Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Eksisterende data fra Vansjø-Hobølvassdraget i perioden 1983-2006 er benyttet til å utføre følgende analyser: (1) Ny beregning av tilførsler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (2) Beregning av trender for fosfor, nitrogen og partikler i Hobølelva i perioden 1985-2006; (3) Beregning av mulige trender i vannkvalitet i Svinna, Veidalselva og Mørkelva; (4) Analyse av flomvannføring i Hobølelva; og (5) Trendanalyse av vannkvalitetsdata i Storefjorden og Vanemfjorden for perioden 1983-2006.
Sammendrag
Langs kysten av Vestlandet er tal bruk, jordbruksareal i drift og tal dyr på beite redusert dei siste åra. For om mogeleg å oppretthalde ein større del av dagens opne kulturlandskap startar Samarbeidsrådet for Landbruksorganisasjonane saman med NILF og Bioforsk Vest Fureneset eit prosjekt for å utrede arealekstensive driftssystem tilpassa sauehald og kjøttproduksjon på storfe.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Konklusjoner fra forsøkene med valg av dekkvekst ved gjenlegg til engsvingelfrøeng: Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30 % reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2 % for bygg og 3 % for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde. Konklusjon fra forsøkene med behandling av dekkvekstens halm ved gjenlegg av timotei og engsvingel: I både timotei og engsvingel ser det ut til at tradisjonell fjerning av dekkveksthalmen kan erstattes av kutting ved tresking. Ved en slik praksis er det viktig at stubbehøyden ved tresking er lav og at den kutta halmen blir jevnt spredd.
Forfattere
Lars Tørres Havstad Stein JørgensenSammendrag
Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde.
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Presentasjon av forsøksresultater fra artikkelen: "Sorter av bygg og hvete som dekkvekst ved gjenlegg av engsvingelfrøeng" ( Bioforsk Fokus 3 (1), 104-105), som konkluderte med: Ut fra avlingsresultatene og de økonomiske beregningene, ser det ut til at flere sorter av bygg og vårhvete egner seg godt som dekkvekst i engsvingelgjenlegg. Best resultat ble oppnådd ved gjenlegg i byggsorten Annabell og vårhvetesortene Bjarne og Zebra. Om lag 30% reduksjon i såmengden av dekkveksten gav i disse forsøkene overraskende liten økning i frøavlinga av engsvingel i første engår. I middel var økningen bare 2% for bygg og 3% for vårhvete. For Annabell og Zebra var totalinntekten i gjenleggsåret og engåra likevel best ved redusert såmengde, mens den for Bjarne var like stor uansett såmengde
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rosario Mosello Tiziana Amoriello Sue Benham Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Gerrit Genouw Nils Konig Arianna Orrù Gabriele Tartari Anne Thimonier Erwin Ulrich Antti-Jussi LindroosSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Rosario Mosello Tiziana Amoriello Sue Benham Nicholas Clarke John Derome Kirsti Derome Gerrit Genouw Arianna Orrù Gabriele A. Tartari Anne Thimonier Erwin Ulrich Antti-Jussi Lindroos Nils KönigSammendrag
A Working Group on Quality Assurance/Quality Control of analyses in laboratories active in the chemical analysis of atmospheric deposition and soil water has been created within the framework of the Integrated Co-operative Programme on Assessment and Monitoring of Air Pollution Effects on Forests (UN-ECE/ICP Forests) and the EU/Forest Focus Programme (Regulation 2152/2003). This paper is a follow up to an earlier paper dealing with the validation of chemical analyses, in which validation techniques (ion balance, comparison between measured and calculated conductivity, Na/Cl ratio and relationship between different forms of N) were tested on a set of real analysis data obtained from different laboratories. This paper focuses on the validation of chemical analysis of samples containing high dissolved organic carbon (DOC) concentrations ( 5 mg C L-1), where the ion balance criterion fails because of the presence of weak organic acids. About 6000 chemical analyses of bulk open field, throughfall and stemflow samples, which contained complete sets of all ion concentrations, conductivity and DOC, produced in 8 different laboratories, were used to calculate empirical relationships between DOC and the difference between the sum of cations and the sum of anions, with the aim to evaluate a formal charge per mg of organic C...
Forfattere
Trygve S. Aamlid Asbjørn NyholtSammendrag
Artikkelen diskuterer gressets fysilogiske reaksjoner på tørke og gir konkrete råd om vanning på golfgreener.
Sammendrag
Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø og dens tilførselselver/-bekker i 2007. Sommeren dette året var spesielt nedbørrik, noe som har hatt betydning for forholdene i innsjøen. Rapporten gir også resultater fra undersøkelser av bunnsedimentene i sjøen, samt eksperimenter med næringsstoffbegrensning. Et nytt budsjett for næringsstoffer og sediment for nedbørfeltet er beregnet basert på data fra perioden 2005-2007.