Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Lavere variable kostnader, merpris for økologisk mjølk og kjøtt og tilskuddene til økologisk areal og dyr bidrar til høyere dekningsbidrag i økologisk enn konvensjonell mjølkeproduksjon.
Forfattere
Torstein H. Garmo Anne Kjersti Bakken Åshild T. Randby Margrete Eknæs Egil Prestløkken Ingjerd DønnemSammendrag
Fôrkvaliteten av ulike skottkategoriar av timotei vart analysert frå tidleg om våren til førsteslått. Ved uttakstidspunkta vart fenologisk utviklingstrinn bestemt som Mean stage by count og Mean stage by weight. Det var sterk og sikker samanheng mellom kvalitet og utviklingstrinnet.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Prosjektet "Frafallet blant norske økobønder ? hva er årsakene?" (2007-08) har gjennomført en spørreundersøkelse blant alle bønder som meldte seg ut av den økologiske sertifiseringsordningen og dermed ut av Debio mellom 2004 og 2007. Spørreskjemaet ble også sendt til en kontrollgruppe med bønder som drev økologisk i 2006. Alle bøndene i undersøkelsen hadde et driftsomfang som gjorde at de var kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. Resultatene ble sammenstilt med opplysninger fra Statens landbruksforvaltning om arealer og dyretall. Et urovekkende resultat er at 25% av dagens økobønder planlegger å melde seg ut av Debio-ordningen i løpet av 5-10 år. Av dem som vil slutte er det 20% som vil legge ned drifta, 40% som vil gå over til konvensjonell drift, og hele 40% som vil drive etter økologiske retningslinjer, men uten Debiogodkjenning. Når det gjelder dem som har meldt seg ut, er det 55% av disse som nå driver konvensjonelt. 10% har startet opp igjen som Debiobønder,16% har lagt ned drifta, og 18% hevder at de driver etter økologiske retningslinjer uten sertifisering. Siden Debio-sertifisering er en forutsetning for å motta tilskudd til økologisk produksjon er det overraskende at så mange bønder er interessert i økologisk landbruk, men ikke godkjenningsordningen. For mye byråkrati med Debiosertifisering og -kontroll ble da også oppgitt som den klart viktigste årsaken til utmelding av dem som hevder å drive etter retningslinjene, men uten Debio-inspeksjoner. For dårlig lønnsomhet og usikkerhet rundt landbrukspolitikken var også viktige årsaker til utmelding, mens sosiale forhold som manglende støtte fra familie og naboer var av liten betydning. Resultatene blir nå analysert statistisk, og bearbeidet ved hjelp av en teoretisk beslutningsmodell. Sommeren og høsten 2008 ble resultatene gjenstand for mye oppmerksomhet i media. Opptakten til dette var et oppslag på første side i Aftenposten 29. juli med tittelen "Gir opp økomat", der Ola Flaten i NILF var intervjuet sammen med en frustrert økobønde. NRK og mange region- og lokalaviser, Nationen, Dagsavisen med flere laget saker om problematikken, ofte i kombinasjon med intervju med en aktuell bonde som enten hadde gitt opp økologisk drift, eller som fortsatt drev økologisk. Debio fikk en del kritikk blant annet i enkelte lederartikler, og engasjerte seg i debatten ved å peke på at noe av kritikken gikk på forhold som allerede var forbedret. Videre hevdet de at økologisk landbruk handler om produksjon av mat, ikke om antall økobønder, og at bønder som vurderer omlegging trenger mer kunnskap om hva økologisk drift innebærer før beslutningen tas. Debatten med Debio og vinklingene i media har vært nyttig og viktig for våre vurderinger av resultatene i prosjektet. I løpet av 2008 har interessen for omlegging til økologisk landbruk vært økende, men det er fortsatt mange som melder seg ut av Debio. Antall nye økobønder i 2008 var 279, mens 212 meldte seg ut.
Forfattere
Anne-Kristin LøesSammendrag
Fra hvert av de fire landene som er med og finansierer prosjektet, Danmark, Finland, Italia og Norge, er det utarbeidet omfattende rapporter som beskriver dagens ordninger for matservering i grunnskolen, og i hvilken grad maten som tilbys er økologisk.Danmark har kommet langt med å kombinere innføring av skolemat med bruk av økologiske råvarer, men har ikke noe tilbud om gratis servering til alle. Norge var det første landet i Europa som tilbød elever i grunnskolen gratis frukt, et initiativ som nå er tatt opp i EU, men ligger svært langt bak andre europeiske land når det gjelder annen matservering i skolen. Finland har gratis skolemat til alle, men har ikke kommet langt med å ta i bruk økologisk mat i skolen. Italia leder utviklingen på dette området, med subsidiert eller gratis varm mat til alle skolebarn, og krav om økologisk mat i mange delstater. I Italia er de viktigste utfordringene å beholde den gode matkvaliteten under økende krav til effektivisering, og å skaffe produkttyper og størrelser tilpasset behovene til store kjøkken som leverer skolemat. Den norske matpakka dominerer i grunnskolen, selv om enkelte skoler har kantiner med salg av mat. Prøveprosjekt med servering av gratis mat har vært svært positive, med god effekt på både trivsel og læring. Innføring av gratis skolemat til alle er et svært ambisiøst mål. Som et første trinn på veien mot et gratis skolemåltid i Norge, ble det høsten 2007 innført et statstilskudd til alle skoler med ungdomstrinn for at hver elev skulle få en gratis frukt daglig. Bakgrunnen for dette var en intervensjonsstudie som viste en varig økning i fruktinntak etter en periode med gratis fruktservering i skolen. Ungdomstrinnet ble prioritert fordi det er de eldste elevene som oftest lar være å ha med, eller spise medbrakt mat. Selv om tilskuddet ble øremerket fra høsten 2008 mangler det likevel sanksjonsmuligheter mot kommuner som velger å bruke statstilskuddet til annet enn frukt. Det har heller ikke vært noe stort engasjement fra foreldre og barn for å klage over manglende frukt der kommunen har valgt å prioritere andre behov på skolebudsjettene.
Forfattere
Carola Strassner Anne-Kristin Løes Niels Heine Kristensen Roberto SpigaroloSammendrag
iPOPY prosjektet fikk anledning til å organisere en workshop om økologisk skolemat på verdenskongressen fopr økologisk mat og landbruk (OWC) arrangert av IFOAM i Modena, Italia juni 2008. Proceedings er en samling av innlegg, både i artikkelform og som power point plansjer, fra denne workshopen.
Forfattere
Anne-Kristin Løes Chen He Elin Kaja Marley Bent Egberg MikkelsenSammendrag
iPOPY (innovative Public Organic food Procurement for Youth) er et internasjonalt forskningsprosjekt om økologisk mat til ungdommen i offentlige serveringstilbud, som f eks skolemat. Elever tilbringer stadig mer tid på skolen, og har behov for næringsrik og god mat i løpet av dagen. Samtidig øker problemer relatert til usunt kosthold, som overvekt og matintoleranse. Matservering i skolen har et stort potensiale til å lære elevene gode matvaner. Hovedmålet med iPOPY er å øke forbruket av økologisk mat gjennom offentlige matsreveringstilbud til ungdom. Hvordan kan slike tilbud legges opp på innovative måter? Ulike arbeidspakker undersøker varestrømmer, sertifiseringsordninger, involvering av elever og andre aktører og hvilket potensiale en innføring av økologisk mat har til å bedre elevenes kostvaner og helse. Prosjektperioden er 2007-2010 med en total økonomisk rmame på 1,4 mill. euro (ca 11 mill kr). Forskere fra Norge, Danmark, Finland, Tyskland og Italia deltar.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjonen ga en oversikt over vanlige utfordringer med skjøtsel av plener i sterk traffikerte områder. Videre ble det anbefalt å dele plenarealer inn i tre kategorier med tanke på skjøtsel og innsats av driftsmidler: skyggeareal, rekreasjonsareal og sports- eller tråkkareal. For hver av disse ble det anbefalt gresstyper og en skjøtselstrategi for å skape tilstrekkelig gode vekstvilkår til å bevare en vakker plen. Det ble lagt vekt på hvordan energiforbruk, gjødsel og plantevernmidler kunne reduseres. Lokal resirkulering av løv kan bidra positivt båre i skyggearal og rekreasjonsarealer. Til slutt ble det gitt en anbefaling med tanke på gjødslingsstrategi i slitasjeutsatte områder.
Forfattere
Xiaoren Chen Sonja Klemsdal May Bente BrurbergSammendrag
The oomycete Phytophthora cactorum causes crown rot disease in strawberry, resulting in big economic losses. To unravel the molecular mechanisms that are involved in the pathogenicity of P. cactorum on strawberry, two strategies were followed, SSH cDNA library and effector specific differential display. Two cDNA libraries were made, enriched for P. cactorum genes upregulated during infection of strawberry or genes expressed in in vitro germinating cyst (a developmental stage essential for infection). Subsets of the libraries were sequenced and some genes relevant to pathogenicity were found. Recent characterization of four oomycete AVR/effector genes revealed that they encode proteins with conserved RxLR-dEER motifs required for translocating these effectors into host cells. The presence of such a conserved "tag" has provided a tool for discovering the otherwise structurally diverse effector genes, and several hundred have been discovered in newly sequenced oomycete genomes. To select RxLR effector genes from P. cactorum differential display was performed on eight cDNA populations, including four developmental stages (mycelium, sporangium, zoospore and germinating cyst) as well as four time points during infection (0, 3, 5, 7 days post-inoculation), using the RxLR and EER motif degenerate primers. So far, 124 bands representing potentially infection-related genes were excised from the DD gels, cloned and sequenced.