Hopp til hovedinnholdet

Søk i

altansatteprosjekterpublikasjonertematjenesterkalendernyheter
NO EN

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

NIBIO POP → NIBIO Rapport → NIBIO Bok → Våre poenggivende vitenskapelige publikasjoner →

2008

Til dokument

Forfattere

Frode Veggeland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Tor J. Johansen Per Jarle Møllerhagen Espen Haugland

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Forfattere

Hugh Riley

Sammendrag

Yield results for the last decade are presented from eight long-term trials (started 1977-1991) on loam and clay loams in southeast Norway. Autumn ploughing has been compared with reduced (ploughless) tillage and/or direct drilling. In most cases, spring cereals were grown. Perennial weeds have been sprayed with herbicides when necessary. Fungicides were not used in the trials. In most trials straw residues were chopped and spread. On loam soils, the effects of tillage on yields were mostly similar to those obtained in earlier years. In Trial 1, on loam, mean grain yield was, with spring harrowing only, 95% of that with annual autumn ploughing. It was 96% when harrowing was performed in autumn as well as in spring and 97% when the soil was ploughed every third year. In Trial 2, on loam, positive crop rotation effects were found both with and without ploughing. Reduced tillage, with spring harrowing only, gave 5% lower grain yield than autumn ploughing in this trial also. In Trial 3, on loam, the tillage system did not affect yields of cereals grown in rotation with potatoes, but reduced tillage gave 12% lower potato yield than annual ploughing. In this trial, little difference was found between tillage systems in crop responses to N fertilizer. In Trial 4, on loam, reduced tillage on large-scale (0.7 ha) plots gave 11% lower grain yields than annual ploughing, possibly partly due to shallower sowing depth. In trials on loam soil, the percentage yields obtained without ploughing, relative to those with ploughing, correlated positively with the amount of rainfall in May and with mean air temperature in August. On clay soils. somewhat poorer results have been obtained with reduced tillage in recent years than in previous periods. In Trial 5, on clay loam, the mean grain yield with spring harrowing only, was, over the last ten years, 87% of that obtained with annual autumn ploughing, whereas it was 94% for the whole period since 1991. The inclusion of autumn harrowing increased these figures to 94% and 98%, respectively. Grain protein was lowest with spring harrowing only. Over the last six years, when a treatment with spring ploughing was introduced, this gave 5% lower yield than autumn ploughing. Yields without ploughing, relative to those with ploughing, were negatively correlated with summer rainfall in this trial. In Trial 6, on clay loam, direct drilling has since 1998, as in previous years, given ca. 10% lower yield than autumn ploughing. Autumn harrowing gave 4% lower yield in winter wheat and 6% higher yield in spring oats, than autumn ploughing, whilst yields of spring turnip rape were not affected by tillage. In Trial 7, on clay loam, six alternative straw treatments were compared under various ploughless tillage regimes. Relative to straw removal, retaining large residue amounts depressed yields hardly at all when harrowing was performed in both autumn and spring, but it reduced them by 7% with spring harrowing only and by 13% with direct drilling. The latter system gave on average 18% lower yields than the system with both autumn and spring harrowing. The yield reduction with spring harrowing was 7%. In Trial 8, on silt loam, both direct drilling and spring harrowing of unploughed soil have since 1998 given 6% lower yield than autumn ploughing, whereas both autumn and spring harrowing has given 6% higher yield than ploughing. In this trial, under drier conditions during 1991-1997, unploughed treatments gave up to 11% higher yield than autumn ploughing. Straw retention was beneficial on unploughed treatments during that period, but has had little effect recently.

Forfattere

Audun Korsæth

Sammendrag

A 3.3 ha field experiment with tile-drained plots was established in 1988/89 at the Research Centre of the Arable Crops Division in central southeast Norway (60°42"N, 10°51"E, altitude 250 m). Six cropping systems, each with 2 replicates, are practiced on twelve 1.8 ha blocks, arranged in a randomised complete block design. During the first 10 years, the experiment provided data for many studies covering a wide range of topics. Some adjustments were made to the experimental treatments in 2000. The experiment now comprises three arable systems ("old-fashioned" and "modern" conventional arable cropping, and organic arable cropping with green manure as its only nutrient input) and three mixed dairy systems ("modern" conventional production of both arable and forage crops with 50% grass-clover ley, and organic production of both arable and forage crops with either 50 or 75% grass-clover ley in the rotation, all with farmyard manure). In this study, yields and N leaching/runoff losses are presented for the six agrohydrological years (May-April) 2001-2006. Results are discussed in relation to N use efficiency and sustainability of the systems.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerkål tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en tykk pålerot, og kan bli 30-80 cm høy. Stengelen er greinet. Nedre blad er grønne og hårete, og buktfinnete med stor endelapp. Midtre og øvre blad er hele, glatte og blådogget, sittende med stengelomfattende bladører. Planten har sterkt gule blomster i enden av stengel og greiner. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark og på avfallsplasser, på rå til noe vassjuk jord. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerreddik tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet og nederst stivhåret. Bladene på nedre del av stengelen er finnet med stor endefinne. Øvre blad er mindre, avlange, hele eller fjærformet fliket eller tagget. Alle blad er grasgrønne og ruhåret. Planten har de bleikgule eller kvite blomstene i enden av stengel og greiner. Kronbladene har tydelige årer. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, veikanter, avfallsplasser og grusstrand, mest på kalkfattig grunn. Er på tilbakegang. Opptrer som ugras i alle slags åkerkulturer, men særlig i vårkorn. Leddskulpene brytes lett av i leddene, og "smånøttene" er vanskelig å rense fra korn. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkersennep tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Planten har en kort og kraftig pålerot, og kan bli 30-60 cm høy. Stengelen er greinet øverst og stivhåret. Bladene er ruhårete og omvendt eggformet med ujevne tagger, eller er buktfinnet. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på dyrket mark, avfallsplasser og veikanter. Foretrekker næringsrik og kalkrik leirjord, og vokser dårlig på sur jord. Opptrer som ugras i alle slags vårsådde kulturer, spesielt vårkorn, men finnes også i høstkorn og første års eng, men er på tilbakegang. Hindring av frøkasting er viktig forebyggende tiltak. Av mekaniske tiltak er ugrasharving og radrensing aktuelle. Det finnes flere effektive ugrasmidler.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkerstemorsblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras, men kan i milde vintre også opptre som vinterettårig. Den voksne planten er 10-30 cm høy med tynn pålerot. Stengelen er mer eller mindre liggende, sjelden opprett, oftest noe greinet, kantet, glatt eller svakt håret. Bladene er bredt eggeformete med små innskjæringer i bladranden. Blomstene er små og lyse, med gule, ofte nesten hvite kronblad, de to øvre av og til fiolette. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring fra mai til september. Forekommer i åker, veikanter og på avfallsplasser. Vokser på de fleste jordtyper, unntatt vassjuk jord. Opptrer som ugras i hager, parker og alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer. Forebyggende tiltak og mekaniske tiltak som for andre sommerettårige ugras, for eksempel meldestokk. Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Åkersvineblom tilhører gruppen vinterettårige ugras. Den voksne planten er 10-30 cm høy, med tynn pålerot med tallrike siderøtter. Stengelen er oppstigende eller opprett, saftig og nokså svak, uregelmessig greinet, glatt og noe spindelvevhåret. Bladene er som oftest glatte, tjukke og buktfinnete med stor avstand mellom lappene, som er uregelmessig tannet eller tagget. Blomsterkorgene, sterkt gule, sitter knippevis i halvskjerm i enden av greinene, ofte nikkende. Korgdekket er ofte sammensnørt mot toppen, uten tungeformete kantblomster. Spirer til alle årstider når været er lagelig. Blomstrer og setter frø utover hele sommeren og høsten, når det ikke er frost. Siden frøet har fnokk, blir det lett spredd med vinden. Det kan gro straks etter modningen. Et av våre mest brysomme ugras i hager, gartnerier, planteskoler og åkerkulturer, særlig hagebrukskulturer. Ugrasharving og radrensing er viktig for å holde dette ugraset nede. Det finnes flere gode kjemiske midler. Åkersvineblom var den første ugrasarten som utviklet resistens mot herbicider.

Forfattere

A. Norderhaug B. Bele L.S. Nilsen

Sammendrag

Åpen mark i lavlandet.