Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok →

2008

Forfattere

Guro Brodal

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Gustav Fystro Lars Nesheim Anne Kjersti Bakken

Sammendrag

Bruk av forholdet N:P i høsta plantemateriale er lovande som ei tilnærming til eit system for vurdering av P-status for plantevekst. Inkludering av N er viktig for å relatere P-behovet hos plantene til ulike utvikligsstadier og ulike nivåer av N-forsyning. Det er behov for å undersøke nærmere hvordan P-status bør vurderes ved ulike nivåer av N-forsynig, både for situasjoner med mangel og luksusopptak av N. Videre undersøkelser trengs også for å se på forskjeller i responser mellom plantetyper og planter med ulike vekstmønstre, som for eksempel ved ulik utvikling mellom blad og stengel.

Forfattere

Nina Trandem

Sammendrag

Om biologi og tiltak mot midd i konvensjonell bringebærproduksjon på friland og i tunnel

Forfattere

Nina Trandem Ole Jørgen Lønnve

Sammendrag

Artikkelen gir en oversikt over hvilke arter som kan være aktuelle i norske bærvekster, og en oversikt over biologi og bekjempelse av bladveps i bær.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Powerpoint-presentasjon: Rapport: "Erfaringer med bekjempelse av fremmede planter i Oslo 2007", tiltak v/ Friluftsetaten. Bioforsk Plantehelse: Forslag til justeringer. Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse , kort om biologi, kort om forsøksresultater, tiltak v/ Friluftsetaten og forslag til justeringer.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkersvineblom tilhører gruppen vinterettårige ugras. Den voksne planten er 10-30 cm høy, med tynn pålerot med tallrike siderøtter. Stengelen er oppstigende eller opprett, saftig og nokså svak, uregelmessig greinet, glatt og noe spindelvevhåret. Bladene er som oftest glatte, tjukke og buktfinnete med stor avstand mellom lappene, som er uregelmessig tannet eller tagget. Blomsterkorgene, sterkt gule, sitter knippevis i halvskjerm i enden av greinene, ofte nikkende. Korgdekket er ofte sammensnørt mot toppen, uten tungeformete kantblomster. Spirer til alle årstider når været er lagelig. Blomstrer og setter frø utover hele sommeren og høsten, når det ikke er frost. Siden frøet har fnokk, blir det lett spredd med vinden. Det kan gro straks etter modningen. Et av våre mest brysomme ugras i hager, gartnerier, planteskoler og åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. Ugrasharving og radrensing er viktig for å holde dette ugraset nede. Det finnes flere gode kjemiske midler. Åkersvineblom var den første ugrasarten som utviklet resistens mot herbicider.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerstemorsblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras, men kan i milde vintre også opptre som vinterettårig. Den voksne planten er 10-30 cm høy med tynn pålerot. Stengelen er mer eller mindre liggende, sjelden opprett, oftest noe greinet, kantet, glatt eller svakt håret. Bladene er bredt eggeformete med små innskjæringer i bladranden. Blomstene er små og lyse, med gule, ofte nesten hvite kronblad, de to øvre av og til fiolette. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring fra mai til september. Forekommer i åker, veikanter og på avfallsplasser. Vokser på de fleste jordtyper, unntatt vassjuk jord. Opptrer som ugras i hager, parker og alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer. Forebyggende tiltak og mekaniske tiltak som for andre sommerettårige ugras, for eksempel meldestokk. Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkersennep tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet øverst og stivhåret. Bladene er ruhårete og omvendt eggformet med ujevne tagger, eller er buktfinnet. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, avfallsplasser og veikanter. Foretrekker næringsrik og kalkrik leirjord, og vokser dårlig på sur jord. Opptrer som ugras i alle slags vårsådde kulturer, spesielt vårkorn, men finnes også i høstkorn og første års eng, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerreddik tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet og nederst stivhåret. Bladene på nedre del av stengelen er finnet med stor endefinne. Øvre blad er mindre, avlange, hele eller fjærformet fliket eller tagget. Alle blad er grasgrønne og ruhåret. Planten har de bleikgule eller kvite blomstene i enden av stengel og greiner. Kronbladene har tydelige årer. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, veikanter, avfallsplasser og grusstrand, mest på kalkfattig grunn. Er på tilbakegang. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i vårkorn. Leddskulpene brytes lett av i leddene, og "smånøttene" er vanskelig å rense fra korn. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Bernt Olav Hoel

Sammendrag

I de fleste tilfeller er det unødvendig å gjødsle høstkornet om høsten