og landskapstyper. Vi tror det er et klart behov for et forum for utveksling og sammenligning av erfaringer innen regevegeteringstiltak i Norge, Skandinavia og Europa forøvrig. Denne utgaven av Bioforsk FOKUS samler noen av erfaringene som forskning innen Bioforsk har ført fram til.

Til dokument

Sammendrag

Revira Viltstopp ble prøvd ut hos tre brukere på Helgeland som tidligere har vært plaget med store beiteskader fra hjortevilt på henholdsvis rundballer (Ylvingen, Vega), gulrotåker (Skaga, Dønna) og bringebærfelt/jordbærland (Svines, Alstahaug). Forsøkene på de tre utvalgte områdene på Helgeland indikerer at Revira Viltstopp har en avskrekkende effekt på hjortevilt selv om resultatene ikke var helt entydige. Det er fremdeles mange ubesvarte spørsmål som må redegjøres for før man kan anbefale storskalabruk av middelet som f.eks. hvordan Revira virker rent fysisk? Hvordan sanses Revira? Hvorfor hadde ikke Revira med citronellaolje noen funksjon på Svines? Og Hvordan påvirkes Revira av klimatiske faktorer?

Sammendrag

Forbruket av bioenergi i Norge i dag er om lag 16 TWh per år, og vi bruker i all hovedsak trevirke. Hvis Norge skal oppfylle EU sine mål for bioenergi, vil forbruket utgjøre ca. 40 – 50 TWh per år. Bio energi kan utnyttes til varme, strøm og drivstoff. Av de ulike bioenergibærerne, vil trevirke utgjøre det største kvantumet i Norge. For å oppnå optimal energiutnyttelse av trevirke, er det viktig med riktig brenselskvalitet. Et av de viktigste kvalitetskriteriene for biobrensel er fuktighet.