Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Forfattere
Trond BørresenSammendrag
Våre jordbruksarealer har lenge vært utsatt for jordpakking, men størrelse og vekt på jordbruksmaskiner har økt mye de siste ti årene og det er lite som tyder på at denne utviklingen vil stanse. I europeisk jordbruk har mange husdyrgjødselspredere, tilhengere og skurtreskere i dag akseltrykk på mellom 10-15 tonn. Dette er belastinger som langt overstiger det som skal til for å gi jorda varige pakkingsskader. Pakking reduserer jordkvaliteten i forhold til plantedyrking direkte, men like viktig er at pakking vil føre til større avrenning av vann på overflata og dermed øke risikoen for erosjon. Dette reduserer jordkvaliteten ytterligere fordi jordvariasjonen øker og mye av de beste bestanddelene i jorda føres ut i elver og vassdrag. Dette skaper nye problemer med forurensing og dårlig vannkvalitet, og i tillegg blir jorda enda mer utsatt for pakking. Et annet negativt miljøelement av jordpakking er tap av nitrogen i gassform til lufta. Både forsøk med kunstgjødsel og med husdyrgjødsel har vist at disse tapene kan bli betydelige. Det er pakking av matjorda eller ploglaget som gir størst reduksjon i avlingene. Virkningen her er imidlertid relativt kortvarig (1-5 år) hvis vi ikke påfører jorda nye skader. Hvor stort avlingstapet blir, avhenger av mange forhold og vil variere mye. Mellom fem og ti prosent er ikke usannsynelig. Det er heller ikke så enkelt å si at dette bare skyldes større maskiner. Bruk av større maskiner gir mindre kjøring på jordet både på grunn av større arbeidsbredder og mer effektive redskap. Dessuten kan noe av vektøkningen kompenseres med større dekk og lavere luftrykk, men tyngre maskiner vil uansett øke risikoen for skader av jorda i dybden. I tillegg kommer endringene mot et fuktigere klima som også vil gi økt risiko for skadelig jordpakking. Last ned pdf av artikkel og presentasjon under "Les mer" til høyre.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åge Arild Nyborg Hilde OlsenSammendrag
Jordressurskart er et nytt temakart utviklet ved Skog og landskap. Sammen med lokal kunnskap gir jordressurskart en god oversikt over de beste jordbruksarealene under ulike klimaforhold. Kartene kan også være et hjelpemiddel når det gjelder valg av tiltak for produktivitet, bedring av jordkvalitet og tilpasset dyrkingsteknikk.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for jordbruksareal i Aust-Agder og Vest-Agder. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er gjort i 1997-1999 og i 2008, og er utført i henhold til standard retningslinjer. I Aust-Agder er tilnærmet alt jordbruksareal kartlagt i kommunene Grimstad, Arendal og Froland. For de andre kommunene i Aust-Agder og for Vest-Agder i helhet, er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For disse områdene er statistikken derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordressurs, driftstekniske begrensninger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende faktorer ved arealet/ jorda (dybde til fast fjell, innhold av grus og grovere materiale, organiske jordlag, høyt leirinnhold, høyt karbonatinnhold, planering/ påfylt jord, helling). Denne rapporten viser at jordbruksarealene i Agderfylkene stort sett er godt egnet til jordbruksproduksjon. Kun en liten andel av fylkenes jordbruksareal har store begrensninger for kulturplanters vekst og for maskinell drift av arealene.
Forfattere
Svein SkøienSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes BreidenbachSammendrag
The aim in the analysis of sample surveys is frequently to derive estimates of sub-population characteristics. This task is denoted small area estimation (SAE). Often, the sample available for the sub-population is, however, too small to allow a reliable estimate. Frequently, auxiliary variables exist that are correlated with the variable of interest. Several estimators can make use of auxiliary information which may reduce the variance of the estimate.
Sammendrag
Stiftelsen Det norske Skogfrøverk startet i 2007 arbeidet med et eget foredlingsprogram på fjelledelgran (Abies lasiocarpa) til produksjon av juletrær. Strategimøter ble gjennomført og planer ble utarbeidet sammen med Norsk institutt for skog og landskap og Norsk Pyntegrønt. Kongler ble sanket fra utvalgte trær og frø ble sådd. Allerede våren 2010 ble det plantet ut seks avkomforsøk og seks proveniensforsøk rundt omkring i Norge. Til sammen i forsøkene ble det plantet i underkant av 15.000 trær. Alle forsøk og planter etablerte seg meget godt med svært liten avgang etter første vekstsesong. Grunnstammer av fjelledelgran er også plantet på Braset ved Hamar. Disse skal podes opp med det beste tilgjengelige avlsmaterialet og bli en fremtidige frøplantasje. Dette for å sikre juletredyrkerne tilgang på nok frø av best mulig kvalitet. Denne forsøksserien er bare starten på et større foredlingsprogram der omfattende, og nødvendig, avkomtesting er under planlegging. Programmet blir finansiert av Landbruksdepartementet og Skogfrøverket.
Forfattere
Inger HansenSammendrag
Bruk av kadaversøkende hunder bidrar til funn av langt flere kadaver enn om man ikke benytter seg av hund. Imidlertid er det vanskelig å søke gjennom store utmarksarealer i tilstrekkelig omfang. Smestad-metoden er en metode som er godt tilpasset bruksformålet og ambisjonsnivået i sauenæringa. Dersom kadaversøkende ekvipasjer skal gå i lønnet tilsyn bør det være et krav at de har godkjent prøve (under utarbeidelse). Ytterligere informasjon om kadaversøk og kurs finnes på nettsidene www.kjellsmestad.no, www.viltskadesenter.no og http://www.rovvilt.net/.
Forfattere
Annbjørg Øverli KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Annbjørg KristoffersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag