Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Per Gerhard Ihlen Hans Haavardsholm Blom Harald Bratli Geir Helge Johnsen Kurt UrdalSammendrag
På oppdrag fra Direktoratet for naturforvaltning har Rådgivende Biologer AS, i samarbeid med Norsk institutt for skog og landskap og AMBIO Miljørådgivning AS, gjennomført naturfaglige registreringer av naturtypen bekkekløft (F0901) for 50 lokaliteter fordelt på 10 kommuner i Rogaland fylke. Totalt ble det registrert 67 naturtypelokaliteter med et samlet avgrenset areal på 2345,2 daa. I tillegg til bekkekløfter ble det avgrenset tre fossesprøytsoner, en gammel lauvskog, to rasmarker og fire viktige bekkedrag. Forsand kommune har de største og mest verdifulle forvaltningsområdene, spesielt lokalitetene på sørsiden av og innerst i Lysefjorden. Suldal har mange forvaltningsområder med høye verdier, men her dekker de ikke så store arealer. Hjelmeland har mange forvaltningsområder som er regionalt verdifulle og som også dekker store områder, mens Vindafjord har flest forvaltningsområder med lav poengsetting. Strand og Gjesdal har mest forvaltningsområder med midlere verdier, mens Sandnes kommune har forvaltningsområder med store verdier og som dekker store arealer. Time, Lund og Sauda kommuner inneholder de biologisk minst interessante forvaltningsområdene......
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anita SønstebySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I forbindelse med Norsk Vann sitt arbeidet "stoff-for-stoff og kilde for kilde" er det er gjennomført en måling av tilstedeværelsen for utvalgte kjemikalier, både kjente og potensielle miljøproblemstoffer, i sigevann fra Isi avfallsdeponi og innløp til VEAS. Potensielle miljøproblemstoffer er stoffer som er påvist i miljøprøver, men som man har lite eller ingen kunnskap om når det gjelder deres miljø- og helseeffekter. De forbindelsene som ble funnet i høyere konsentrasjon i sigevann enn i innløpsvann til VEAS (> 10 x høyere) eller kun påvist i sigevann var insekticidet DEET, perfluorerte forbindelser (PFC) og flere organofosfat-forbindelser. Motsatt mønster, høyere konsentrasjon i innløpsvann enn i sigevann, ble funnet for triclosan, muskstoffene galaxolid og tonalid, og ftalat-forbindelsen DEHP. Bisfenol A og nonylfenol ble funnet i omtrent samme konsentrasjonsnivå i sigevann og innløpsvann til VEAS. Det er ikke mulig på bakgrunn av denne undersøkelsen å kvantifisere mengden miljøgifter som har opphav i ISI avfallsdeponi eller total mengde miljøgifter som tilføres VEAS. Dette fordi det er få prøver og fordi vannmengde og konsentrasjonsnivåer i både sigevann og avløpsvann vil variere. Undersøkelsen gir likevel en pekepinn på hvilke tradisjonelle og nye potensielle miljøproblemstoffer som kan forventes forefinnes - samt en indikasjon på konsentrasjonsnivåer - i sigevann fra deponier og avløpsvann.In connection to Norwegian Water"s work related to "compound-for-compound and source for source" ,a wide range of compounds was analyzed in leachates from Isi waste landfill and influent to VEAS. Both well-known and potential environmental hazardous compounds (emerging compounds) were analyzed. Emerging compounds are compounds found in environmental matrixes but no or scare knowledge about environmental effect exists. Compounds found in higher concentration in leachates than in influent (> 10 x higher) or only detected in leachates were DEET, perfluorated compounds, and some organophosphates. The opposite pattern, higher concentration in influent than leachates, was measured for triclosan, the musk compounds galaxolide and tonalide, and the phthalate DEHP. Due to few samples and highly varying water flow for leachates and wastewater, it is not possible based on this study to quantify the amount of compounds originating from Isi landfill or the total load to VEAS. However, the study gives an indication about which traditional and potentially emerging contaminants that can be expected to be detected and their concentrations in leachates from landfills and wastewater.
Forfattere
Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bevaring av arter og deres genetiske mangfold på deres naturlige voksested kalles in situ bevaring. For skogtrær har dette alltid vært den viktigste bevaringsformen, og nå arbeider Genressurssenteret for at utvalgte naturreservater i Norge også kan få status som genressursreservater. Bevaring in situ er også aktuelt for nytteplanter i norsk flora. Ved en in situ bevaring vil naturen selv sørge for at det skjer en genetisk utvikling og verdifulle tilpasninger til endrede vekstvilkår, f.eks. når det gjelder klima.
Forfattere
Annette BärSammendrag
Bevaringsmål er et nytt satsingsområde for forvaltning av verneområder som Direktoratet for Naturforvaltning (DN) har satt i gang. Bevaringsmål skal hjelpe til å sikre naturverdiene på en bedre måte ved å definere målbare tilstander som kan overvåkes, skjøttes målrettet og brukes til (inter) nasjonal rapportering.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guri Rongen WoxholttSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag