Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Tomato plants (Solanum lycopersicum, cv. Suzanne) were subjected to complete nutrient solution or a solution without nitrogen (N), and placed at different temperatures and light conditions to test the effects of environment on flavonoids and caffeoyl derivatives and related gene expression. N depletion during 4-8 days resulted in enhanced levels of flavonoids and caffeoyl derivatives. Anthocyanins showed pronounced increased levels when lowering the growth temperature from 24 degrees C to 18 degrees C or 12 degrees C. Flavonol levels increased when the light intensity was increased from 100 mu mol m(-2) s(-1) to 200 mu mol m(-2) s(-1) PAR. Synergistic effects of the various environmental factors were observed. The increase in content of quercetin derivatives in response to low temperatures was only found under conditions of N depletion, and especially at the higher light intensity. Expression of structural genes in the phenylpropanoid and flavonoid pathways, PAL (phenylalanine ammonia lyase), CHS (chalcone synthase), F3H (flavanone 3-hydroxylase), and FLS (flavonol synthase) increased in response to N depletion, in agreement with a corresponding increase in flavonoid and caffeoyl content. Expression of these structural genes generally also increased in response to lower temperatures. As indicated through expression studies and correlation analysis, effects of N depletion were apparently mediated through the overall regulators of the pathway the MYB transcription factor ANT1 (ANTHOCYANIN 1) and SlJAF13 (a bHLH transcription factor orthologue of petunia JAF13 and maize RED genes). A PAL gene (PAL6) was identified, and correlation analysis was compatible with PAL6 being an actively expressed gene with function in flavonoid synthesis. (C) 2009 Elsevier Ltd. All rights reserved.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Sypressvortemelk hører til den biologiske gruppen flerårig vandrende med formeringsrøtter. Den voksne planten er 20-70 cm høy. Stengelen er opprett, enkel eller oftest greinet i toppen, glatt, dels flere stengler i klynge, dels spredte stengler. Bladene er sittende, lineære, utstående eller tilbakebøyde. Stengelbladene er 1-2 mm breie, bladene på sidegreinene er tettsittende og ca. 1 mm breie. Blomstene sitter i sammensatte skjermer med 8-20 stråler i hovedskjermen og støtteblad av samme form som stengelbladene. Småskjermene har 2 stråler og 2 motstående hjerteformete, gulgrønne, senere rødlige, høyblad. Forekommer på dyrket og udyrket mark, langs veier og åkerkanter. Liker best opplendt jord på solfylte vokseplasser. Opptrer som ugras i hager, eng og beite. Planten inneholder en "skarp", giftig, hvit melkesaft. Mottiltak: Sterk grasvekst som konkurrerer med planten, hakking, luking, slått. Sypressvortemelk er vanskelig å bekjempe kjemisk på grunn av vokslag på bladene, men ugrasmidler som inneholder fenoksysyrer bør prøves.
Sammendrag
I august 2006 vart det for første gong gjort funn av mjøldogg (Erysiphe syringae syn. Microsphaera syringae ) på vanleg syrin (Syringa vulgaris) ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark.
Sammendrag
Det ble gjennomført en sårbarhetsanalyse på de seks viktigste besøkspunktene i Vegaøyan verdensarvområde for å se på status og utfordringer for ferdsel i forhold til vegetasjonens sårbarhet. Dette ble gjort ved feltregistreringer av vegetasjonen, økologiske faktorer, stienes tilstand og innhenting av informasjon om ferdelsmønster hos lokalkjente.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Sølvbunke hører til den biologiske gruppen flerårig stedbundet med trevlerot. Den voksne planten er 40-100 cm høy. Den har mange sterile bladskudd og danner tette tuer. Strået er knebøyd nederst, ellers opprett, grovt, stivt og glatt. Bladene er 2-5 mm breie, oftest spisse i enden, uten hår, oversiden er ru og med dype furer, undersiden er glatt. Slirehinnen er smal, og opptil 15 mm lang. Bladører mangler. Bladsliren er vanligvis glatt. Blomstene sitter i løs, åpen topp med ru, utstående greiner, er opprett og nikkende, 10-50 cm lang, mørk eller lys rødfiolett, sjelden lysegul. Formeringen og spredningen skjer bare ved frø. Forekommer i grasmark, skog, langs grøfter og kanaler. Liker fuktig, dårlig drenert og gjerne kalkfattig jord. Opptrer som ugras i eldre eng og beite. Sølvbunke kan motarbeides med grøfting og ved beiting i rett tid, særlig med hest. Siden planten formerer og sprer seg bare ved frø, må vi hindre frøsettingen ved å slå ned de stråene som står igjen etter hver avbeiting (pussing). Sølvbunke kan også lett bekjempes med glyfosat (Roundup).
Sammendrag
Sølvglans som er årsaka av soppen Chondrostereum purpureum, er ein relativt vanleg og svært skadeleg sjukdom i fleire treaktige prydplanter og i alle fruktartane våre. I 2007 fann vi omfattande skade av sølvglans på eldre planter av søtmispel (Amelanchier sp.) i ein hekk på Ås.
Sammendrag
Tomatdyrkere i Norge bør være oppmerksomme på et nytt skadedyr, sør-amerikansk tomatmøll, som er på frammarsj i Europa. Det er en bladminerende møll med det velklingende latinske navnet Tuta absoluta. Den foretrekker tomat, hvor den kan forårsake opptil 90 % avlingsreduksjon. Den kan også angripe andre planter i søtvierfamilien (Solanaceae), som f.eks. aubergine, paprika, potet, prydtobakk, piggeple og enkelte ugras-arter.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Foreliggende konsekvensutreding knyttet til reindrift ved planlagt vindpark i Sørfjord, Tysfjord kommune er gjort på oppdrag fra tiltakshaver Nordkraft Vind AS. Planområdet til Sørfjorden vindpark ligger innenfor Sörkaitum samebys beiteområde og innenfor Baste samebys konvensjonsområde "Bévgge". Store okserein bruker området som beiteland hele året for uten brunstperioden om høsten. Verdien av utredningsområdet vurderes å ha middels stor verdi for reindrifta. Reinokser er tradisjonelt mindre sårbar for forstyrrelser enn simler. Det er derfor sannsynlig at reinoksene delvis adapteres til anleggsaktiviteten i utredningsområdet. De negative konsekvensene for reindrifta ved etablering av Sørfjorden vindmøllepark varierer fra middels til små negative avhengig av i hvilken grad utbygger tar hensyn til reindrifta. Det er viktig med god kommunikasjon mellom samebyene og driver av vindmølleparken for å sikre at det tas hensyn til reindrifta innenfor utredningsområdet. Ved endret arealbruk som følge av klimaendringer eller andre ytre påvirkninger kan utredningsområdet få økt verdi for reindrifta ved at det benyttes som kalvingsområde/ sommerbeiter for simler. Ved et slikt scenario vil verdien av utredningsområdet vurderes å ha middels til stor verdi for reindrifta og de negative konsekvensene blir middels store. Avbøtende tiltak er foreslått.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Dei gardsnære beiteareala er ein viktig fôrressurs, det er areal som betyr mykje for biologisk mangfald og det er vakre areal som er viktige for opplevinga av bygdelandskapet. For landbruket er dette strategisk viktige areal å skjøtte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag