Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
En ny produksjonslinje for publisering av jordsmonndata og annen relevant jordbruksstatistikk per vassdragsenhet (REGINE-enhet) er etablert. Her presenteres statistikken for Glommavassdraget. Informasjonskilden for denne rapporten er først og fremst jordsmonndatabasen, men det er også lagt inn noe informasjon fra produksjonsregisteret (temaene planteproduksjon og dyretetthet). Jordsmonndatabasen dekker kun dyrket mark og bare den sydlige halvdelen av vassdraget. Jordsmonnstatistikken er utarbeidet for vassdragsenheter på overordnet nivå som har mer enn 80% dekning av jordsmonndata. Kartlagt areal er ikke representative for vassdraget som helhet. Det er også utarbeidet en mer detaljert statistikk for følgende enheter: Rakkestadelva, Leira, Lenaelva og Hasla. For deler av Rakkestadelvas nedbørsfelt er det også laget statistikk som viser hvordan jordegenskapene varierer med avstanden fra vannstrengen.
Forfattere
Roar LågbuSammendrag
En videreføring av dagens fremdrift i jordsmonnkartleggingen innebærer at vi først om 40 – 50 år vil ha kartlagt alt jordsmonnarealet i Norge. Ved å gjennomføre utvalgskartlegging i regionene der vi mangler data får vi mulighet til å generere jordsmonnstatistikk som kan være en nyttig informasjonskilde inntil jordsmonnkart foreligger for hele landet. Bruk av Lucas-flatene i et rutenett på 18x18 km, og et fortettet nett på 9x9 km, er egnet til dette. For å se nærmere på kvaliteten til utvalgsstatistikk basert på Lucas-flatene, er statistikk basert på utvalgskartlegging sammenliknet med statistikk basert på fullstendig jordsmonnkartlegging. Oslo, Akershus, Vestfold og Østfold er valgt som studieområde siden vi har fullstendig jordsmonnkartlegging for disse fylkene. Generelt er avviket mellom estimert areal basert på utvalgskartlegging og faktisk areal basert på fullstendig jordsmonnkartlegging større i 18x18-rutenettet en i 9x9- rutenettet for de seks jordsmonnegenskapene vi har studert. For totalt jordsmonnareal er imidlertid overraskende nok avviket i arealtallet fra 18x18 km rutenettet mindre enn arealtallet generert fra 9x9-rutenettet. Dette er et eksempel på at utvalgskartlegging alltid har en grad av usikkerhet knyttet til seg, på grunn av den tilfeldigheten det er hvor flatene faller geografisk. Likevel er det forekomsten og den geografiske spreningen av en egenskapsklasse som er de to faktorene som i hovedsak påvirker avviket mellom statistikken basert på utvalgskartlegging og statistikken basert på fullstendig jordsmonnkart. Har en egenskapsklasse liten forekomst og er geografisk konsentrert innenfor studieområdet innebærer det stor grad av sannsynelighet for underrepresentativitet. Har en egenskapsklasse stor forekomst og er geografisk konsentrert er det sannsynelighet for overrepresentativitet. Er en egenskapsklasse geografisk spredt er det sannsynelighet for god representativitet uavhengig av om egenskapsklassen har liten eller stor forekomst.
Sammendrag
G3 Ungplanter har gått sammen med Bioforsk Plantehelse og Universitetet for miljø og biovitenskap om et brukerstyrt prosjekt som skal sørge for at gartnerne får julestjernestiklinger av høy kvalitet uten bomullsmellus og andre skadegjørere. Vi er nå i ferd med å utvikle metoder for å rense julestjernestiklingene ved mottak, lage et system for innslusing av importert plantemateriale og vurdere kvaliteten av virusfrie julestjerner.
Forfattere
nina svae johansen dag-ragnar blystad Brita Toppe Astrid SivertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan-Ole SkageSammendrag
Sørvestlandet har meget gode forhold for dyrking av juletrær, spesielt gjelder dette for edelgraner. I Agder, Ryfylke, Sunnhordland og innover langs Hardangerfjorden er klimaet godt egnet for produksjon av juletrær. Det er her gode arealer som er velegnet for planting. Disse arealene utgjør et stort potensial for juletreproduksjon på Sørvestlandet. For øyeblikket opplever danske juletredyrkere at etterspørselen er større enn tilbudet. De klarer ikke å dyrke tilstrekkelig antall juletrær til de europeiske markedet, og det er her vi nå kan ha en god mulighet til å komme sterkere inn på eksportmarkedet. Foredraget vil omtale flere treslag som med godt hell kan dyrkes på Sørvestlandet. Treslagenes verdi som juletrær, både positive og negative sider og de beste provenienser angående juletreutbytte fra lokale forsøk vil bli presentert.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Ved produksjon av juletre er det mye en bør tenke på i forhold til skader og sjukdommer. Hvilket treslag en vil satse på er gjerne avhengig av markedet, men en må også vurdere hvilke treslag som klarer seg i forhold til for eksempel klimaforholdene på stedet. Både treslag og proveniens må en vurdere. Hvis mulig er det ønskelig at juletreplantasjer med gran anlegges et stykke fra granskog. Ved valg av edelgran er dette gjerne lettere, men husk at om det er enkeltstående edelgraner like ved så kan disse gi smittepress av sjukdommer.
Forfattere
Lise HattenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Espen GovasmarkSammendrag
Besvarer spørsmålet "Kan biorest og kompost av matavfall brukes i økologisk landbruk?", og svaret er JA, men de må oppfylle spesifikke krav mhp kvalitet og produksjonsmåte.
Forfattere
Brita ToppeSammendrag
Det går mot lysere tider, og mange hageeiere tjuvstarter sesongen i oppvarmet hobbyveksthus. Klimaet i veksthuset har stor innvirkning på flere soppsykdommer, både i frøplanter, stiklinger, blomster og grønnsaker.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Informasjon om de vanligste snegleartene i Norge ble gjennomgått, og det ble informert om NFR-prosjektet om Iberiaskogsnegl 2005-2008.