Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Trond Rafoss Arild SlettenSammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Forfattere
Trond Rafoss Knut SælidSammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Forfattere
Trond RafossSammendrag
Overvåking og kartlegging av pærebrann ble i 2008 gjort ved hjelp av mobiltelefoner med GPS og en innlagt spesialutviklet programvare. Med enkle tastetrykk på telefonen kunne man registrere i felt forekomster av vertplanter og sjukdomsangrep. Disse dataene ble så via internett over mobilnettet sendt til en digital kart-tjener. Registreringene var umiddelbart tilgjengelige i form av et eget kartlag på internett for visning sammen med annen kartinformasjon på PC. Dette digitale verktøyet har gitt en stor effektivisering og kvalitetsheving av registreringsarbeidet i felt, og gjort dataene umiddelbart tilgjengelige etter innlegging.
Forfattere
Kirsty McKinnonSammendrag
Artikkelen omhandler et Inn på tunet-tilbud på en gård på Normøre. Ativitetene er knyttet til skolehage, dyrene på gården, matlaging, elven og fotografering.
Sammendrag
Sensitivitetsanalyser i NorFor Plan har vist at fiberegenskapene INDF (totalt ufordøylig NDF) og kdNDF (nedbrytingshastigheten for potensielt nedbrybar NDF) er fôrkarakteristikkene som har størst betydning for grovfôrets næringsverdig. Nodheim-Viken og Volden studerte kjemisk sammensetning of fiberkarakteristikker hos timoteisortene Engmo dyrket i Tromsø of Grindstad dyrket i Ås. Spesielt resultatene fra Ås viste store variasjoner mellom år i kjemisk innhold og nedbrytingskarakteristikker for NDF når graset var høstet ved samme utviklingsstadium. Denne undersøkelsen viste at klima har stor betydning for grasets næringsverdi. Variasjoner i næringsverdi mellom skyldes både endringer i kjemisk sammensetning i blad og stengel, og endringer i blad:stengel forholdet i planten. Med bakgrunn i dette ble det under kontrollerte betingelsert testet effekt av temperatur og daglengde på næringsverdien av blad og stengler, og blad:stengel forholdet, for en nordlig og en sørlig sort av timotei høstet ved tre definerte utviklingsstadier.
Sammendrag
Utviklingen mot et bærekraftig landbruk krever en forståelse av hvordan produksjon og konsum påvirker miljøet. Den tradisjonelle måten å betrakte miljøproblemer i landbruket på har vært å fokusere på relativt snevre enkeltprosesser. Det kan føre til at endringer for å løse et miljøproblem kan gi nye miljøbelastninger andre steder. Derfor er helhetlige betraktninger av miljøeffekter viktig. Livssyklusanalyse (LCA = Life Cycle Analysis) er den mest utviklede metodikken for å få frem slike helhetlige oversikter. Blant de mest brukte kategoriene for miljøpåvirkning i LCA finner vi globalt oppvarmingspotensiale (klima), eutrofiering, forsuring, menneskelig toksisitet, energibruk, råvareressurser, og arealbruk. Innen sektoren landbruk og matproduksjon er vi på norsk side sent ute med satsing på LCA. På flere områder er det ulikheter mellom norske forhold og det vi for eksempel finner i våre naboland. Dette gjelder for blant annet arealbruk, infrastruktur, mekanisering, driftsformer, jordtyper og produksjonsgrunnlag, variable innsatsfaktorer, høstingsregimer og avlingsnivåer. En norsk satsing på LCA vil være ressurskrevende, men vil ha god nytte av erfaring fra våre naboland og fra generell internasjonal LCA-erfaring. Det finnes ingen snarvei til raske resultater. Det kreves en prosess med videreutvikling steg for steg. Først må eksisterende kunnskap kartlegges og sammenstilles for ulike aktiviteter og utslippskilder langs verdikjedene til relevante matprodukter. Dernest må man generere kunnskap der det mangler. Nøkkelfaktorer i miljøregnskapet må finnes, analyseres og dokumenteres. Det er viktig at det på en planmessig og hensiktsmessig måte blir arbeidet med de forbedringspotensialer som eksisterer. Gjennomføring av komplette LCA-studier er tidkrevende. Det vil være et langsiktig arbeid, og de mest betydningsfulle matproduktene og produksjonsmønstre må analyseres først. Vi kan utnytte de forttrinn vi har gjennom godt organiserte bransjer og systemer. Vi har også god faglig kompetanse på veiledningstjeneste og innen forskningsmiljøer. LCA-kompetansen på landbruk er svak i Norge, men det finnes sterke norske kunnskapsmiljø med generell LCA-kompetanse. Vi må også utnytte internasjonal erfaring. Summert opp er dette et bra utgangspunkt, men det er avgjørende at de riktige nettverk kommer i gang med konstruktiv aktivitet på området.
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Planelggingsprogrammet er nyttig for å beregne dekningsbidrag ved dagens drift og hvis gården legges om til økologisk drift. Avlingsnivå kan beregnes ut dyretall, fôrlager, opptak på beite eller fra opplysninger fra enkelt skifter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Lavere variable kostnader, merpris for økologisk mjølk og kjøtt og tilskuddene til økologisk areal og dyr bidrar til høyere dekningsbidrag i økologisk enn konvensjonell mjølkeproduksjon.