Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Gjødselprisene har økt dramatisk det siste året. Dette har bidratt til forsterket fokus på valg av gjødslingsstrategier og gjort nitrogenprognosene til et enda viktigere verktøy " både for miljø som lommebok. På den enkelte gård blir mengde og type gjødsel bestemt gjennom en gjødslingsplan. Den tar hensyn til veksten som skal dyrkes, forventet avling, om det brukes husdyrgjødsel og jordanalyseresultater. Men innholdet av næringsstoffer i jorda, spesielt nitrogen, varierer gjennom året, fra den ene våren til den andre og mellom ulike distrikt. Bruken av nitrogen anbefales derfor justert etter jordas innhold av plantetilgjengelig nitrogen (N) ved vekststart. Siden 1989 er det hver vår tatt ut jordprøver og målt reservene av plantetilgjengelig N i jorda på et stort antall (450) gårder i viktige jordbruksområder i Sør- og i Midt-Norge. Disse målingene danner grunnlaget for nitrogenprognosene i ulike distrikt. I dag er tolv distrikter med i prosjektet. Prosjektet ledes fra Bioforsk Øst Apelsvoll og gjennomføres i samarbeid med andre enheter i Bioforsk og forsøksringene i de aktuelle distriktene. I tillegg til jordprøver tatt om våren, blir det også om høsten tatt ut jordprøver i seks korndistrikt. Hvert år samles det også inn opplysninger om gjødsling, kalking, jordarbeiding, vekst og avling for samtlige av prøveskiftene. Som nevnt varierer jordas innhold av plantetilgjengelig N, eller mineralnitrogen (N-min), mellom distrikter og år. Variasjonene om våren avhenger av flere forhold, blant annet fjorårets vekstsesong. Generelt fører en lavere avling enn forventet til større restmengder N, mens forventet eller større avling oftest gir lavere N-status i jorda om høsten. Klimatiske faktorer gjennom sommeren påvirker også høststatusen. I tillegg til ulike reserver om høsten, vil nedbørsforhold og tele i løpet av vinteren, samt jordart og eventuell vekst i vinterhalvåret, ha mye å si for innholdet av plantetilgjengelig N om våren. Det er viktig å ta hensyn til de årlige variasjonene for å holde nitrogentapet på et minimum, samtidig som man sikrer plantene tilstrekkelig mengde nitrogen. Det har etter hvert blitt mer vanlig med delt gjødsling. For de som bruker en slik strategi, kan det være aktuelt å justere gjødselmengden etter N-prognosene ved andre gangs gjødsling i stedet for ved vårgjødsling. På dette tidspunktet har enn i tillegg mer informasjon om åkerens avlingspotensial. I forbindelse med N-prognoseprosjektet gjennomføres hvert år en forsøksserie med variert nitrogengjødsling. Formålet med forsøkene er å få en indikasjon på hvorvidt nitrogenprognosene har vært riktige det aktuelle året. I tillegg, og vel så viktig, er en løpende vurdering av gjødslingsnormene med utgangspunkt i disse forsøkene. Dette forsøksmaterialet har vært meget verdifullt den seinere tida for å vurdere de gjeldende gjødslingsnormene i lys av økte gjødselpriser. Oppsummert er derfor hensikten med prosjektet å: " Gi årlige anbefalinger om N-gjødsling i forhold til næringstilstanden i jorda om våren i tolv viktige jordbruksområder. " Skaffe til veie kunnskap om N-gjødsling for å kvalitetssikre normer som brukes i gjødslingsplanlegging. " Redusere nitrogentapet og dermed forurensningen fra jordbruksarealer.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri SaethreSammendrag
Året 2008 ble et marihøneår for Bioforsk Plantehelse på Ås. Etter at harlekinmarihøna (Harmonia axyridis) dukket opp i en studie av blindpassasjerer på importerte tujaplanter i 2006, har vi nå funnet bevis for at arten har overvintret og etablert seg i Norge.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjonen ga en inndeling av næringsstoffer med tanke på fotosyntese og plantekvalitet. Det ble gitt en anbefaling av standard gjødselbalanding for hyppig gjødsling av golfgreener. Forhodlet mellom bladvekst og plantekvalitet, definert som rotvekst og innhold av karbohydrater, styres av tilgangen på nitrogen. Optimal gjødsling ivaretar denne balansen. Praktiske råd for hvordan gjødsling kan tilpasses vekstfaktorene temperatur og lys.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Foredraget presenterte opp grunnleggende vekstvilkår for planter og tok særlig for seg jordas egenskaper. Dreneringsevne sett i forhold til porefordeling, dreneringshøyde og uheldige sjikt i jorda ble gjennomgått. Vanlig handelsvare på Vestlandet er organisk jord. Derfor ble omsetning av organisk jord omtalt, og forslag til gode jordblandinger presentert. Til slutt tok foredraget opp noen kjemiske forhold og det ble lagt vekt på hvordan nitrogeninnholdet i jorda kan styre plantevekst og kvalitet.
Forfattere
Trond Rafoss Arild SlettenSammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Forfattere
Trond Rafoss Knut SælidSammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Artikkelen omhandler et Inn på tunet-tilbud på en gård på Normøre. Ativitetene er knyttet til skolehage, dyrene på gården, matlaging, elven og fotografering.
Sammendrag
Sensitivitetsanalyser i NorFor Plan har vist at fiberegenskapene INDF (totalt ufordøylig NDF) og kdNDF (nedbrytingshastigheten for potensielt nedbrybar NDF) er fôrkarakteristikkene som har størst betydning for grovfôrets næringsverdig. Nodheim-Viken og Volden studerte kjemisk sammensetning of fiberkarakteristikker hos timoteisortene Engmo dyrket i Tromsø of Grindstad dyrket i Ås. Spesielt resultatene fra Ås viste store variasjoner mellom år i kjemisk innhold og nedbrytingskarakteristikker for NDF når graset var høstet ved samme utviklingsstadium. Denne undersøkelsen viste at klima har stor betydning for grasets næringsverdi. Variasjoner i næringsverdi mellom skyldes både endringer i kjemisk sammensetning i blad og stengel, og endringer i blad:stengel forholdet i planten. Med bakgrunn i dette ble det under kontrollerte betingelsert testet effekt av temperatur og daglengde på næringsverdien av blad og stengler, og blad:stengel forholdet, for en nordlig og en sørlig sort av timotei høstet ved tre definerte utviklingsstadier.
Sammendrag
Utviklingen mot et bærekraftig landbruk krever en forståelse av hvordan produksjon og konsum påvirker miljøet. Den tradisjonelle måten å betrakte miljøproblemer i landbruket på har vært å fokusere på relativt snevre enkeltprosesser. Det kan føre til at endringer for å løse et miljøproblem kan gi nye miljøbelastninger andre steder. Derfor er helhetlige betraktninger av miljøeffekter viktig. Livssyklusanalyse (LCA = Life Cycle Analysis) er den mest utviklede metodikken for å få frem slike helhetlige oversikter. Blant de mest brukte kategoriene for miljøpåvirkning i LCA finner vi globalt oppvarmingspotensiale (klima), eutrofiering, forsuring, menneskelig toksisitet, energibruk, råvareressurser, og arealbruk. Innen sektoren landbruk og matproduksjon er vi på norsk side sent ute med satsing på LCA. På flere områder er det ulikheter mellom norske forhold og det vi for eksempel finner i våre naboland. Dette gjelder for blant annet arealbruk, infrastruktur, mekanisering, driftsformer, jordtyper og produksjonsgrunnlag, variable innsatsfaktorer, høstingsregimer og avlingsnivåer. En norsk satsing på LCA vil være ressurskrevende, men vil ha god nytte av erfaring fra våre naboland og fra generell internasjonal LCA-erfaring. Det finnes ingen snarvei til raske resultater. Det kreves en prosess med videreutvikling steg for steg. Først må eksisterende kunnskap kartlegges og sammenstilles for ulike aktiviteter og utslippskilder langs verdikjedene til relevante matprodukter. Dernest må man generere kunnskap der det mangler. Nøkkelfaktorer i miljøregnskapet må finnes, analyseres og dokumenteres. Det er viktig at det på en planmessig og hensiktsmessig måte blir arbeidet med de forbedringspotensialer som eksisterer. Gjennomføring av komplette LCA-studier er tidkrevende. Det vil være et langsiktig arbeid, og de mest betydningsfulle matproduktene og produksjonsmønstre må analyseres først. Vi kan utnytte de forttrinn vi har gjennom godt organiserte bransjer og systemer. Vi har også god faglig kompetanse på veiledningstjeneste og innen forskningsmiljøer. LCA-kompetansen på landbruk er svak i Norge, men det finnes sterke norske kunnskapsmiljø med generell LCA-kompetanse. Vi må også utnytte internasjonal erfaring. Summert opp er dette et bra utgangspunkt, men det er avgjørende at de riktige nettverk kommer i gang med konstruktiv aktivitet på området.