Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Konferansebidrag og faglig presentasjon – Strategier for soppbekjempelse i åkerbønne
Unni Abrahamsen
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Foredraget oppsummerte forsøkene med strategier for soppbekjempelse i åkerbønne. I forsøkene har relativt sein behandling gitt best sjukdomskontroll. Av midlene som er på markedet har Signum gitt de beste resultatene. Valg av dose bør imildertid sees i sammenheng med bahndlingstidspunkt og tidlighet/sort.
Forfattere
Hugh RileySammendrag
Use of mineral NPK fertilizer and animal manure has been compared since 1922 in two trials on morainic loam soil at a former research station, Møystad, near Hamar, southeast Norway. Yield results for the period 1983-2003 were reported recently (Riley 2007). During this time cattle manure at rates of 20, 40 and 60 Mg ha-1 yr-1 gave 81%, 87% and 90%, respectively, of the yields obtained using 100 kg N ha-1 yr-1 and adequate P and K supply, in mineral fertilizer. Approximate balance between the supply and takeoff of N, P and K was achieved at the lowest manure rate, but higher manure rates resulted in large surpluses of all three nutrients. In order to study possible residual effects, no manure has been applied from 2004 to 2007, and mineral fertilizer has been withheld from one of the NPK treatments in each trial. The residual effects are evaluated in relation to both control plots that have not been fertilized since before 1922 and plots that have received 100 kg N, 25 kg P and 120 kg K ha-1 yr-1. Cropping in these four years was 2nd-4th year timothy/meadow fescue ley followed by oats. No residual effects of the mineral fertilizer treatments were found. Previous use of manure, on the other hand, has given large residual effects, with only a slight decline over the four years. These responses in relation to the use of mineral fertilizer and the residual supply of N, P and K from manure, estimated from its uptake in crops, will be presented at the seminar.
Forfattere
Unni AbrahamsenSammendrag
Utfordringene ved dyrkinga av åkerbønne er først og fremst knyttet til tidlighet og til sjukdomsproblematikk. Tidlig såing er dermed svært viktig. Når det gjelder sjukdommene, mangler en fortsatt mye kunnskap. For produsenten er det derfor viktig å følge med på de råd som blir gitt.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Arne Hermansen Asko Hannukkala Bent J. Nielsen Jens Grønbech Hansen Lina Grönberg Björn Andersson Jonathan YuenSammendrag
A new potato late blight forecasting model based on hourly weather date is developed based on trials with spore traps and trap plants. The model is built up of sub models for for the different steps in the epidemiological cycle, spore production, release, survival and infection. Long humid periods are suitable for spore production, at moderate humidity the process goes slower. The amount of viable attached sporangia is reduced by drought, and some spores are washed off during rain. Spores are released into the air by a drop in humidity or increased radiation, but the release is inhibited at high leaf wetness. The amount of viable released spores is strongly inhibited by solar radiation. The spore load is also reduced by precipitation and by germination. The leaf wetness duration have to sufficient for the spores to germinate and infect. The risk of blight development is a function of the amount of viable released spores and the duration of leaf wetness.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Lars MøllerSammendrag
Three years trials with cyazofamid (Ranman plus the adjuvant Additive for Ranman) shows god effect against potato late blight compared to untreated. The effect against potato late blight has been on the same level as other tested fungicides with no significant difference. In 2008 Ranman has been tested in combination with two different dose rates of the adjuvant Renol. The two trials have shown good effect of Ranman in combination with Renol with no significant difference in control of late blight between the tested dose rates of Renol and no significant difference between the two adjuvants Renol and Additive for Ranman.
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Bent J. Nielsen Jens Grønbech Hansen Hans Pinnschmidt Asko HannukkalaSammendrag
The existing potato late blight forecast and decision support systems used in the Nordic countries are based on data from the 1930s and the 1950-60s on how temperature and humidity influence Phytophthora infestans epidemiology. Influence of weather conditions on sporangium production, release, viability and infection of P. infestans was investigated in Denmark, Norway and Finland using Burkard spore traps and exposure of trap plants in field plots in 2005-2007. Large amounts of sporangia were trapped after nights with long periods with high humidity. Sporangia produced in one humidity period were mainly released at the first humidity drop in the morning hours, but there were also some periods with delayed sporangium release. Local new infections occurred mainly during the morning hours when leaves were still wet. On many days sporangia did not survive until the afternoon and the results indicate that conditions for survival of sporangia and infection are major bottlenecks for the spread and development of the disease. These results have important implications for practice. Survival of sporangia and infection must be better integrated into the calculation of "risky days" in late blight forecasting systems.
Forfattere
Bent J. Nielsen Jens Grønbech Hansen Hans Pinnschmidt Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Asko HannukkalaSammendrag
The existing potato late blight forecast and decision support systems used in the Nordic countries are based on data from the 1930s and the 1950-60s on how temperature and humidity influence Phytophthora infestans epidemiology. Influence of weather conditions on sporangium production, release, viability and infection of P. infestans was investigated in Denmark, Norway and Finland using Burkard spore traps and exposure of trap plants in field plots in 2005-2007. Large amounts of sporangia were trapped after nights with long periods with high humidity. Sporangia produced in one humidity period were mainly released at the first humidity drop in the morning hours, but there were also some periods with delayed sporangium release. Local new infections occurred mainly during the morning hours when leaves were still wet. On many days sporangia did not survive until the afternoon and the results indicate that conditions for survival of sporangia and infection are major bottlenecks for the spread and development of the disease. These results have important implications for practice. Survival of sporangia and infection must be better integrated into the calculation of "risky days" in late blight forecasting systems.
Forfattere
Mats Høglind Ann NorderhaugSammendrag
I denne rapporten prøver vi å belyse hvilke økologiske konsekvenser klimaendringene kan få for stølslandskapet i Valdres og det biologiske mangfoldet som er knyttet til de gamle slåtte- og beitemarkene der. Som utgangspunkt brukes nedskalerte scenarioer for daglig temperatur og nedbør som er tilgjengelig for nedlasting fra internett, samt kunnskap og modeller som er utviklet i Bioforsks strategiske instituttprogram WINSUR (2004-2008) om klimaeffekter på dyrket eng. Klimascenarioene viser at det vil bli store klimaforandringer både på "gårdsnivå" og i stølslandskapet i Valdres. Beregninger er gjort for en gård på 525 m høyde og en støl på 890 m høyde. Vekstsesongen vil bli lengre og klimaindeksberegninger for vinterstressfaktorer for flerårige fôrvekster i fulldyrka eng indikerer at overvintringen vil bli minst like god som i dag. Produksjonen vil derved øke både på gårds- og seternivå og man vil kunne øke antallet slåtter til tre. Beregningene, som er gjort for dyrka eng, kan delvis overføres til semi-naturlig beiteog slåttemark (naturbeite og natureng), men fordi de er ugjødsla vil produksjonsøkningen ofte bli mindre og økningen blir i stor grad påvirket av endringer i næringsforsyningen som følge av klimaendringene. Disse endringene vil variere fra sted til sted og er vanskelige å beregne uten omfattende studier. Vår kunnskap om hvilke effekter klimaforandringene vil få for de semi naturlige grasmarkene er fortsatt begrenset, men vi vet at konkurransen mellom artene vil forandres. Det er likevel stor sannsynlighet for at disse grasmarkene kan bevares der de finnes i dag og kanskje også spre seg oppover, hvis beiteog slåttedriften opprettholdes og justeres i forhold til klimaendringene. Tørrere somre vil kunne gi en negativ effekt på den seminaturlige engvegetasjonen, i hvert fall på tørkesvak jord, noe som ytterligere kan forsterkes av for sterkt beitetrykk. Det vil derfor bli ekstra viktig å opprettholde et "optimalt" beitetrykk. De semi naturlige grasmarkene i seterlandskapet representerer en stor beiteressurs og en "in situ"-bevaring av arter og genressurser som kan få stor betydning i en verden der matproduksjonen på forskjellig måte trues av klimaendringene. Menneskelig aktivitet kan både forsterke og motvirke effektene av klimaendringene på de semi-naturlige slåtte- og beitemarkene. Stølslandskapet truesi dag av gjengroing på grunn av mindre eller opphør av stølsdrift og denne trusselen vil forsterkes av klimaforandringene. Også oppdyrking vil utgjøre en økende trussel for det biologiske mangfoldet som er knyttet til disse grasmarkene når klimaet forandres, men en gjennomtenkt forvaltning av viktige stølsområder basert på tradisjonelle driftsformer, vil kunne motvirke en negativ utvikling.
Sammendrag
Dikalvproduktion på skogs- och fjällbete kan ge lika stor tillväxt och slaktvikt som motsvaransde produktion på gödslat bete nära gården. Båda betestyperna gav hög slaktvikt och köttkvalitet. Fem gårdar i Lillehammerregionen i Norge deltog i studien. [Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet, med kun små forskjeller mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås. ]
Sammendrag
Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon på Jæren i 2071-2100 er bortimot tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet til å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader er allerede små og vil minke ytterligere, mens risikoen for frostskader etter vekststart sannsynligvis vil øke noe, selv om økningen ikke er stor.