Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2008

Forfattere

Bernt Olav Hoel

Sammendrag

Presentasjon av prosjektet Stabil og riktig norsk mathvetekvalitet

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Einstape tilhører den biologiske gruppen flerårige vandrende med krypende jordstengler, og kan bli 50-150 cm høy. Planten har enkeltstående blad med lange, opprette skaft og store bladplater som er 2-3 ganger finnet. Det er utskilt to underarter: Vanlig einstape har lysgrønne, horisontale blad som gulner tidlig om høsten. Kysteinstape er litt større enn vanlig einstape, og har mørkgrønne, mer opprette blad som holder seg grønne lenge utover høsten. Sporene modnes i juli-august, og spres lett med vinden. Vanlig einstape forekommer i skog, hei og udyrket mark, oftest på basefattig grunn. Kysteinstape forekommer i kysthei og heipreget skog. Begge arter kan være plagsomme ugras i eng og beite, og kan også være en trussel mot øvrige plantearter/biologisk mangfold pga. den sterke konkurransekraften. Planten vrakes vanligvis av husdyrene, men sau eter gjerne unge planter. Bekjempelse: Det anbefales slått omkring midten av juni, og andre slått ca. 6 uker etter første slått, eventuelt sprøyting med ugrasmidlet Gratil 75WG eller Eagle 75WG på vel utviklete blad (ca. 20. juni). Både slått og/eller kjemiske tiltak bør følges opp i flere år.

Forfattere

Bernt Olav Hoel

Sammendrag

Gjødselprisen ble om lag doblet sommeren 2008. Gjennomgang av konsekvenser for gjødslingspraksis i korn

Forfattere

Bernt Olav Hoel

Sammendrag

Gjennomgang av arbeidet innen Balansert Næringsforsyning og endrete fosfornormer til korn.

Forfattere

Bernt Olav Hoel

Sammendrag

Presentasjon av arbeidet innen Balansert Næringsforsyning og nye fosfornormer

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Dundå tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten er 20-50 cm høy, med greinet pålerot. Stengelen er opprett, firkantet, greinet og kjertelhåret øverst. Bladene er motsatte, kortstilkete, avlange og grovtaggete, med 3-7 framstående tenner på hver side, og dunhåret. Planten har blomstene i krans i toppen og i bladhjørnene. Kronen er lyserød med gulaktig flekk ved grunnen av den treflika underleppen. Formeringen og spredningen skjer utelukkende ved frø. Frøspiring bare fra små dyp, og langsom særlig straks etter modning. Forekommer på både dyrket og udyrket mark, på tørrbakke og i sandtak. Liker løs, næringsrik jord, gjerne noe steinfull. Opptrer som ugras i hager og i ulike åkerkulturer. Har gått tilbake i nyere tid. Å hindre frøkastingen ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Det finnes mange brukbare kjemiske midler.

Forfattere

Dag Røen Eivind Vangdal

Sammendrag

På utdannings- og rådgjevingssenteret Arenenberg fekk me sjå ei rekkje nyare kulturar for veksthus; m.a. pepino, hornmelon og babaco. I frukthagen hadde dei ei prøveplanting med m.a. minikiwi. Me vitja og Horz Werle i Turgau som driv handelsdyrking av minikiwi. Han starta i 2002, og saman med 20-25 andre dyrkarar har dei no planta kring 100 da. Avlinga kan vera 600-800 kg pr da. Thurgau er det største dyrkingsmiljøet for denne frukta i Europa.

Forfattere

Eivind Vangdal Dag Røen

Sammendrag

Jus og sirup (jus tilsett sukker) var svært vanlege produkt på dei gardane og gardsutsala me vitja. Ved sida av produkt som var tappa på flasker og kartongar, vart fersk jus og omsett direkte frå glasbalongar. Eple er den viktigaste råvara, men det var og vanleg med blandingar eller reine produkt av mange bærslag. Hyll er mykje meir vanleg enn i Norge.  Sider er ikkje så vanleg produkt i Sveits, og er heller syrleg og med lågt alkoholinnhald (4-5%) i høve til tradisjonell norsk sider. Derimot var brennevin basert på all slags frukt og bær standard vare hjå dei fleste. Brennevinet vert laga ved å la knuste frukt og bær få gjæra i 6-8 veker, og så brenna dette.

Forfattere

Grete Lene Serikstad

Sammendrag

På Røros har de gjort det, i Gudbrandsdalen har de gjort det, og nå har de gjort det i Molde også: Lokalmatprodusenter fra Nord-Vestlandet dannet i slutten av april et foretak for felles markedsføring, salg og distribusjon.

Forfattere

Eivind Vangdal

Sammendrag

Publikasjonen inneheld råd og rettleiing om dyrking av plommer. Som hovudsortar tilrår ein Edda, Opal, Mallard, Avalon, Reeves og Jubileum. Andre aktuelle sortar er Excalibur, Victoria og Valor. Kva sort(ar) ein vil satsa på må vurderast i høve til stad og dyrkingsopplegg. Tiltak mot viktige skadegjerarar vert omtala.  Rett haustetid for dei ulike sortane vert presentert med bilete av ulike utviklingstrinn.