Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Forfattere
Andrea FickeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund AsdalSammendrag
For nordboere ga eplet muligheter til å spise frukt, noe som ellers var forbeholdt folkeslag lenger sør. Epler ble spist av vikingene, og fra 1700-tallet ble epledyrking en viktig næring i lune bygder og i liene ved vestlandsfjordene. Fruktdyrkerne innførte sorter fra utlandet, og de tok godt vare på gode krysninger og mutanter som oppsto. Til sammen er kanskje 500 eplesorter dyrket for salg i Norge, og ca 300 er tatt vare på. Ønsker du deg et PLANTEARVEN epletre kan det skaffes podekvist fra bevaringssamlingene. Plakat laget til Naturmangfoldåret 2010.
Sammendrag
I artikkelen presenteres resultatene fra den offisielle verdiprøvingen av kornsorter på Østlandet og i Midt-Norge, både siste sesongs resultater og sammendragsresultater over år. Det presenteres resultater for tidlige og seine byggsorter, tidlige og seine havresorter, vårhvetesorter og høsthvetesorter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut Magnar Sandland Peder GjerdrumSammendrag
The objective of the research work has been to investigate whether the quality of dried and planed sawn timber can be improved by sorting logs and planks before the drying process. The research material was selected by randomly choosing 30 butt logs and 30 middle logs in a given diameter class at a sawmill. The logs were sawn in a 4 x log pattern, and one inner plank (near pith) and one outer plank (near bark) were chosen from each log. Various properties were measured on the logs and on the sawn timber before and after drying. The material was then planed, and the quality of the panel boards was registered. Based on the results, different models for sorting the timber before drying to optimise the drying process are proposed. One of them is to separate outer and inner planks. An evident improvement is then expected, both due to possibilities for adjusting the drying process to the moisture content before and after drying, and the possibilities for optimising the drying process in accordance with the requirements of the various wood products. In addition to a separation of inner and outer planks, it is also of interest to separate planks from different types of logs (e.g. butt logs and middle logs) to be able to further optimise the drying process according to the wood properties. The project results also show that the best wood quality for production of panel boards is found in the inner planks from middle logs, mainly due to the knot pattern in the stems.
Sammendrag
Markedssortene Faust og Tinker har gitt avlinger på omtrent samme nivå. Faust er den tidligste av disse. Tinker har høyere proteininnhold enn Faust. Mascara er sein, og synes å være av mindre interesse. De nye sortene Jetset og linja SW E5053 er meget interessante under norske forhold, og bør prøves videre. Det er også interesse for linja SW E5053 i Sverige, og den blir antagelig meldt inn til verdiprøving der.
Forfattere
Mauritz Åssveen Oddvar Bjerke Lasse WeisethSammendrag
I artikkelen presenteres resultater fra sortsforsøk i høsraps og høstrybs på Østlandet og i Midt-Norge i perioden 2007-2009. Forsøkene var en del av prosjektet "Muligheter for norsk produksjon av biodiesel fra jordbruksvekster", og finansiert av Norges Forskningsråd, Forskningsmidler over jordbruksavtalen, Habiol AS, Bioforsk og Energigården - Senter for Bioenergi.
Populærvitenskapelig – Sortsforsøk i vårraps
Unni Abrahamsen, Per Ove Lindemark, Jan Stabbetorp, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars NesheimSammendrag
Det vert viktigare enn før å velje gode sortar til produksjon av grovfôr. Men vert det gjort nok for å skaffe fram sortar som gardbrukarane har behov for? Graminor og utanlandske planteforedlingsselskap melder inn sortar som dei ønskjer å teste til Mattilsynet. Testinga vert gjennomført av Bioforsk. For fleirårige grovfôrvekstar vil testinga ta minst fem år. I testinga vert det først og fremst lagt vekt på avlingsmengd, overvintringsemne og motstand mot sjukdomar. Fôrkvalitet vert analysert berre i det første engåret. Etter prøvinga bestemmer Mattilsynet om sorten skal takast med på den offisielle norske sortslista. Nye sortar må vere minst like gode som dei som alt er godkjende. Det er krav om at plantesortar må vere godkjende i Norge eller i EU-land for å kunne omsetjast i Norge. I praksis vil frøfirma stort sett berre selje sortar som står på den norske lista.