Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Spelthveten er nå godt kjent hos oss. Enkorn og emmer er to andre gamle, men lite kjente hvetearter som har gode egenskaper når det gjelder smak, ernæring og helse. Nyere norsk forskning har dessuten vist at personer med cøliaki bedre tåler enkorn og noen sorter av emmer.

Sammendrag

Gjennomgang av de viktiste sykdommer som spres med vanningsvann i veksthuskulturer og hvilke krav må en stille for å tilfrestillende desinfeksjon.

Sammendrag

Belgvekster som kløver er viktige i økologisk landbruk fordi disse plantene samler nitrogen fra lufta, som kan bli til næring for seinere plantevekst. Kornet treskes vanligvis i slutten av august, og etterpå kan det være opp til to måneder da det fortsatt kan vokse planter på jordet. Dette kan vi utnytte ved å så inn kløver sammen med kornplantene om våren. Etter tresking vil kløverplantene vokse seg store, og samle nitrogen som kan komme neste års plantevekst til gode. Slik kløverdyrking kaller vi underkultur. Underkultur i korn kan også være et gras, og da kan den også samle opp nitrogen som er til overs i jorda om høsten. I tillegg kan underkulturvekster redusere veksten til både ett- og flerårige ugras. Gjennom fem år har vi undersøkt om det kan samles nok nitrogen til kornet og om ugraset kan holdes under kontroll ved å ha kløver underkultur i kornet hvert år eller dyrke en grønngjødslingseng hvert fjerde år. Vi hadde forsøk på to ulike steder på Østlandet, Kise i Hedmark og Apelsvoll i Oppland. I gjennomsnitt økte kornavlingen med 30% ved gjentatt bruk av kløver som underkultur. Forsøkene viste imidlertid at det ble fjernet mer nitrogen med kornet enn kløveren klarte å binde fra lufta. Dette gjaldt både ved bruk av kløver som underkultur hvert år, og når en brukte en ettårig eng som grønngjødsel hvert fjerde år. Over tid vil dermed en driftsform som baserer seg bare på grønngjødsling tære på humusinnholdet i jorda. Derfor trengs det tilførsel av andre nitrogenkilder enn kløver i økologisk korndyrking under norske forhold. Slike kilder kan være husdyrgjødsel, rest etter våtkompostering av organisk avfall eller humanurin. Det er imidlertid en utfordring å ta i bruk slike nitrogenkilder i praksis, og foreløpig er ikke andre nitrogenkilder enn belgvekster og husdyrgjødsel godkjent i reglene for økologisk landbruk. Bruk av kløver underkultur hadde liten effekt på frøugraset, men en reduserende effekt på enkelte flerårige ugrasarter som åkerdylle. I økologisk korndyrking vil det i de fleste tilfeller være nødvendig å ugrasharve for å holde kontroll med frøugraset. Det kan imidlertid være vanskelig å få til effektiv ugrasharving ved bruk av underkultur. Det må således arbeides videre for å finne ut hvordan man kan få til en god kombinasjon av kløver underkultur og ugrasharving, slik at man både kan tilføre nitrogen til systemet og kontrollere ugraset. Mer kunnskap om de flerårige ugrasartene sin voksemåte, og hvordan de kan bekjempes ved en kombinasjon av konkurranse med kulturplantene og jordarbeiding blir også viktig for å oppnå tilfredsstillende og stabile økologiske kornavlinger.