Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Frøugras kan regulereres ved hjelp av mange direkte tiltak i økologisk drift. Summen av flere tiltak, både velprøvde i form av radrensing og hypping og bruk av biologisk kunnskap og nyutvikla redskaper kan til sammen holde ugratet nede. Jordarbeiding i mørke, ugrasharving, flamming, børsting og lukevogn omtales.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Omlegging til økologisk drift må planlegges godt og gardbrukeren må være motivert. Omlegging tar tid. Norsk Landbruksrådgivning gir hjelp til den enkelte gardbruker og det gis offentlige tilskudd til omlegging. Innmelding i Debio er en forutsetning for å få tilskudd og for å kunne selge produkter med Ø-merke.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Kravene for å få Ø-merking kan virke urimelige for noen. Grunnlaget for reglene om økologisk produksjon er internasjonale og disse reglene skal gi forbrukerne en garanti for produksjonsmåten og sikre produsentene en merpris. I Norge er det Mattilsynet og Debio som står for inspeksjon og godkjenning av økologisk produksjon, import og foredling.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
I stedenfor kunstgjødsel brukes organisk gjødsel i økologisk landbruk. Husdyrgjødsel er viktig og må tas best mulig vare på. Belgvekster fikserer nitrogen fra lufta. Grønngjødsel kan være aktuelt, særlig på husdyrløse garder.Begrensa mengder ikke-økologisk gjødsel kan brukes, men for de fleste stoffene må det innhentes forhåndstillatelse før bruk. Tangmel og steinmel kan være aktuelle gjødselmidler.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Foredraget er en gjennomgang av status for markedet for økologiske produkter og lønnsomhet og økonomi i ulike husdyrproduksjoner. En gjennomgang også av miljøargumenter for økologisk drift, med vekt på energi- og ressursbruk, klimagasdsutslipp og biologisk mangfold. I foredraget blir det også gitt en status for resultater med hensyn til kvalitetsforskjeller mellom økologisk og konvensjonelle produkter. Til slutt diskuteres status for bærekraft i dagens økologiske produksjon og hvordan driftsformen kan bli mer bærekraftig i framtida.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Økologisk landbruk har mål om minst mulig bruk av fossilt brensel og mest mulig bruk av lokale ressurser. Blant annet derfor er bruk av kunstgjødsel og kjemiske sprøytemidler forbudt. Framstilling av kunstgjødsel er energikrevende og utgjør en viktig del av totalt energibruk i konvensjonell produksjon. Sammenligninger av konvensjonell og økologisk produksjon mht. energibruk og utslipp av klimagassene metan, CO2 og lystgass viser at økologisk landbruk kan bidra til lavere klimagassutslipp og lavere energibruk. Økologisk landbruk er bare en del av samfunnet og kan i framtida bli mer bærekraftig og økologisk enn slik det praktiseres i dag.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Foredraget gir en oversikt over argumenter for å spise økologisk mat. Markedet for slike produkter er økende. Økologisk produksjon kan bidra til mindre forurensning av jord og vann, lavere energi- og ressursbruk, lavere klimagassutslipp og større biologisk mangfold. matkvalitet er et omfattende og komplisert begrep. Innhold av ønska og uønska stoffer gir et bilde av produktkvaliteten. Økologiske produkter inneholder ikke rester av kjemiske sprøytemidler, lite tilsetningsstoffer, soppgiter og patogener. Økologiske produkter kan ha høyere innhold av sekundærstoffer og melk fra økologiske kyr har en gunstig fettsyresammensetning på grunn av mye beiting og høyt kløverinnhold i fôret.
Forfattere
Anne Kari Bergjord Helge Bonesmo Arne Oddvar SkjelvågSammendrag
En canadisk model som simulerer utvikling av frost-toleranse i høsthvete under kontinental-klimatiske forhold ble videreutviklet for bruk i områder med et mer kystbasert klima. Forsøk med to sorter av høsthvete ble gjennomført i Midt-Norge gjennom to vintersesonger. Alle plantene ble herdet ved samme lokalitet, men etter herding, i midten av november, ble de distribuert til tre forskjellige lokaliteter med ulike vinter klima. Planter ble tatt inn fra felt til ulike tider gjennom høsten og vinteren og testet for frost-toleranse, uttrykt som LT50 (den temperaturen der 50 % av plantene ble drept). Resultater fra forsøkene ble brukt til å parameterisere og validere den nye modellen, kalt FROSTOL, som simulerer daglig utvikling av LT50 fra såing og utover gjennom vinteren. Frost-toleransen øker ved herding og reduseres ved avherding og stress, der stress forårsakes enten av lave temperaturer, eller av forhold med mer eller mindre telefri jord som er dekket med snø. Alle funksjonene i modellen styres av jordtemperatur i 2 cm dybde. En av funksjonene påvirkes i tillegg av snødybde, og to funksjoner av plantenes vernaliserings-status. De i alt fem koeffisientene tilhørende fire ulike funksjoner gav god korrelasjon mellom registrerte og simulerte LT50-verdier. En kryssvalidering av modellen indikerte at parameternes følsomhet i forhold til variasjoner i vintervær var tilfredsstillende liten.
Sammendrag
Phytophthora infestans is an important pathogen on potato and tomato during the winter seasons in the north of Vietnam and all the year around in Lam Dong province in the south of Vietnam. Data from earlier studies of isolates of P. infestans collected in 2002-2003 showed that the P. infestans population on tomato and potato from Vietnam still consist of the "old" population. However preliminary studies of P. infestans samples from 2007 indicate that this situation has started to change. Data from aggressiveness tests of P. infestans isolates on tomato and potato showed that the majority of isolates collected from tomato could not infect potato. All tested isolates originating from potato infected both hosts. From 2005-2007, field experiments in tomato and potato using IPM strategies for controlling late blight have been carried out in Lam Dong province and in Hanoi area (north of Vietnam). In these experiments, cultivars with different levels of late blight resistance and different fungicide dosages have been tested. Simple forecasting methods and sanitation procedures were also included in some of the experiments. In Lam Dong, strategies including 7 days fixed spray intervals with full dose of the fungicide mancozeb did not control late blight properly in tomato, and all 4 tomato experiments were terminated early. In the potato experiments use of a more modern fungicide could control late blight using reduced dosages. In the tomato experiments in the north no natural infection of late blight occurred during the experimental period.
Sammendrag
Phytophthora infestans is an important pathogen on potato and tomato during the winter seasons in the north of Vietnam and all the year around in Lam Dong province in the south of Vietnam. Data from earlier studies of isolates of P. infestans collected in 2002-2003 showed that the P. infestans population on tomato and potato from Vietnam still consist of the "old" population. However preliminary studies of P. infestans samples from 2007 indicate that this situation has started to change. Data from aggressiveness tests of P. infestans isolates on tomato and potato showed that the majority of isolates collected from tomato could not infect potato. All tested isolates originating from potato infected both hosts. From 2005-2007, field experiments in tomato and potato using IPM strategies for controlling late blight have been carried out in Lam Dong province and in Hanoi area (north of Vietnam). In these experiments, cultivars with different levels of late blight resistance and different fungicide dosages have been tested. Simple forecasting methods and sanitation procedures were also included in some of the experiments. In Lam Dong, strategies including 7 days fixed spray intervals with full dose of the fungicide mancozeb did not control late blight properly in tomato, and all 4 tomato experiments were terminated early. In the potato experiments use of a more modern fungicide could control late blight using reduced dosages. In the tomato experiments in the north no natural infection of late blight occurred during the experimental period.