Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

Årlig omsettes i de fem nordisk land om lag 6000 tonn grasfrø til bruk i grøntanlegg. Av de ca 15 ulike grasarter og -underarter som brukes i grøntanlegg er totalt sett om lag 200 ulike sorter tilgjengelig på det nordiske markedet. Basert på forskingsprosjektet "Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia (2003-2007)", samt de siste om lag 20 års offisielle sortsprøving av gras til grøntanlegg i de nordiske land, gir denne sortsguiden en beskrivelse av sorter som er prøvet i Norden, samt nøytrale og konkrete anbefalinger om hvilke grasarter og -sorter som bør foretrekkes til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke. Anbefalingene er differensiert mellom to klimasoner; nemlig en sørlig/kystnær klimasone (sone 1) som omfatter Danmark, Sør-Sverige og kystområdene på Sør- og Vestlandet i Norge, og en nordlig/kontinental klimasone (sone 2) som omfatter hele Finland, Mellom- og Nord-Sverige, Midt- og Nord-Norge, innlandsstrøk i Sør-Norge, og Island. Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg er finansiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og skal etter planen revideres hvert tredje eller fjerde år etter hvert som nye sortsprøvingsresultater foreligger.

Til dokument

Sammendrag

Årlig omsettes i de fem nordisk land om lag 6000 tonn grasfrø til bruk i grøntanlegg. Av de ca 15 ulike grasarter og -underarter som brukes i grøntanlegg er totalt sett om lag 200 ulike sorter tilgjengelig på det nordiske markedet. Basert på forskingsprosjektet ’Evaluation of Agrostis and Festuca cultivars for use on golf greens in Scandinavia (2003-2007)’, samt de siste om lag 20 års offi sielle sortsprøving av gras til grøntanlegg i de nordiske land, gir denne sortsguiden en beskrivelse av sorter som er prøvet i Norden, samt nøytrale og konkrete anbefalinger om hvilke grasarter og -sorter som bør foretrekkes til green, fairway/tee, plen, fotballbane og ekstensiv grasbakke. Anbefalingene er differensiert mellom to klimasoner; nemlig en sørlig/kystnær klimasone (sone 1) som omfatter Danmark, Sør-Sverige og kystområdene på Sør- og Vestlandet i Norge, og en nordlig/kontinental klimasone (sone 2) som omfatter hele Finland, Mellom- og Nord-Sverige, Midt- og Nord- Norge, innlandsstrøk i Sør-Norge, og Island. Nordisk sortsguide for gras til grøntanlegg er fi nansiert av Scandinavian Turfgrass and Environment Research Foundation (STERF) og skal etter planen revideres hvert tredje eller fjerde år etter hvert som nye sortsprøvingsresultater foreligger.

Til dokument

Sammendrag

De pågående WTO-forhandlingene som startet i Doha i 2001 er det mest tydelige eksemplet på internasjonaliseringen av norsk jordbruk og jordbrukspolitikk. Denne prosessen begynte for alvor på begynnelsen av 1990-tallet med forhandlingene om EU-medlemskap og sluttføringen av Uruguay-runden som ledet til den gjeldende WTO-avtalen fra 1995. WTO-forhandlingene dreier seg om flere emner, hvorav jordbruk, industri og tjenester er blant de viktigste. På jordbruksområdet forhandler Norge sammen med land som Sveits, Japan og Sør-Korea. Disse landene er opptatt av å kunne opprettholde størst mulig handlefrihet for utforming av egen jordbrukspolitikk. Innenfor jordbruk forhandles om tre temaer: markedsadgang, intern støtte og eksportstøtte. Forslagene som har blitt lagt frem, indikerer at det politiske handlingsrommet for utformingen av norsk jordbrukspolitikk vil bli begrenset i forhold til nåværende avtale fra 1995. […]

Sammendrag

Det er stor interesse for lokalprodusert flis som underlag til husdyr. Bioforsk Nord har hatt prosjektledelse for flere prosjekt for å utvikle flis både til strø, tallemateriale og til forsterking av uteareal. Erfaringene er lovende, og det er ei utfordring at erfaringene spres til aktive ig interesserte bønder. I tillegg til dette er det i desember 2007 innvilget støtte til et forskningsprosjekt på flis og torv til husdyr.

Sammendrag

Norge var eit av dei første land med operativ tørråtevarsling " historisk tilbakeblikk på utviklinga fra 1957 - 2007, med fokus på grunnarbeidet Erling Førsund la ned i starten. Det er ei overordna målsetting i arbeidet for norsk plantehelse å redusere risikoen ved bruk av kjemiske plantevernmiddel. Dyrking av kvalitetspotet krev sprøyting i periodar med fare for spreiing av tørråte, den farlegaste sjukdommen i potet. Presise varslar om når dyrkarane treng å sprøyte og når sprøyting ikkje er naudsynt er eit viktig bidrag til å nå målet.

Til dokument

Sammendrag

Norsk frukt- og grøntsektor har som en betydelig del av norsk jordbruk, gjennomgått relativt gjennomgripende omstilling. Endringene i dagligvarehandelen har fått store konsekvenser for struktur, organisering og distribusjonsformer. Importandelen har økt kraftig, vareutvalget er utvidet med et bredt sortiment importerte og dels norskproduserte nye produkter. Næringen har vist stor omstillingsevne. Mens fruktforbruket viser en klar positiv utvikling både i verdi og volum, synes imidlertid for eksempel norsk epleproduksjon å henge etter. Samspillet mellom produsenter og distributører er velutviklet, spørsmålet er likevel om produsentleddet selv har tilstrekkelige forutsetninger og rammebetingelser for å satse på økt norsk verdiskaping i en stadig mer åpen norsk frukt- og grøntsektor. Denne rapporten forsøker å gi et bilde av hvilke utfordringer og utviklingstrekk som preger næringen i 2007.

Sammendrag

Foredrager viser de viktigste resultater fra frøavlsforsøka i 2005 og 2006 og diskuterer planer for 2007.