Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Frøyna er ei øy i Søndeledfjorden i Risør kommune, Aust- Agder. øya er totalt på ca 320 daa. øya er dominert av skog, men på nordsiden inn mot Frøysundet og fastlandet har øya åpne engarealer omkranset av glissen, gammel barskog. Totalt huser øya flere naturtyper som naturbeitemark, slåttemark, fukteng og beiteskog. Det er avgrensa fire verdifulle naturtyper. Denne skjøtselsplanen omhandler kulturlandskapet i den nordlige delen rundt de åpne innmarksarealene og avgrensa naturtypene. Her ligger tre eiendommer med meget godt bevarte gårdsanlegg med tradisjonelle bygninger. Skjøtselsplanen er gjennomført gjennom Arvesølvprosjektet på oppdrag fra Fylkesmannen i Aust-Agder.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
I 2009 vart det oppdaga at Phytophthora ramorum er årsak til massedød av japanlerk (Larix kaempferi) i sørvest England. Også andre treartar som veks under eller nær infisert japanlerk vert ramma. Epidemien spreier seg til stadig nye område, og infisert lerk vert no funnen nordover langs heile vestkysten av England og inn i Skottland. Også øya Man og Nord-Irland er ramma. Ein reknar med at epidemien har sitt utspring frå undervegetasjon av sjuk rododendron, som i si tid har vorte smitta frå grøntanlegg. Denne artikkelen rapporterar frå ein rundtur i sørvestre England i byrjinga av april 2011.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Det ble gitt en gjennomgang av hva som kjennetegner de tradisjonelle slåttemarkene, og hvorfor det er viktig at disse tas vare på ved hjelp av riktige restaurerings- og skjøtselstiltak. Videre ble det gitt en gjennomgang av hvordan slåttemarkene verdisettes utifra kvalitetene som finnes i de enkelte arealene. Anbefalte restaurerings- og skjøtselstiltak ble også presentert og diskutert, og det ble gitt en oversikt over hva som skal inngå i skjøtselsplanene. Foredraget ble holdt under møte i Slåttelauget i Nord-Trøndelag, som endel av arbeidet med Handlingsplan for slåttemark.
Forfattere
Vigdis Vandvik Matt I. Daws Peter Emil Kaland Inger E. Måren Joachim Spindelböck Liv Guri VelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
G. Certain O. Skarpaas J. Bjerke E. Fremstad M. Lindholm J.E. Nielsen Ann Norderhaug E. Oug H.C. Perdersen A.K. Schartau K.O. Storaunet G. Van der Meeren I. Aslaksen S. Engen P.A. Garnåsjordet P. Kvaløy M. Lillegård G. Yoccoz, S. NybøSammendrag
Certain, G., Skarpaas, O., Bjerke, J., Framstad, E., Lindholm, M., Nielse,n J.E., Norderhaug, A., Oug E., Perdersen, H.C., Schartau, A.K., Storaunet KO3, Van der Meeren, G., Aslaksen, I., Engen, S., Garnåsjordet, P.A., Kvaløy, P., Lillegård, M., Yoccoz, G. & Nybø, S. 2010. The nature Index: A general framework to synthetize knowledge on the state of biodiversity. PLoS Biology.
Forfattere
Arild AndersenSammendrag
Different methods to reduce the population of Arion lusitanicus are being tested in private gardens already infested naturally with the slug, as well as in arenas in the laboratory. After the first 2 years out of a 4 year project the following preliminary trends have been observed: Untreated gardens had the highest populations. Gardens with owners trapping and killing slugs had the lowest populations. Gardens that were rearranged to become drier had intermediate populations. In arenas in the laboratory, slugs avoided cocoa chips mulch and alginate.
Sammendrag
Changed land use practice is one of the greatest threats to biodiversity (Sala et al. 2000). Abandonment and agricultural intensification are regarded as the most frequent land use changes in semi-natural habitats and there has been a dramatic decrease in area of semi-natural grasslands in Europe (Emanuelsson 2009). The aim of this project was to explore how colour infrared (CIR) aerial photographs can be used for monitoring and quantifying of encroachment and intensification in semi-natural grasslands in Norway.
Sammendrag
Tidligere forsøk med jordbær i kontrollert klima har vist at nitrogengjødsling før og under blomsterinitieringen kan gi tidligere og rikere blomstring i påfølgende sesong (Sønsteby m. fl. 2009). Den samme N-mengden tilført før blomsterdanningen hadde motsatt effekt, og forsinket og reduserte blomstringen. For nøyaktig tidfesting av innledningen på blomsterdanningen, og dermed riktig tidspunkt for gjødsling, ble parallelle felt med fire jordbærsorter etablert ved fem ulike lokaliteter fra sør til nord i Norge. For å fastlegge hvor lang tid det tar fra plantene eksponeres til kort dag (KD) til det kan observeres synlige anlegg til blomster i dissekerte kroner, ble det også gjort parallelle forsøk ved ulike temperaturer i klimarom (9, 12, 15, og 18 °C). Resultata viste at tidspunktet for blomsterdanningvarierte mye mellom sortene, men ble for alle sorter suksessivt forsinket ved økende breddegrad og høgde over havet, og ved avtakende temperatur i kontrollert klima. Hovedkonklusjonen av dette blir at tidspunktet for høstgjødsling må tilpasses såvel sort som geografisk lokalitet.
Sammendrag
Changed land use practice is one of the greatest threats to biodiversity. Abandonment and agricultural intensification are regarded as the most frequent land use changes in semi-natural habitats in Norway. The aim of this project was to explore how colour infrared (CIR) aerial photographs can be used for monitoring and quantifying of encroachment and intensification in semi-natural grassland in Norway.
Forfattere
Britt I.F. Henriksen Cecilie Mejdell Berit HansenSammendrag
Eit treårig europeisk prosjekt "Minimising medicine use in organic dairy herds through animal health and welfare planning" (ANIPLAN) har sett på om aktiv og velplanlagt forbetring av husdyras helse og velferd og sjukdomsførebygging kan vere effektivt for å minimere bruken av medisinar i økologiske mjølkekubesetningar. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom elleve institusjonar i sju land og er finansiert av forskingsråda i dei respektive landa via CORE Organic, knyta til The European Research Area. Prosjektet hadde ulike tilnærmingsmåtar for å gjennomføre velferdsplanlegging på økologiske mjølkeproduksjonsbruk, med ulike kombinasjonar av rådgiving, "fjøsskular" og velferdsvurdering. Prosjektet har utvikla eit sett felles planleggingsprinsipp basert på evaluering av tidligare erfaringar og erfaringar i prosjektet. I denne artikkelen er det gått nærmare inn på dei ulike prinsippa for velferdsplanlegging og presentert foreløpige resultat.