Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Anne Kjersti Bakken Astrid JohansenSammendrag
Kronikken imøtegår kritikk som har komme i pressa i februar/mars 2009 på relevans og kvalitet på Bioforsk si forsking på økologisk og konvensjonelt landbruk.
Sammendrag
Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Potetvirus X Potetvirus M Potetvirus S Potetvirus A Potetvirus V Potetvirus Y Potetaucubamosaikkvirus PotetbladrullevirusFor hver skadegjører gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.
Sammendrag
Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Krysantemumvirus B Poinsettiamosaikkvirus Kalanchoë-mosaikkvirus Agurkmosaikkvirus TomataspermivirusFor hver skadegjører gis en oversikt over symptomer/skadevirkning, vertplanter, overlevelse og spredning og bekjempelse.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
En oversikt over insekter i tegneserier og vitsetegninger.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Hagen er full av insekter. Noen skader plantene, andre er nyttedyr som reduserer bestanden av skadeinsekter. Men hva er hva? Her er en oversikt over noen vanlige nytte- og skadeinsekter.
Forfattere
Margarita Novoa Garrido Cristina L. Marolda Miguel A. Valvano Henning SørumSammendrag
Et felles mål for medisinen og landbruket er å redusere bruk av antibiotika for på denne måten begrense utviklingen ab bakteriell antibiotika resistense. I landbruket vil dette bare kunne oppnås ved en forbedre dyrehelse. Bruk av organiske syrer (OS) som maursyre blandet i fôret eller vannet er en praksis som ar ganske utbredt i svin of fjørfe produksjonen. OS reduserer antall bakterier i tarmen og endrer balansen i tarmfloraen, noe som har vist å gi god smittekontroll og tilvekt. I Norden er det også vanlig å bruke maursyre for surfôr produksjonen på grunn av klimatiske forhold. Tarm bakterier har mekanismer for å overleve syreholdige forhold. På denne måten, en langsiktig bruk av OS kunne selektere for for stammer som uttrykker egenskaper som tillatter dem å overleve under syreholdige forhold. Økt syre toleranse-/resistense i bakterier ville øke smitte risiko. Etter å ha studert ulike egenskaper i et E. coli stamme under påvirkning av mild organisk surhet over tid har vi observert at tilstedetværelsen av OS i mediet er tilknyttet til endringer i O-antigen og cellulose-lignende karbohydrat. Vi konkluderer med at lang tidseksponering av E. coli overfor mild sur pH og små konsentrasjoner av OS svekker E. colis evne til å overleve magesekke barrieren.
Forfattere
Bjørn Molteberg Bernt Olav Hoel Hans Jostein TandsætherSammendrag
Gjødselprisene har økt dramatisk det siste året. Dette har bidratt til forsterket fokus på valg av gjødslingsstrategier og gjort nitrogenprognosene til et enda viktigere verktøy " både for miljø som lommebok. På den enkelte gård blir mengde og type gjødsel bestemt gjennom en gjødslingsplan. Den tar hensyn til veksten som skal dyrkes, forventet avling, om det brukes husdyrgjødsel og jordanalyseresultater. Men innholdet av næringsstoffer i jorda, spesielt nitrogen, varierer gjennom året, fra den ene våren til den andre og mellom ulike distrikt. Bruken av nitrogen anbefales derfor justert etter jordas innhold av plantetilgjengelig nitrogen (N) ved vekststart. Siden 1989 er det hver vår tatt ut jordprøver og målt reservene av plantetilgjengelig N i jorda på et stort antall (450) gårder i viktige jordbruksområder i Sør- og i Midt-Norge. Disse målingene danner grunnlaget for nitrogenprognosene i ulike distrikt. I dag er tolv distrikter med i prosjektet. Prosjektet ledes fra Bioforsk Øst Apelsvoll og gjennomføres i samarbeid med andre enheter i Bioforsk og forsøksringene i de aktuelle distriktene. I tillegg til jordprøver tatt om våren, blir det også om høsten tatt ut jordprøver i seks korndistrikt. Hvert år samles det også inn opplysninger om gjødsling, kalking, jordarbeiding, vekst og avling for samtlige av prøveskiftene. Som nevnt varierer jordas innhold av plantetilgjengelig N, eller mineralnitrogen (N-min), mellom distrikter og år. Variasjonene om våren avhenger av flere forhold, blant annet fjorårets vekstsesong. Generelt fører en lavere avling enn forventet til større restmengder N, mens forventet eller større avling oftest gir lavere N-status i jorda om høsten. Klimatiske faktorer gjennom sommeren påvirker også høststatusen. I tillegg til ulike reserver om høsten, vil nedbørsforhold og tele i løpet av vinteren, samt jordart og eventuell vekst i vinterhalvåret, ha mye å si for innholdet av plantetilgjengelig N om våren. Det er viktig å ta hensyn til de årlige variasjonene for å holde nitrogentapet på et minimum, samtidig som man sikrer plantene tilstrekkelig mengde nitrogen. Det har etter hvert blitt mer vanlig med delt gjødsling. For de som bruker en slik strategi, kan det være aktuelt å justere gjødselmengden etter N-prognosene ved andre gangs gjødsling i stedet for ved vårgjødsling. På dette tidspunktet har enn i tillegg mer informasjon om åkerens avlingspotensial. I forbindelse med N-prognoseprosjektet gjennomføres hvert år en forsøksserie med variert nitrogengjødsling. Formålet med forsøkene er å få en indikasjon på hvorvidt nitrogenprognosene har vært riktige det aktuelle året. I tillegg, og vel så viktig, er en løpende vurdering av gjødslingsnormene med utgangspunkt i disse forsøkene. Dette forsøksmaterialet har vært meget verdifullt den seinere tida for å vurdere de gjeldende gjødslingsnormene i lys av økte gjødselpriser. Oppsummert er derfor hensikten med prosjektet å: " Gi årlige anbefalinger om N-gjødsling i forhold til næringstilstanden i jorda om våren i tolv viktige jordbruksområder. " Skaffe til veie kunnskap om N-gjødsling for å kvalitetssikre normer som brukes i gjødslingsplanlegging. " Redusere nitrogentapet og dermed forurensningen fra jordbruksarealer.
Forfattere
Arnstein Staverløkk May-Guri SaethreSammendrag
Året 2008 ble et marihøneår for Bioforsk Plantehelse på Ås. Etter at harlekinmarihøna (Harmonia axyridis) dukket opp i en studie av blindpassasjerer på importerte tujaplanter i 2006, har vi nå funnet bevis for at arten har overvintret og etablert seg i Norge.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Presentasjonen ga en inndeling av næringsstoffer med tanke på fotosyntese og plantekvalitet. Det ble gitt en anbefaling av standard gjødselbalanding for hyppig gjødsling av golfgreener. Forhodlet mellom bladvekst og plantekvalitet, definert som rotvekst og innhold av karbohydrater, styres av tilgangen på nitrogen. Optimal gjødsling ivaretar denne balansen. Praktiske råd for hvordan gjødsling kan tilpasses vekstfaktorene temperatur og lys.
Forfattere
Agnar KvalbeinSammendrag
Foredraget presenterte opp grunnleggende vekstvilkår for planter og tok særlig for seg jordas egenskaper. Dreneringsevne sett i forhold til porefordeling, dreneringshøyde og uheldige sjikt i jorda ble gjennomgått. Vanlig handelsvare på Vestlandet er organisk jord. Derfor ble omsetning av organisk jord omtalt, og forslag til gode jordblandinger presentert. Til slutt tok foredraget opp noen kjemiske forhold og det ble lagt vekt på hvordan nitrogeninnholdet i jorda kan styre plantevekst og kvalitet.