Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Utviklingen mot et bærekraftig landbruk krever en forståelse av hvordan produksjon og konsum påvirker miljøet. Den tradisjonelle måten å betrakte miljøproblemer i landbruket på har vært å fokusere på relativt snevre enkeltprosesser. Det kan føre til at endringer for å løse et miljøproblem kan gi nye miljøbelastninger andre steder. Derfor er helhetlige betraktninger av miljøeffekter viktig. Livssyklusanalyse (LCA = Life Cycle Analysis) er den mest utviklede metodikken for å få frem slike helhetlige oversikter. Blant de mest brukte kategoriene for miljøpåvirkning i LCA finner vi globalt oppvarmingspotensiale (klima), eutrofiering, forsuring, menneskelig toksisitet, energibruk, råvareressurser, og arealbruk. Innen sektoren landbruk og matproduksjon er vi på norsk side sent ute med satsing på LCA. På flere områder er det ulikheter mellom norske forhold og det vi for eksempel finner i våre naboland. Dette gjelder for blant annet arealbruk, infrastruktur, mekanisering, driftsformer, jordtyper og produksjonsgrunnlag, variable innsatsfaktorer, høstingsregimer og avlingsnivåer. En norsk satsing på LCA vil være ressurskrevende, men vil ha god nytte av erfaring fra våre naboland og fra generell internasjonal LCA-erfaring. Det finnes ingen snarvei til raske resultater. Det kreves en prosess med videreutvikling steg for steg. Først må eksisterende kunnskap kartlegges og sammenstilles for ulike aktiviteter og utslippskilder langs verdikjedene til relevante matprodukter. Dernest må man generere kunnskap der det mangler. Nøkkelfaktorer i miljøregnskapet må finnes, analyseres og dokumenteres. Det er viktig at det på en planmessig og hensiktsmessig måte blir arbeidet med de forbedringspotensialer som eksisterer. Gjennomføring av komplette LCA-studier er tidkrevende. Det vil være et langsiktig arbeid, og de mest betydningsfulle matproduktene og produksjonsmønstre må analyseres først. Vi kan utnytte de forttrinn vi har gjennom godt organiserte bransjer og systemer. Vi har også god faglig kompetanse på veiledningstjeneste og innen forskningsmiljøer. LCA-kompetansen på landbruk er svak i Norge, men det finnes sterke norske kunnskapsmiljø med generell LCA-kompetanse. Vi må også utnytte internasjonal erfaring. Summert opp er dette et bra utgangspunkt, men det er avgjørende at de riktige nettverk kommer i gang med konstruktiv aktivitet på området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Boka "Håndtering og bruk av plantevernmidler - Grunnbok" (Tun Forlag 2006) gir basiskunnskaper om riktig bruk og håndtering av plantevernmidler. Den legger vekt på integrert plantevern, riktig bruk av plantevernmidler, konsekvenser ved bruk av plantevernmidler for bruker, forbruker og miljø, samt stell og bruk av sprøyteteknisk utstyr. Grunnboka gir grundig omtale av åkersprøyta, men går ikke detaljert inn på omtale av annet sprøyteutstyr. ¿Bruk av plantervernmidler ¿ Sprøyteteknikk i veksthus¿ er et tilleggshefte til grunnboka, og omhandler sprøyteutstyr som brukes i veksthuskulturer. Dette tilleggsheftet er en revisjon av tidligere hefte om sprøyteteknikk i veksthus (Bjugstad N. 2005). Vi har denne gangen fokusert på å gjøre teksten mer oversiktlig og brukerrettet. Det er tilføyd informasjon om hvilke situasjoner det er aktuelt å bruke plantevernmidler, og hvilke typer utstyr og behandlingsmetoder som er aktuelle å bruke i de ulike situasjonene. I tillegg til tradisjonelle veksthuskulturer som potteplanter, snittblomster, veksthusbær og veksthusgrønnsaker dekker tilleggsheftet også bruk av plantevernmidler i veksthus i planteskoler. Det finnes mange ulike typer sprøyteutstyr og -metoder for bruk i veksthuskulturer. For brukeren er det viktig å studere ekstra grundig det sprøyteutstyret som er aktuelt for hans/hennes formål. Manuskriptet er utarbeidet i samarbeid med kollegaer ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og kollegaer ved Bioforsk Plantehelse. Inger Sundheim Fløistad ved Bioforsk har gitt innspill om ugrasbekjempelse. Vi har også fått innspill fra Marit Skuterud ved Mattilsynet og Møyfrid Sørestad Hem ved Gjennestad gartnerskole. Bildene i tilleggsheftet er levert av ulike forhandlere av sprøyteutstyr, samt av UMB og Bioforsk. Illustrasjonene er utarbeidet av Nils Bjugstad, Erling Fløistad og Bjørn Norheim. Tilleggsheftet er godkjent og finansiert av Mattilsynet.
Forfattere
Kjersti Holt HanssenSammendrag
Gransnutebiller (Hylobius abietis) er et problem i norsk skogbruk, fordi de gnager bark av unge gran- og furuplanter og forårsaker skader og avgang i foryngelsene de første årene etter hogst. Intensiteten i angrepene varier i rom og tid, men uten bruk av en form for plantebeskyttelse kan avgangen i noen tilfeller bli nær 100 %. Det er derfor standard i norske skogplanteskoler å behandle salgsplanter av gran og furu med et kjemisk snutebillemiddel.....
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Vokterhund ble prøvd som forebyggende tiltak i en sterkt gaupeutsatt sauebesetning. Hunden ble brukt til å vokte søyer og lam på inngjerdet beite vår og høst, samt til patruljering (løs i lag med hundefører) på tett skogsbeite gjennom sommeren for øvrig. Lammetapene i besetningen ble redusert signifikant fra 26 % til 15 % ved bruk av vokterhund, regnet som gjennomsnittlig tap de to årene før og etter at vokterhund ble introdusert. Tiltaket har trolig ennå større potensial, da den forebyggende effekten nesten utelukkende kan tilskrives vokting på det inngjerdete kulturbeitet. Utfordringen blir å få dette tiltaket til å fungere bedre på tett skogsbeite.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Martha EbbesvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In trees adapted to cold climates, conditions during autumn and winter may influence the subsequent timing of bud burst and hence tree survival during early spring frosts. We tested the effects of two temperatures during, dormancy induction Mid mild spells (MS) during chilling, on the timing of bud burst in three Picea abies (L.) Karst. provenances (58-66 degrees N). One-year-old seedlings were induced to become dormant at temperatures of 12 or 21 degrees C applied during 9 weeks of short days (12-h photoperiod). The seedlings were then moved to cold storage and given either continuous chilling at 0.7 degrees C (control), or chilling interrupted by one 14-day MS it either 8 or 12 degrees C. Interruptions with MS were staggered throughout the 175-day chilling period, resulting in 10 MS differing in date of onset. Subsets of seedlings were moved to forcing conditions (12-h photoperiod, 12 degrees C) throughout the chilling period, to assess dormancy status different timings of the MS treatment. Finally, after 175 days of chilling, timing of bud burst was assessed in a 24-h photoperiod at 12 degrees C (control and MS-treated seedlings). The MS treatment did not significantly affect days to bud burst when given early (after 7-35 chilling days). When MS was given after 49 chilling days or later, the seedlings burst bud earlier than the controls, and the difference increased with increasing length of the chilling period given before the MS. The 12 degrees C MS treatment was more effective than the 8 degrees C MS treatment, and the difference remained constant after the seedlings had received 66 or more chilling days before the MS treatment was applied. In all provenances, a constant temperature of 21 degrees C during dormancy induction resulted in more dormant seedlings (delayed bud burst) than a constant temperature of 12 degrees C, but this did not delay the response to the MS treatment.