Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Bent J. Nielsen Jens Grønbech Hansen Hans Pinnschmidt Asko HannukkalaSammendrag
The existing potato late blight forecast and decision support systems used in the Nordic countries are based on data from the 1930s and the 1950-60s on how temperature and humidity influence Phytophthora infestans epidemiology. Influence of weather conditions on sporangium production, release, viability and infection of P. infestans was investigated in Denmark, Norway and Finland using Burkard spore traps and exposure of trap plants in field plots in 2005-2007. Large amounts of sporangia were trapped after nights with long periods with high humidity. Sporangia produced in one humidity period were mainly released at the first humidity drop in the morning hours, but there were also some periods with delayed sporangium release. Local new infections occurred mainly during the morning hours when leaves were still wet. On many days sporangia did not survive until the afternoon and the results indicate that conditions for survival of sporangia and infection are major bottlenecks for the spread and development of the disease. These results have important implications for practice. Survival of sporangia and infection must be better integrated into the calculation of "risky days" in late blight forecasting systems.
Forfattere
Bent J. Nielsen Jens Grønbech Hansen Hans Pinnschmidt Ragnhild Nærstad Arne Hermansen Vinh Hong Le Asko HannukkalaSammendrag
The existing potato late blight forecast and decision support systems used in the Nordic countries are based on data from the 1930s and the 1950-60s on how temperature and humidity influence Phytophthora infestans epidemiology. Influence of weather conditions on sporangium production, release, viability and infection of P. infestans was investigated in Denmark, Norway and Finland using Burkard spore traps and exposure of trap plants in field plots in 2005-2007. Large amounts of sporangia were trapped after nights with long periods with high humidity. Sporangia produced in one humidity period were mainly released at the first humidity drop in the morning hours, but there were also some periods with delayed sporangium release. Local new infections occurred mainly during the morning hours when leaves were still wet. On many days sporangia did not survive until the afternoon and the results indicate that conditions for survival of sporangia and infection are major bottlenecks for the spread and development of the disease. These results have important implications for practice. Survival of sporangia and infection must be better integrated into the calculation of "risky days" in late blight forecasting systems.
Forfattere
Mats Høglind Ann NorderhaugSammendrag
I denne rapporten prøver vi å belyse hvilke økologiske konsekvenser klimaendringene kan få for stølslandskapet i Valdres og det biologiske mangfoldet som er knyttet til de gamle slåtte- og beitemarkene der. Som utgangspunkt brukes nedskalerte scenarioer for daglig temperatur og nedbør som er tilgjengelig for nedlasting fra internett, samt kunnskap og modeller som er utviklet i Bioforsks strategiske instituttprogram WINSUR (2004-2008) om klimaeffekter på dyrket eng. Klimascenarioene viser at det vil bli store klimaforandringer både på "gårdsnivå" og i stølslandskapet i Valdres. Beregninger er gjort for en gård på 525 m høyde og en støl på 890 m høyde. Vekstsesongen vil bli lengre og klimaindeksberegninger for vinterstressfaktorer for flerårige fôrvekster i fulldyrka eng indikerer at overvintringen vil bli minst like god som i dag. Produksjonen vil derved øke både på gårds- og seternivå og man vil kunne øke antallet slåtter til tre. Beregningene, som er gjort for dyrka eng, kan delvis overføres til semi-naturlig beiteog slåttemark (naturbeite og natureng), men fordi de er ugjødsla vil produksjonsøkningen ofte bli mindre og økningen blir i stor grad påvirket av endringer i næringsforsyningen som følge av klimaendringene. Disse endringene vil variere fra sted til sted og er vanskelige å beregne uten omfattende studier. Vår kunnskap om hvilke effekter klimaforandringene vil få for de semi naturlige grasmarkene er fortsatt begrenset, men vi vet at konkurransen mellom artene vil forandres. Det er likevel stor sannsynlighet for at disse grasmarkene kan bevares der de finnes i dag og kanskje også spre seg oppover, hvis beiteog slåttedriften opprettholdes og justeres i forhold til klimaendringene. Tørrere somre vil kunne gi en negativ effekt på den seminaturlige engvegetasjonen, i hvert fall på tørkesvak jord, noe som ytterligere kan forsterkes av for sterkt beitetrykk. Det vil derfor bli ekstra viktig å opprettholde et "optimalt" beitetrykk. De semi naturlige grasmarkene i seterlandskapet representerer en stor beiteressurs og en "in situ"-bevaring av arter og genressurser som kan få stor betydning i en verden der matproduksjonen på forskjellig måte trues av klimaendringene. Menneskelig aktivitet kan både forsterke og motvirke effektene av klimaendringene på de semi-naturlige slåtte- og beitemarkene. Stølslandskapet truesi dag av gjengroing på grunn av mindre eller opphør av stølsdrift og denne trusselen vil forsterkes av klimaforandringene. Også oppdyrking vil utgjøre en økende trussel for det biologiske mangfoldet som er knyttet til disse grasmarkene når klimaet forandres, men en gjennomtenkt forvaltning av viktige stølsområder basert på tradisjonelle driftsformer, vil kunne motvirke en negativ utvikling.
Sammendrag
Dikalvproduktion på skogs- och fjällbete kan ge lika stor tillväxt och slaktvikt som motsvaransde produktion på gödslat bete nära gården. Båda betestyperna gav hög slaktvikt och köttkvalitet. Fem gårdar i Lillehammerregionen i Norge deltog i studien. [Diekalvproduksjon på utmarksbeite kan gi like stor tilvekst og slaktevekt som tilsvarende produksjon på innmarksbeite. Begge beitetypene gav meget god kjøttkvalitet, med kun små forskjeller mellom kjøtt produsert på inn- og utmark. Prosjektet er gjennomført av Nortura og Bioforsk med besetninger av forskjellige storferaser fra Lillehammer, Gausdal, Øyer og Ås. ]
Sammendrag
Klimaet er i rask endring. Konsekvenser for grasproduksjon på Jæren i 2071-2100 er bortimot tre måneder lengre vekstsesong, med mulighet til å øke antallet høstinger og/eller forlenge beitesesongen i tilsvarende grad. Risikoen for frostskader om høsten/vinteren og isdekkeskader er allerede små og vil minke ytterligere, mens risikoen for frostskader etter vekststart sannsynligvis vil øke noe, selv om økningen ikke er stor.
Forfattere
Stig Morten Thorsen Lars Egil Haugen Mats HøglindSammendrag
Klimascenarier for Norge indikerer en temperaturøkning om vinteren, og for noen områder en økning i nedbør om høsten. Med utgangspunkt i en kanadisk undersøkelse beregnet vi de samme klima indekser for norske forhold i et forsøk på å vurdere effekter på overvintringsevnen til forgras. Vi brukte SnowFrostIce modellen til å simulere snødekke, teledyp og isdekke. Klimaindeksene reflekterer risiko for vinterskader relatert til frost intensitet, varighet av snødekket og isinnkapsling. Klimaindeksene ble beregnet for tre lokaliteter som representerer forskjellig klima:Sola (58° 53" N 5° 38" E, 7 moh) SV kyst, Løken (61° 7" N 9° 4" E, 525 moh) SØ innland, og Tromsø (69° 39" N 18° 55" E, 100 moh) N kyst.
Sammendrag
Artikkelen omtalar korleis eit venta mildare og våtare klima med større svingingar mellom frost og varme, vil påverka overvintringa i gras. Slike problemstillingar blir studert ulike stader i landet i eit prosjekt i Bioforsk. Milde haustar gir dårleg herding av graset, og både i Tromsø (Holt) og i Fjaler (Fureneset) såg ein at graset tolde mindre frost om vinteren etter milde og våte haustar samanlikna med kaldare og tørrare vér. På same vis vil herdinga påverka kor lenge grasplantene held på frosttoleransen. Utviklinga i timotei og fleirårig raigras varierer gjennom vinteren. Timotei samlar opp meir karbohydrat enn fl.årig raigras, men ikkje minst er plantesvinnet om vinteren mykje mindre i timotei slik at arten har meir tilgjengelege næringsreservar om våren enn fleirårig raigras.
Forfattere
Marcel Van Oijen Stig Morten Thorsen Ad Schapendonk Mats HøglindSammendrag
Conclusion: The process based model for timothy seems to capture the essential dynamics of the grassland model in both summer and winter.
Sammendrag
Introduction: The aim of the present study was to investigate how a temperature increase during autumn will affect frost hardening, winter survival and spring growth of perennial ryegrass (Lolium perenne L.) on a coastal location in Norway, at the present and a future CO2 level. Conclusions: The predicted increase in CO2 will have a limited effect on the frost hardening in this environment. A temperature increase of 2 "C in the autumn will delay hardening and reduce the frost tolerance to some extent. However, the best available cultivars will in most cases be frost hardy enough even with this small reduction.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Ugraskontroll uten kjemiske sprøytemidler krever langsiktig planlegging, kunnskap om ugrasets biologi, kontinuerlig innsats i form av forebyggende tiltak og bruk av direkte tiltak til rett tid.. En økologisk bonde vet at ugraset kan fortelle mye om dyrkajordas tilstand og at det kan ha både positive og negative virkninger.