Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

St. Olavs Hospital i Trondheim har videreført sin satsing på økologisk mat, flere år etter at kjøkkenet deltok i et fireårig prosjekt for innføring av 30 % økologisk mat. I tillegg til forbruket av økologiske varer, kan det vises til en rekke andre positive effekter av arbeidet. Maten har fått en styrket posisjon ved at sykehusets ledelse har vedtatt en ernæringsstrategi. Den økologiske andelen er forankret i ledelsen og inngår i de årlige planene til sykehusets driftsorganisasjon "Mat og Cafe".  

Sammendrag

Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (~70%) og jordbruk (28%. Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.  

Sammendrag

I et «Prosjekt skolehager» har Kirsty McKinnon og Reidun Pommeresche ved Bioforsk økologisk kontakt med en del skoler som har etablert egne små hage og som bruker disse arenaene til undervisning. På tre skoler (Midsund, Tingvoll og Meisingset) har vi i samarbeid med klasser utarbeidet små forskningsprosjekter hvor elevene og deres utforskertrang står i fokus. Hvor mange meitemark og hvilke arter lever i skolehagen vår? Hvor mange sukkererter er det på en plante og hvor mange erter er det inni en ertebelg? Hva kommer først ut av frøet når det spirer, rota eller toppen? Kan det vokse en tomatplante ut av en hel tomat? Vokser løk bedre ved å gjødsle med kaningjødsel, husdyrmøkk eller vokser de beste i bare jord? Hvilke smådyr finnes i skolehagen og hva gjør de der? Flekken min: elevene følger hver sin plante eller lite areal i hagen hvor de beskriver utviklingen fra gang til gang og gjennom året (en plante vokste fra 0- 2 m på en sesong!). Alt dette er forskning elever jobber med i samarbeid med oss. De skal øve på å bruke «forskerspiremetoden» i naturfag, en metode som veileder til forskning og undring over naturen og fenomener rundt oss. Elevene skal finne spørsmål, lete etter informasjon, diskutere, undersøke, samle inn data og presentere litt resultater for andre i form av plakater, presentasjoner og/eller faktaark. I tillegg må de bruke flere andre fag i dette arbeidet.

Sammendrag

Sør-Åkerøya og omliggende øyer ligger sørvest i Alstahaug kommune. Åkerøysundet skiller øya fra Hestøya i vest/nordvest. Sør-Åkerøya ligger innenfor Utvalgt kulturlandskap i jordbruket – Hestøy/Blomsøy/Skålvær. Skjøtselsplanen omfatter Sør-Åkerøya, Buøya og Segeløya, samt noen mindre øyer. Den baserer seg på vegetasjonskartlegginger i 2010 (slåttemarker) og 2011 (øvrig areal), tidligere og nåværende arealbruk, hevd, samt innspill fra grunneierne. Vegetasjonen består av lauvskog med varierende tetthet og innslag av gras/urter, engvegetasjon, kystlynghei, myr og strandeng. Verdiene i området er knyttet til artsrik slåttemarksvegetasjon i god hevd, røsslyngrik og delvis artsrik kystlynghei i god hevd, samt en stor forekomst hjertegras. En dam med kransalger, samt rikmyr finnes også. Skjøtselstiltak som anbefales er fortsatt beiting med gammelnorsk sau, sein slått og ingen gjødsling på slåttemarkene, samt sviing av lyngheia for å bedre beiteverdien og hindre gjengroing. Restaureringstiltak som anbefales er rydding/tynning av lauvskogen for å åpne landskapet, bevare kulturbetinget vegetasjon og øke beiteverdien. Hogging av bartrær foreslås for å hindre spredning i lyngheia.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir forslag til skjøtselsplan for Ørin naturreservat i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Området ble vernet som et spesialområde for tindvedkratt og strandeng i 1993. Ørin naturreservat har internasjonal Ramsar-status på grunn av den viktige betydningen området har for trekkfugl. Som grunnlag for skjøtselsplanen er det utarbeidet vegetasjonskart, samt artslister og tilstandsvurderinger for ulike vegetasjonstyper, fugler og invertebrater. Ørin naturreservat foreslås delt inn i tre skjøtselsområder. For hvert skjøtselsområde gis tilstandsbeskrivelse, bevaringsmål og konkrete anbefalinger om restaurerings- og skjøtselstiltak. Store forekomster av den fremmede og uønska arten rynkerose (Rosa rugosa) krever målretta og langsiktige tiltak i naturreservatet. Videre bør det tilrettelegges for at tindvedkrattene får muligheter til å spre seg. For å redusere forstyrrelsene av fuglelivet bør det innføres ulik tilrettelegging og kontroll av ferdselen i området. De rike insekthabitatene i og like utenfor verneområdet bør skjermes bedre mot ferdselsskader og annen uheldig påvirkning. Det bør derfor vurderes om sandflatene like vest for dagens vernegrense også bør inkluderes i verneområdet.

Sammendrag

Det er stor førekomst av flått og høg infeksjonsrate av Anaplasma phagocytophilum (sjodoggbakterien) i alle dei undersøkte områda. Våre undersøkingar viser størst forekomst av flått og høgast tal smitta flått i siste del av sommarbeitesesongen. Om lag 30 % av flåtten er infisert i august-september, medan 10-15 % er infisert i mai og juli. Det synest ikkje å vere særleg skilnad verken når gjeld mengde flått eller mengde infisert flått på beiteområde for sau og område der det ikkje beitar sau, men kanskje er det funne litt meir flått og litt høgare infeksjonsrate i områda der det ikkje beitar sau. Det er prøvd ut ein metode for kartlegging av flått (Ixodes ricinus) og flåttboren smitte, og konklusjonen er at metoden truleg kan utviklast til eit verkty for risikovurdering av beiteområde. Det er prøvd ut ulike tiltak for å forebyggje tap pga flåttboren sjukdom, og det kan gjevast nokre tilrådingar på besetningsnivå som kan sjå ut til å ha både direkte og indirekte tapsreduserande effekt. Slike tiltak er desinfeksjon av navlestrengen ved fødsel, tidleg slepp av lamma, regelmessig overvaking av lamma første fire veker og nøye vurdering av bruken av flåttmiddel. Vaksinasjon av søyer og eventuelt lam bør undersøkast nærmare. Når det gjeld å finne årsaken til sjukdommen alveld, er dei fremste hypotesane at enkelte blågrønnbakteriar kan vere utløysande faktor, og at førekomsten av desse kan auke sterkt i t.d. myrdammar og på beiteplanter under spesielle forhold. Bruk av radiobjeller har letta tilsynsarbeidet og gjeve verdifull informasjon om beitevaner, men har ikkje vore til hjelp for å finne sjuke og daude dyr.

Til dokument

Sammendrag

Rhizosfæren er sonen med jord og jordliv nærmest rundt en planterot. Det er sonen der biologien og kjemien i jorda er påvirket av rota og omvendt. Vi kaller den også for rotsonen. Denne sonen er omtrent 1 mm tykk, men har ingen klar grense. Det er et område med intens biologisk og kjemisk aktivitet som er påvirket av stoffer skilt ut av rota og av mikroorganismer som lever av disse stoffene.