Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Per Skogstad Peder GjerdrumSammendrag
Omtale av besøk hos Weinig høvelmaskiner, Münchinger vinduselementer, Audi biler, et storsagbruk - og et i miniklassen. Går det an å bygge et nytt sagbruk basert på 20 000 m3 tømmer? Åpenbart ja, nå man befinner seg i og henvender seg til et lokalsamfunn i Syd-Tyskland. Familien Maier flyttet sitt gamle bruk til en ny tomt og satset på full nybygging i 2006. Kjernen i virksomheten er skreddersydde produkter basert på tilgjengelig lokalt råstoff - noen som har hørt om det før? De kjøper blandet tømmer, gran, furu og lerk, som de treslagsrene storsagbrukene betakker seg for. En kuriositet for oss var solcellepanelene på alle tak (slike så vi overalt under vår reise). En enkel elektronikk montert på en ledig veggplass styrte strømmen inn på nettet. Eieren fikk betalt en overpris – og kjøpte så igjen billigere strøm for å dekke sitt løpende behov. Hos Maier hadde dette etter sigende fungert i fire år uten behov for rengjøring av solcellene eller annet større vedlikehold.
Forfattere
Peder GjerdrumSammendrag
Det meste av skogen i Tyskland pleies og stelles omtrent som vi er vant med her hjemme: Ingen riktig plantasjeskog, blanding av naturlig foryngelse, planting og pleie for å oppnå produktive bestand med ønsket treslag. Likheten er kanskje ikke så merkelig: Forholdene i våre land er ganske like, og mange av våre mest markerte forstfolk har lært sitt skogbruk ved tyske universiteter. Likheten slutter ikke der: Som hos oss avvirkes bare omtrent halvparten av tilveksten, og folk er bekymret for gjengroing av kulturlandskapet. I de senere årene har det vært en overgang mot mer uensartede bestand, idet man på denne måten håper å gjøre skogen mindre utsatt for stormfellinger og andre kalamiteter. Tyskland beholdt lenge en tradisjonell trenæring med småsagbruk som skar mot lokale markeder, gjerne lange lengder og grove dimensjoner. Dette er nå radikalt endret og de største sagbrukene er mange ganger større enn det vi regner som storsagbruk. Trelast produseres effektivt og i store mengder, og de som vil ha kraftige bjelker kjøper like gjerne limtre som KVH (Konstruktionsvollholz). Deler av skogbruket i Tyskland (og i nabolandene) så denne trenden for sent - og er brent inne med store volumer grove trær, som det nå neppe er avsetning for.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Skoglund Skåtøy Jan-Ole SkageSammendrag
Hvor kommer skikken med juletrær i stua fra? Hvordan bør vi stelle et juletre? Hvilke treslag brukes mest? Blir vi uavhengig av import? Dette og mye mer kan vi lese om i Skog og landskaps nye Juletreguide på www.skogoglandskap.no/temaer/juletrer. Her gjengir vi historikken og sammenfatter juletrærnes 10 på topp i Norge.
Sammendrag
Oppsummerende artikkel om konsekvensene av gjengroing for ulike verdisett i Norge,
Forfattere
Katarina Rønningen Svein Frisvoll Trine Bekkeby Wenche E. Dramstad Wendy Fjellstad Anders BrynSammendrag
Artikkelen diskuterer forvaltning av verneområder med utgangspunkt i det omstridte verneområdet i øygruppa Froan, Frøya kommune, Sør-Trøndelag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anders BrynSammendrag
Populærvitenskapelig essay om tilstanden, den historiske utviklingen og dagens bruk av kulturlandskapet i Gudbrandsdalen.
Forfattere
Tonje Økland Per Arild Aarrestad Rune HalvorsenSammendrag
Vegetasjonsovervåking basert på konseptet for vegetasjonsøkologiske undersøkelser har vært utført i 17 referanseområder i nærmere tjue år. Ti overvåkingsområder ble etablert i granskog av NIJOS fra 1988–1992. I Solhomfjell ble det etablert ett granskogsområde i 1988 som del av TOV (TOV-granskogsområde; drevet av Naturhistorisk museum, Univ. i Oslo), og 6 områder ble etablert i fjellbjørkeskog av NINA fra 1990 til 1993 (TOV-bjørkeskogsområder). Områdene spenner ut viktige klimagradienter i Norge. og ble opprinnelig etablert for å fange opp variasjonen i belastning av langtransporterte luftforurensninger i Norge. Gran- og bjørkeskogsområdene omfatter mer eller mindre sammenliknbar variasjon langs lokale økologiske gradienter innenfor en og samme naturtype, `blåbærdominert bar- og bjørkeskog`, inkludert noe fuktigere og rikere utforminger. I hvert område overvåkes vegetasjonen i 50 prøveflater (61 i Solhomfjell) á 1 m2 som til sammen antas å dekke den viktigste lokaløkologiske variasjonen. Artsmengdene registreres innen hver flate ved hjelp av smårutefrekvens (forekomst av arten i 16 like store småruter), og som prosent dekning i prøveflata.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag