Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Sammendrag
Tunnel wash waters characterize all waters that run of after washing procedures of tunnels are performed. These waters represent a wide spectrum of organic and inorganic pollutants, such as polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs) and toxic metals. Removal of such contaminants from water runoff was investigated using laboratory tests after washing procedure was performed on two road tunnels in eastern Norway (Hanekleiv and Bragernes). Due to diverse character of both, treatment media and treated wash waters, the whole investigation was divided into two separate laboratory experiments. The treatment efficiencies were established based on the levels of concentrations and reductions of the measured contaminants in the effluents released from the tested media. In the first part of the article, the contents of nonpolar oil (NPO), 16 individual PAHs, and total PAHs are described. This part revealed that the combination of two organic sorbent materials provided the highest treatment efficiency for wash waters released from the road tunnel and from electrostatic filters. The greatest reduction levels reached 97.6% for NPO, 97.2% for benzo[a]pyrene, and 96.5% for the total PAHs. In the second part of the article, the concentrations and the removal rates of toxic metals are reported.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Tørres HavstadSammendrag
Innlegg på markdag
Sammendrag
Bruken av bioenergi kommer til å øke betraktelig i årene som kommer. Politisk ligger det målsettinger om en dobling av bruken i løpet av 12 år, og utbyggingstakten i fjernvarmesektoren er nær femdoblet siste fem år. Mange aktører står derfor på første trinn i læringskurven og skal vurdere ulike typer brensel, samt utforme en effektiv forsyningskjede for dette brenselet. Å ha en viss kontroll med kvalitet og kvantitet på brenselet er en forutsetning for å klare dette. En kubikk flis kan være så mangt. Grove målemetoder kan gi svært grove estimat på energimengden man har for hånden. Ulike definisjoner på brennverdi er av og til opphav til forvirring om energimengden i brenselet og virkningsgraden i ulike forbrenningsanlegg.....
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
En rask befaring og samtaler med oppdragsgiver dannet grunnlaget foren anbefalt stragegi for hvordan banen kunne komme raskere i spill om våren. tiltakene gikk ut på å forsøke å reetablere engrapp som dominerende gressart. Rapporten går inn på vanningsstrategi og skisserer en skjøtselspaln for de nærmeste årene.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
En kort befaring og samtaler med oppdragsgiver dannet grunnlaget for en anbefalt strategi for hvordan banen kunne komme raskere i spill om våren. Tiltakene gikk ut på systematisk å forsøke reetablere engrapp som dominerende gressart. Rapporten går kort inn på vanningsstrategi og skisserer en skjøtselsplan for de nærmeste årene.
Forfattere
Grete Lene SerikstadSammendrag
Nå kommer de første resultatene fra langvarige dyrkingsforsøk hvor ulike dyrkingssystemer i tropiske strøk sammenlignes. Disse feltforsøkene vil gi et bedre grunnlag for å diskutere nytten av økologisk landbruk i tropene. Forsøkene utføres i Asia, Afrika og Sør-Amerika, og koordineres fra Sveits.
Forfattere
Anne Sverdrup-Thygeson Tor Erik Brandrud Harald Bratli Erik Framstad Jan Ove Gjershaug Gunnar Halvorsen Oddvar Pedersen Odd Egil Stabbetorp Frode ØdegaardSammendrag
Etter initiativ fra prosjektgruppa for "Nasjonalt program for kartlegging og overvåking av biologisk mangfold - trua arter" har NINA utredet kriterier for prioritering av truete arter og ansvarsarter for kartlegging og overvåking. Målsettingene har vært (1) å gi en oversikt over eksisterende overvåkingsprogrammer som dekker rødlistete arter og ansvarsarter, (2) å utarbeide kriterier for prioritering av terrestriske og limniske norske arter for kartlegging og overvåking, (3) å lage en liste over prioriterte arter, og (4) å anbefale kartleggings- og overvåkingsmetoder for disse prioriterte artene. Truete arter fanges i liten grad opp i dagens overvåkingsprogrammer, dels på grunn av svakt kunnskapsgrunnlag for mange av disse artene og dels fordi deres utbredelse, populasjonsdynamikk og habitatkrav gjør det vanskelig å utvikle gode og kostnadseffektive overvåkingsopplegg. Arealrepresentativ ekstensiv overvåking er lite egnet for rødlistearter med ujevn og fåtallig utbredelse. En del arter med spesifikke og velkjente habitatkrav og begrenset geografisk utbredelse kan forholdsvis effektivt dekkes ved intensiv overvåking av habitater med konsentrasjon av flere rødlistearter (hotspots). Ellers vil rødlistearter ofte måtte overvåkes som spesialobjekter med oppfølging av kjente bestander eller spesielle habitater. For mange arter vil også fortsatt kartlegging være påkrevet før kunnskap om artene er god nok til å utvikle holdbare overvåkingsopplegg. Så langt er det mest rødlistete fugler, noen pattedyr (bl.a. store rovdyr) og en del enkeltarter fra andre grupper som er dekket av pågående overvåking. Her har vi prioritert artene på den norske rødlista ut fra verdikriterier knyttet til artenes truethet i Norge (kategoriene CR, EN, VU), Norges internasjonale forpliktelser i forhold til artenes globale truethet og oppføring i Bern- og Bonn-konvensjonene, samt Norges andel av artenes globale bestand. Dessuten har vi rangert artene etter operasjonelle kriterier knyttet til vår kunnskap om artene, pågående overvåking av artene og antatte ressursbehov ved overvåking. Kriteriene fungerer ikke like godt for alle grupper. Noen grupper med mange arter (f.eks. sopp og invertebrater) har forholdsvis svakt kunnskapsgrunnlag og er ikke vurdert på global eller europeisk basis, slik at internasjonale kriterier ikke bidrar til å skille artene. Scoringen er av denne grunn ikke uten videre sammenlignbar mellom artsgrupper, og det er derfor utarbeidet lister med prioriterte arter for hver artsgruppe. For en stor andel av disse artene anbefales overvåking som spesialobjekter, dvs vanligvis ved oppfølging av kjente forekomster. I tillegg kan en del arter, spesielt av insekter, sopp, lav og til dels karplanter, følges opp ved intensivovervåking av konsentrasjoner av arter i hotspot-habitater: Kalkrike, tørre berg og enger for karplanter, lav og insekter, gamle/hule eiker for sopp, lav og insekter, og naturbeitemarker for sopp. For overvåking av enkeltarter er det identifisert 2-8 meget høyt prioriterte arter for de ulike artsgruppene. Norge, rødlista, rødlistete arter, truete arter, kartlegging, overvåking, ansvarsarter, Norway, Redlist, red-listed species, endangered species, survey, monitoring, species with national responsibility
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Tuber diseases in potatoes
Forfattere
Hugh Riley Anne Kjersti Bakken Lars Olav Brandsæter Ragnar Eltun Sissel Hansen Kjell Mangerud Reidun PommerescheSammendrag
Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling, men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner, hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngås i dypere jordlag. En metode for å vurdere dette ble nylig lansert på internett i Danmark.