Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Aksel DøvingSammendrag
Bor er eit viktig mikronæringsstoff for plantene, men behovet er lite og for store mengder kan gi skade. Likevel kan mangel føre til stor skade gjennom redusert avling og kvalitet. I jordbær kan bormangel føre til redusert vekst i planta og redusert avling. Like alvorleg er det at bormangel kan føre til sterkt redusert bærkvalitet. Bæra vert gjerne små og misforma, ofte sit frøa utanpå bæret. Skinnet er gjerne svakt, slik at bæret toler lite handtering. Samtidig kan det vere dårleg fargeutvikling i bæret. Bormangel gir små og bleike eller gule blad, ofte er bladranda gul eller brun. Samtidig vert det færre, kortare og mørkare røter. På blomstrane er bormangel ofte lett synleg, blomstrane vert små og misforma, kronblada vert små og uregelmessige i form. Bormangel opptsår oftast ved for høg pH. Ved bormangel i jorda bør ekstra bor tilførast før planting. I etablerte felt kan ein bruke bladgjødsling.
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Høy gresskvalitet på golfbaner er i avhengig av optimalt samspill mellom en rekke faktorer. Blant dem er det soppsykdommene som har størst økonomisk betydning, og deres kontroll er en vesentlig del av gress skjøtselen. Utvikling av soppsykdommer eller deres fravær defineres som regel av natur betingelser, skjøtselskvalitet og sortsresistens. Greenkeepere kan unngå mange problemer på golfbaner med riktig skjøtsel som inkluderer vannings regimer, gjødsling, toppdressing, klippe høyde, filt kontroll, surhetsgrad av vekst medier, mengde og naturen av organisk forbedring i dem osv. Riktig og betimelig diagnostisering av en sykdom på gresset er viktig når man velger en strategi for å løse problemet. De viktigste soppsykdommene på golfbaner i Norden er rosa snømugg (Michrodochium nivale), rød trådkølle (Typhula incarnata), Rhizoctonia og Pythium spp., antraknose (Colletotrichum graminicola), rotdreper(Gaeumannomyces graminis og Magnaporthe poae) og andre. Sykdomsdiagnostisering består av en rekke operasjoner som kan utfores av en enkel greenkeeper hvis symptomene på en sykdom er klassiske, eller i diagnostisering lab. Men hvordan kan man finne ut årsak for en sykdom? Hvordan kan man anerkjenne de viktigste patogenene? Hvilke symptomer forventes på planter? Hvilke tegn viser patogen? Foredraget og følgende øvelser hjalp å finne svar på de og andre spørsmålene om diagnostisering av sykdommer på sportsgress.
Forfattere
Anita LandSammendrag
Omtale av Tingvollkonferansen andre uka i mai. Konferansen tok fram de store visjonene og den kortreiste maten.
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Foredrag om det forskningsområdet til Norwegian Turfgrass Research Group. Noen av pågående projekter og resultater ble presentert og diskutert.
Sammendrag
Results from the study "Effects of metabolic changes during cold hardening on freezing survival of Agrostis spp." were presented. The objectives of the trial were: (1) to compare freezing tolerance of velvet bentgrass and creeping bentgrass, (2) to quantify carbohydrate and protein changes during the two consecutive phases of cold acclimation in these species, and (3) to compare one direct and two indirect methods for determination of LT50 in turfgrasses. Four treatments representing different phases of cold acclimation were compared: (i) non-acclimated (NA) plants maintained at 18 / 12 °C (day/night); (ii) plants acclimated at 2 °C for 2 wk (A2); (iii) plants acclimated at 2 °C for 4 wk (A4); and (iv) plants acclimated at 2 °C for 4 wk with an additional sub-zero acclimation in the dark at -2 °C for 2 wk (A4+SZA2). Velvet bentgrass and creeping bentgrass showed no difference in lethal temperatures for 50% of the test population (LT50) as estimated by whole plant survival. Treatments A2 and A4 resulted in accumulation of sucrose and fructans, and significantly lowered LT50 as compared with NA. A4+SZA2 resulted in less fructans, no difference in sucrose and higher concentration of reducing sugars but LT50 was not lower than after A4 treatment. Crown viability determined by reduction of tetrazolium chloride showed close correlation with LT50 values based on whole plant survival. Electrolyte leakage produced less consistent results and cannot be recommend as a quick method for evaluation of relative hardiness of the rather small crowns of bentgrass species, especially not if acclimation at subfreezing temperatures is part of the testing procedure.
Sammendrag
Høstbærende bringebærsorter har vært kjent i mer enn 200 år. Framstillingen av disse sortene har bl. a. involvert kryssinger med andre Rubus-arter som R. arcticus (åkerbær), R. odoratus (rosebær), R. spectabilis (prydbringebær) med flere. Mens det enkelte skudd hos våre tradisjonelle bringebærsorter har en toårig livssyklus, har skudda hos de høstbærende sortene en ettårig livssyklus der så vel skuddvekst som blomstring og fruktutvikling gjennomføres i løpet av en enkelt vekstsesong. Vi har i de seinere år arbeidet med å utrede det fysiologiske grunnlaget for disse ulikhetene, og gir her en kort framstilling av dette.
Sammendrag
Høstgjødsling av jordbær er relativt lite brukt hos oss. Stort sett får plantene passe seg selv etter at høstesesongen er over. Nylig utførte forsøk i kontrollert klima viste imidlertid at nitrogengjødsling idet blomsterdanningen innledes, like etter start av kort dag, kan forsterke blomsterdanningen. Derimot flrte N-gjødsling like før start av kort dag til forsinket blomstring. dette har aktualisert spørsmålet om presisjonsgjødsling av jordbær om høsten.
Forfattere
Tatsiana EspevigSammendrag
Preliminary results from the study "Effects of metabolic changes during cold hardening on freezing survival of Agrostis spp." were presented. The objectives of the trial were: (1) to compare freezing tolerance of velvet bentgrass and creeping bentgrass, (2) to quantify carbohydrate and protein changes during the two consecutive phases of cold acclimation in these species, and (3) to compare one direct and two indirect methods for determination of LT50 in turfgrasses. Three (of four) treatments representing different phases of cold acclimation were compared: (i) nonacclimated (NA) plants maintained at 18 °C/12 °C (day/night); (ii) plants acclimated at 2 °C for 2 wk and 250 μmol m-2 s-1 for 12 h photoperiod (A2); and (iii) as treatment (ii) but for 4 wk (A4). Plants exposed to additional sub-zero acclimation in the dark at -2 °C for 2 wk (A4+SZA2) were under acclimation treatment at that time. Results regarding 1st and 3rd objectives were discussed. Acclimation at 2 ºC significantly improved freezing tolerance of both species, but differences between species were not significant. The LT50 for plants subjected to A2 and A4 were 4 and 6 °C lower, respectively, compared to NA plants. Crown viability test had a good correlation with the LT50 based on whole plant survival. Electrolyte leakage underestimated freezing survival ability in Agrostis spp.
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Månedsjordbær er remonterende typer av markjordbær (Fragaria vesca) som stammer fra planter som ble funnet i de franske Alpene for ca 350 år siden. I motsetning til vanlige markjordbær, som er kortdags-planter og heller ikke danner blomster ved temperaturer over ca 15 ºC, er månedsjordbær langdagsplanter med stor toleranse for høg temperatur og blomstrer rikt i lange dager ved 27 ºC. Dette er de samme blomstrings-reaksjonene som vi finner hos remonterende sorter av hagejordbær.