Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marte Bjørnsen Steinar JohansenSammendrag
I denne rapporten dokumenteres samfunns- og næringsutviklingen på Svalbard fra 2008-2009, med hovedfokus på utviklingen i Longyearbyen og Svea. Redusert aktivitet i kulldriften og reiselivet har ført til redusert aktivitet i avledet virksomhet og færre innbyggere i Longyearbyen gjennom året. Framskrivning mot 2014 viser at nærings- sysselsettings- og befolkningsutviklingen på Svalbard fortsatt vil være preget av en planlagt nedtrapping innenfor kulldriften og av usikkerhet knyttet til utviklingen i de andre basisnæringene. Uten avbøtende tiltak må det derfor forventes en nedskalering av Svalbardsamfunnet fremover.
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Jafar Razzaghian Oleif Elen Ingerd Skow Hofgaard Guro Brodal Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Sandskrinneblom hører til den biologiske gruppen vinterettårige, men kan også til dels være flerårig. Den voksne planten er 15-30 cm høy, med en lang, tynn, og ofte litt greinet pålerot. Stengelen er opprett, oftest greinet både ved grunnen og høyere oppe. Bladene i rosetten er buktfinnete med stor endefinne. Stengelbladene er spredte, lansettformete, de nedre er buktfinnete eller tagget, de øvre er helrandete. Alle blad har både stjernehår og udelte hår. De mange blomstene (hvite eller rødaktige) sitter i lange, endestilte klaser. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer i dyrket mark, langs veikanter og jernbaneskråninger. Trives best på lett, sur jord. Opptrer som ugras både i vårsådde og høstsådde kulturer, men kanskje mest i yngre kunsteng. Mottiltak: Kalking av sur jord, hindre frøsetting og eventuell bruk av ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer/MCPA.
Forfattere
Arnt Kristian GjertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To bioforskarar tok turen til Finland og universitetet i Helsinki for å diskutere prosjektsamarbeid over landegrensene. Dei vart imponert over måten finnane jobbar på , og kva ressursar dei har tilgjengeleg.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Forebyggende tiltak mot tap av sau på beite forårsaket av bjørn ble presentert.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført ei beitegransking for store delar av Hardangervidda (6589 km²). Granskinga viser at Vidda har store areal av beite med høg kvalitet og at det jamt over er lite beitedyr. Det kan vera rom for ei tredobling av dyretalet. Mykje av beitet er høgtliggande og er best eigna for sau. Sauetalet i kommunane rundt Vidda har vore synkande. Gode fjellbeite burde vera eit godt grunnlag for ei sterkare satsing på sau i desse kommunane.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Resultater fra ulike forsøk knyttet til bruk av sau som skjøtter av kulturlandskapet presentert
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag