Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Publikasjonen inneheld råd og rettleiing om dyrking av plommer. Som hovudsortar tilrår ein Edda, Opal, Mallard, Avalon, Reeves og Jubileum. Andre aktuelle sortar er Excalibur, Victoria og Valor. Kva sort(ar) ein vil satsa på må vurderast i høve til stad og dyrkingsopplegg. Tiltak mot viktige skadegjerarar vert omtala. Rett haustetid for dei ulike sortane vert presentert med bilete av ulike utviklingstrinn.
Forfattere
Britt I.F. HenriksenSammendrag
Informasjon om ANIPLAN-prosjektet og norsk del om kalv på CORE Organic kontakmøte 01.09.08.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Frøugraset kan reguleres ved hjelp av mange direkte tiltak i økologisk drift. Summen av flere tiltak, både velprøvde i form av radrensing og hypping og bruk av biologisk kunnskap og nyutvikla redskaper kan til sammen holde ugraset nede.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Forskere har beregnet utslippene av klimagasser fra produksjonen av kjemiske sprøytemidler. På verdensbasis er disse utslippene i størrelsesorden mellom 3 og 140 mill tonn CO2-ekvivalenter. Dette kommer fram i rapporten «Cool Farming: Climate impacts of agriculture and mitigation potential», utgitt av Greenpeace International.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Reglene for plantedyrking omfatter blant annet forhold omkring karenstida, parallellproduksjon, næringstilførsel, plantevern, formeringsmateriale og veksthusproduksjon.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Reglene for husdyrhold omfatter blant annet karenstid, parallellproduksjon, transport av dyr, fôr, sykdomsforebygging og veterinærbehandling, reproduksjon, fysiske inngrep, besetningstetthet, husdyrrom og utearealer.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Et internasjonalt forskningsprosjekt konkluderer med at økologisk landbruk er et viktig bidrag til de nødvendige endringene som må til for global matvaresikkerhet og reduksjon i klimagasser.
Forfattere
Eivind VangdalSammendrag
Det er mogleg å etablera produksjon av eplebrennevin på Rogdo. Ein kan dels nytta eksisterande garasjeanlegg hjå Elsa og Einar som produksjonslokale. Det krevst noko ominnreiing og eit tilbygg som oppfyller dei spesielle krava som vert stilt til lokale som skal nyttast til brennevinsproduksjon (m.a. pga eksplosjonsfare). Tilknytta produksjonslokalet kan det innreiast lagringsrom for tønnelagringa av brennevin. Lokala må tilpassast krav frå Rusmiddeldirektoratet og Mattilsynet, og er tenkt innreidde slik at det er tilrettelagt for at besøkjande kan få sjå produksjonen. Det er vanskeleg å få god økonomi i rein eplebrennevinproduksjon. Hovudproduktet er tenkt å vera tønnelagra eplebrennevin (tilsvarande Calvados). Med ei lagring av brennevinet på tønner i 3-5 år, tek det lang tid frå investering og oppstart til ein får inntekter. Gjennom produsksjon av ulagra brennevin, blandingsprodukt basert på eplebrennevin (ca 20% alkohol aperitif type) og sider av økologisk dyrka eple, kan kapitalkostnadane i produksjonen av tønnelagra brennevin reduserast og verta overkomlege. Det er økonomisk og driftsmessig interessant å ha både sider- og brennevinproduksjon. Ein må dessutan leggja til rette for å utnytta brenneriet og staden i turismesamanheng. Rogdo ligg høgt og fritt med utsyn over Hardangerfjorden og opp mot Folgefonna. Det ligg såleis godt til rette for å satsa på turisme knytta til produksjonen. Dette bør samordnast med satsinga på turisme i Landskapsparken i Vikebygd, og utnytta dei kontaktane ein har med ulike former for fjellturisme. For å skaffa eple til sider- og brennevinproduksjon, er det under etablering økologisk epledyrking på Aarekol (leige hjå Anita Aarekol). Dette sikrar råvaretilgangen som elles kan verta ein flaskehals.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
I økologisk landbruk brukes ikke kunstgjødsel. Isteden brukes organisk gjødsel, slik som husdyrgjødsel, grønngjødsel og kompost. Via jorda og jordorganismene brytes gjødselstoffene ned til forbindelser som plantene kan ta opp. Vekstskiftet og jordas eget lager av næring påvirker også plantenes tilgang på næring
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Begrunnelsene for å drive økologisk landbruk og spise økologisk mat er sammensatt. Økologisk landbruk er en praktisk konsekvens av ønsket om et mer økologisk bærekraftig samfunn, og en slik målsetning vil nødvendigvis bestå av mange elementer. Denne lista oppsummerer en del av argumentene som brukes for å begrunne slik drift. Her er tatt med fakta, politiske målsetninger og konklusjoner fra enkeltprosjekter og kunnskapssynteser.