Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Åkerkål tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en tykk pålerot, og kan bli 30-80 cm høy. Stengelen er greinet. Nedre blad er grønne og hårete, og buktfinnete med stor endelapp. Midtre og øvre blad er hele, glatte og blådogget, sittende med stengelomfattende bladører. Planten har sterkt gule blomster i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser, på rå til noe vassjuk jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Høstgjødsling til høstkorn kan i de fleste tilfeller droppes uten at det får negative konsekvenser.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
En gangs delgjødsling til høsthvete er utvilsomt et meget interessant alternativ til det tradisjonelle opplegget med to gangers delgjødsling. Særlig gjelder dette sorter med svak proteinkvalitet.
Forfattere
M Vaarst C Leeb C Nicholas S Roderick G Smolders M Walkenhorst J Brinkman E Ströger C Winkler C Winkler E Gratzer E Gratzer V Lund Britt I.F. Henriksen Inger Hansen M NealeSammendrag
Livestock farming is an important part of organic farming systems, and it is an explicit goal of organic farming to ensure high levels of animal health and welfare (AHW) through proactive and appropriate management of breeding, feeding, housing and species specific husbandry. A goal in organic livestock farming is to minimise the use of veterinary medicines to improve food quality and protect the environment, and to do this by improving livestock living conditions rather than using alternative medical treatments. Key values influencing organic livestock production are naturalness, harmony at all levels of production, use and recirculation of local resources and adoption of the precautionary principle. The concepts of "positive health and welfare" are incorporated in EU Regulation 2092/91 on organic production. The farmer must ensure that farm animals can perform natural behaviours and live natural lives, but at the same time he/she must intervene when necessary and at first signs of disharmony in the herd. Based on various project experiences and results and research questions from different European countries, a research project entitled `Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning" was initiated in mid-2007 with the aim as indicated in the title. This paper introduces the project. The first project meeting and workshop was held in Hellevad in Denmark on the 9th-12th October 2007. A summary of the outputs from the workshop is provided here. The anticipated project activities are also outlined. The project will adopt the name ANIPLAN.
Forfattere
Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Oppsummert viste forsøkene at en gangs delgjødsling til høsthvete er et meget interessant alternativ til det tradisjonelle opplegget med to ganger delgjødsling. Med dagens prisbetingelser gjelder denne konklusjonen i alle fall sorter med svak proteinkvalitet.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Stemorsblom tilhører den biologiske gruppen vinterettårige ugras, men noen former kan også være sommerettårig, toårig eller kortvarig flerårig. Den voksne planten er 15-35 cm høy med sterkt greinet pålerot. Stengelen er nedliggende, oppstigende eller opprett, vanligvis kantet, tydelig furet og greinet. Bladene er stilkete, breitt lansettformet til eggformet, og grovt, men sparsomt tannet, for det meste snaue. Dominerende blomsterfarge: hvit, gul og fiolett. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring i mai-september. Forekommer i grasmark, åpen åker, på avfallsplasser og langs veikanter. Liker lett, sur til nøytral jord. Opptrer som ugras i hager, parker, naturlig eng og alle slags åkerkulturer. Som ugras er likevel åkerstemorsblom viktigere. Forebyggende tiltak: Forhindre frøspredning, kalking. Kjemiske tiltak: Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Soleihov tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med trevlerot. Den voksne planten er 20-40 cm høy, med en kort flerhodet rotstokk og trevlerot med lange, strengliknende rottrevler. Stengelen er oppstigende eller opprett, glatt, saftig, litt greinet øverst, og grønn med brunlig tone. Bladene ved grunnen er langstilkete, stengelbladene kortstilket eller sittende. Alle blad er nyreformet-trekantet, mer eller mindre hjerteformet ved basis, kantene rundtannet. Planten har skinnende gule blomster, som er enslige på furete blomsterskaft. Blomstring i mai-juni. Det finnes to uklare varieteter i Norge, vanlig soleihov og fjellsoleihov. Forekommer i grasmark og myrlendte områder, langs elver og grøfter, sumpskog, sump og vannkanter. Liker fuktig til vassjuk jord, særlig i halvskygge. Opptrer som ugras i naturlig eng og beite, men er sjelden noe stort problem i dag. I den grad det er behov for bekjempelse, vil trolig ulike mekaniske tiltak, for eksempel oppgraving av røttene, være best egnet. Siden arten vokser fuktig, ofte i nærheten av vannkilder, er det ikke tilrådelig å bruke kjemiske ugrasmidler.
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Oppsummering av gjødslingspraksis ved økte gjødselpriser
Forfattere
Bernt Olav HoelSammendrag
Gjennomgang av grunnlaget for gjødslingsplanlegging
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Raudtvitann hører til den biologiske gruppen vinterettårige ugras. Den voksne planten er 15-30 cm, med tynn, greinet pålerot. Stengelen er opprett, greinet fra grunnen, firkantet og glatt, av og til svakt håret øverst. Bladene har greinete bladnerver, er motsatte, håret og rundtannet. Bladene nederst på stengelen er langstilket og breit hjerteformet, bladene øverst er kortstilket, breit egg-hjerteformet, ofte noe purpurfarget. De purpurrøde blomstene, med tydelig hårkrans innvendig, sitter i kranser i bladhjørnene, de øvre tett sammen. Planten har ubehagelig lukt. Forekommer i dyrket mark, langs hekker og gjerder, i tangvoller og sanddyner, på veikanter og avfallsplasser. Liker løs, næringsrik moldjord og lettere leirjord, gjerne sterkt gjødslet. Opptrer som ugras i hager og i alle slags åkerkulturer. Raudtvitann har enda lettere for å så seg selv enn då-artene. Å hindre frøkasting ved godt reinhold i åkeren er et viktig forebyggende tiltak. Planten er relativt lett å bekjempe ved ugrasharving og radrensing. Mot raudtvitann finnes det flere brukbare kjemiske ugrasmidler.