Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Ellen HougsrudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vegetasjonsovervåkingen i granskog ble etablert ved Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (fra 2006: Norsk institutt for skog og landskap) i 1988. Samme år ble det også etablert tilsvarende overvåking i Solhomfjell-området (Gjerstad, Aust-Agder) i regi av Universitetet i Oslo/Miljøverndepartementet. I regi av Norsk institutt for jord- og skogkartlegging ble det etablert og analysert to områder pr år fra 1988 til 1992, til sammen 10 områder. Prøveflatene i Gutulia ble første gang analysert i 1989. Etter 2004 har Direktoratet for naturforvaltning finansiert vegetasjonsovervåkingen i granskog gjennom TOV-programmet, men i noe redusert omfang. Metodene for overvåkingen av markvegetasjon ble i 1988 utviklet for å overvåke effekter av langtransportert luftforurensing, men har også vist seg godt egnet til å fange opp effekter av klimaendringer på markvegetasjonen. De permanente vegetasjonsflatene i Gutulia har tidligere vært analysert i 1989, 1994, 1999, og 2004 (femårig omløpstid). Reanalyseringen i 2009 var således 5. gangs analyse av disse prøveflatene....
Forfattere
Vegar Bakkestuen Per Arild Aarrestad Odd E. Stabbetorp Lars Erikstad Odd EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Vegtistel hører til den biologiske gruppen toårige planter. Den voksne planten er 60-130 cm høy med pålerot. Stengelen er stivt opprett, grov, greinet og grågrønn med tornete vingekanter. Bladene er spredte, nedløpende på stengelen, egg- eller lansettformet, buktfinnet, oftest med delte lapper som ender i en lang, gulaktig torn. Endelappen er lang og jamnt tilspisset. Oversiden har små torner, undersiden ullhår. De purpurrøde blomsterkorgene, 3-4 cm i diameter, er nesten kulerunde, få, for det meste i enden av greinene. Forekommer i grasmark, på vei- og jernbaneskråninger, grøftekanter og avfallsplasser, på tørre steder. Opptrer som ugras mest i eng og beite. Kan motarbeides ved avhogging eller oppstikking av 2. årsplantene før frøsetting, og kjemisk med MCPA.
Forfattere
Even Sannes RiiserSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Ny og mer miljøvennlig veksthusteknologi vil endre klimaet i veksthusene. Dette vil påvirke balansen mellom skade- og nyttedyr, og kan få betydning for effektiviteten av biologisk og integrert plantevern. Global oppvarming, behov for å beskytte miljøet og høye energipriser gjør at energisparing og -effektivisering i veksthusproduksjonen har topp prioritet. Ny veksthusteknologi inkluderer bl.a. lukkede/delvis lukkede veksthus, veksthus med stor takhøyde, dekkematerialer med ulike spektrale egenskaper, energieffektive lamper med spesielle lysspektre og dynamisk klimastyring der veksthusklimaet får svinge mer i takt med klimaet utendørs. Denne utviklingen vil gi endringer i temperatur, fuktighet, lysforhold og CO2-konsentrasjon i forhold til tradisjonelle dyrkingssystemer. Atferd og biologi hos insekter og midd påvirkes i stor grad av klimaet. Samspillet mellom temperatur og utvikling er godt kjent for mange skade- og nyttedyr, men man vet lite om effekten av de andre. Denne artikkelen gir noen eksempler på det vi vet per i dag om hvordan veksthusklima kan påvirke biologisk og integrert plantevern.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Modellsimuleringar med utgangspunkt i vêrdata for Sola, Gardermoen, Værnes og Tromsø gir ikkje sikre haldepunkt for at klimaendringar har gitt grunnlag for tidlegare førsteslått. Det var berre på Gardermoen at begynnande skyting hos timoteien har komme stadig tidlegare gjennom førtiårsperioden.