Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2008

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Belgvekster er en svært viktig del av et vellykka økologisk landbruk. Deres evne til å samle nitrogen fra lufta ved hjelp av bakterieknoller på røttene gjør det mulig å drive jordbruk uten hjelp fra Yara og andre kunstgjødselprodusenter. Kravet om 100 % økologisk fôr til drøvtyggere gjør det aktuelt å dyrke erter og åkerbønner til proteinfôr i deler av Norge.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Ugras er en av hovedutfordringene i økologisk dyrking. En effektiv regulering krever en helhetlig tilnærming til ugraset, med både forebyggende og direkte tiltak. Det svenske Jordbruksverket lanserte nylig en egen hjemmeside om ugras i økologisk landbruk og regulering av dette.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

I september ble detaljene i det nye EU-regelverket for økologisk landbruk vedtatt, etter at sjølve hovedforordningen ble vedtatt i fjor. Det nye regelverket trer i kraft fra nyttår i EU. Det er uklart når dette skjer i Norge. Her følger en kort oversikt over hvordan systemet rundt øko-regelverket fungerer.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Dansk økoforskning er nå samlet i "Internasjonalt center for forskning i økologisk jordbrug og fødevaresystemer", også kalt ICROFS. Senteret har egen hjemmeside og eget nyhetsbrev. Første nummer av nyhetsbrevet kom i september.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Ugraskontroll uten bruk av kjemiske sprøytemidler krever langsiktig planlegging, kunnskap om ugrasets biologi, kontinuerlig innsats i form av forebyggende tiltak og bruk av direkte tiltak til rett tid. En økologisk bonde vet at ugraset kan fortelle mye om dyrkajordas tilstand og at det kan ha både positive og negative virkninger.

Forfattere

Grete Lene Serikstad Liv Birkeland (sluttet)

Sammendrag

Blanding av hormon- hermende stoffer, som hver for seg er uskadelige i små doser, kan gi misdannelse av mannlige kjønnsorganer. Forskningsresultater fra Fødevareinstituttet i Danmark viser at en bør ta hensyn til cocktaileffekter ved risikovurdering av kjemiske stoffer. Fødevarestyrelsens stikkprøvekontroll i 2006 viser at nesten 1/3 av prøvene av frukt og grønt inneholdt rester av minst to sprøytemidler.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

Göteborg er stedet i mai 2009 for alle som er interessert i økologisk produksjon og forbruk. Da arrangeres den første nordiske konferansen om økologisk landbruk. Samtidig avholdes den store Interfood-messen på samme sted, der fokus er økologisk mat og forbruk.

Forfattere

Johannes Andre Folkestad Jon Geirmund Lied

Sammendrag

I takt med aukande kraftfôrprisar og dyrare proteintilgang har interessa for å dyrke eigne konsentrerte fôrmiddel auka. Erter i reinbestand eller i blanding med korn og / eller gras til ensilering gjev eit fôr med høg energi- og proteinkonsentrasjon, trass i moderat gjødsling. Ved vellukka etablering vil erteheilsædet gje eit fôr med god smak, god fôreiningskonsentrasjon, gunstig fibersamansetnad og godt med protein av høg kvalitet. I tillegg vert fôrpartiklane raskt brote ned, noko som maksimerer opptakspotensialet.

Forfattere

Randi Berland Frøseth Sissel Hansen Anne Kjersti Bakken

Sammendrag

Heilårs grøngjødsel er ei viktig nitrogenkjelde til økologisk korn i eit omlaup utan tilgang på husdyrgjødsel. Dagens praksis med fleire gongars slått og grønmasse som vert liggjanse på stubben for å rotne medfører stor risiko for nitrogentap. Målet med forsøket var å undersøkje i kva grad N i liggjande grønmasse bidreg til byggavlinga året etter. Resultata viser 10 % lågare eller ingen forskjell i byggavling etter heilårs grøngjodsel der grønmassen vart fjerna frå feltet samanlikna med der han vart liggjande etter kvar slått. Meiravlinga på 0,4 kg N per daa tilsvarte berre 3 % av N i overjordisk plantemasse av grøngjodsla. Kor stor del av N fra grønmassen som gjekk tapt ved utvasking eller gasstap og kor stor del som vart bygd inn i organisk materiale, og dermed tilgjengeleg for seinare kulturar, vart ikkje målt.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Dikesvineblom tilhører den biologiske gruppen toårige ugras. Stengelen er rødfarget og snau. Rosettbladene er lysegrønne og snaue, oftest ikke delte. Stengelbladene er små og delte med stor endeflik. Har få store, gule korger. Opptrer som et plagsomt ugras på Sunnmøre, særlig i våt naturlig eller eldre eng og beite. Det er særlig storfe som er utsatt for forgiftning, dels akutt og dels kronisk. Bekjempelse: Bør hogges av før frøsetting. Kan også bekjempes ved å grave opp roten, eller kjemisk med preparater som inneholder mekoprop-p.