Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Resultater fra årets middelprøving i skogplanteskoler - ugrasmidler.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Bokanmeldelse : Ei bok om norsk økologisk frukt og bærdyrking med vekt på plantevern og plantehelse, laga av Bioforsk. Både førebyggande og direkte tiltak mot ei rekkje sjukdommar og skadegjæarar vert diskutert. Ugras er og teke med. Ei bok som både økologisk interesserte, men og andre kan få gode råd frå.
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Ugrasharv brukes i korn, men kan også brukes i grønnsaker, bønner og oljevekster. Fingerhjul fungerte bedre enn skrapepinner i kålvekster. Ulike maskiner og utstyr til mekanisk ugrasregulering har forskjellig effekt på ugraset. Uansett er det en fordel å ta ugraset mens det er lite, nøyatig timing er ofte avgjørende. Link til svensk hefte om radrensing, laget av Fredrik Fogelberg
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Info fra prosjektet, spesielt om forsøket i Lier
Forfattere
Reidun Pommeresche Kjell MangerudSammendrag
Rett lufttrykk i alle dekk er viktig for riktig jordarbeiding og for å unngå uopprettlige pakkeskader i våronna. Skadene blir størst om jorda ikke er tørr nok. Pakking i det øvre jordlaget (pløyesjiktet) kan gi store avlingsskader samme år. Pakkeskadene kan være relativt store uten å være synlige. Er pakkeskadene synlige, er avlingssvikten mer enn 20 %. For å unngå disse skadene er det lågt lufttrykk og tørr jord som er svaret. Pakkeskader i matjordlaget repareres som oftest etter 1 til 3 år. Et praktisk mål på om hjulutstyret er godt nok og lufttrykket er lågt nok, er at det ikke blir spor som er djupere enn 3-5 cm i pløyd jord og 2-3 i voll.
Forfattere
Reidun Pommeresche Kjell MangerudSammendrag
Jordarbeidinga skal lage såbed, molde ned planterester, samt regulere ugras. Redskapene må stilles inn riktig i forhold til oppgavene. Våronna skal legge grunnlag for prosesser som bygger opp god jordstruktur utover i vekstsesongen. Les mer i hele artikkelen...
Forfattere
Helge Sjursen Inger Sundheim FløistadSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert til å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Om spredningsfare av kjempebjørnekjeks i byggefase. Rapport fra FoU prosjekt
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Alle edderkopper er rovdyr. Noen fanger byttet med nett, mens andre jakter langs bakken etter insekter og andre smådyr. Noen er aktive om dagen og andre om natta. Noen edderkopper flytter seg ved å «fly» hengende i en silketråd som de lager selv og som vinden tar med seg. Noen edderkopphunner spiser hannen etter parring. Les mer på Agropub...
Forfattere
Reidun PommerescheSammendrag
Om våren er iveren stor etter å komme i gang med jordarbeidinga. Da kan det være lurt å ha litt is i magen og vente til jorda er «smuldrende» før man starter. Husk at kjøring på for fuktig jord gir mest pakkeskade, og da hjelper det ikke en gang med tvillingdekk. Firehjulstrekk gjør kanskje at du enkelt kommer fram, men jordstrukturen blir ikke mindre skadet av denn grunn.