Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2011

Sammendrag

Jordbrukets næringsstoffavrenning utgjør et vesentlig bidrag til de totale næringsstofftilførsler til ferskvann i Norge. Næringstofftapene fra jordbruksarealer drives av nedbøren og økt nedbør fører generelt til økte tap av både nitrogen og fosfor. Transportveier for avrenningen påvirker fordelingen mellom nitrogen- og fosfortap. Overflateavrenning gir høye fosfortap, mens avrenning gjennom jorda fører til at nitrogentapet blir stort. Fosfortapene fra jordbruksarealer henger dessuten sammen med erosjon og partikkeltap på arealene, mens nitrogentapene henger sammen med nitrogentilstanden i jorda. Redusert jordarbeiding fører til reduksjon i både nitrogen- og fosfortapene sammenlignet med pløying på høsten. Andre tiltak, slik som fangvekster, bidrar til å redusere nitrogentapene, men kan føre til økte tap av fosfor. Overvåking av jordbruksdominerte nedbørfelt viser ikke tydelige effekter av tiltaksgjennomføring på jordbruksarealene. Endringer i været og evt. driftsendringer i jordbruket kan være med på å redusere effekten av tiltakene. Omfattende tiltaksgjennomføring og målretting av tiltakene er nødvendig for å oppnå målbare reduksjoner i nitrogen og fosfortapene fra jordbruket.

Sammendrag

Et langsiktig og målrettet arbeid med digitaliserig av markslagskart og ajourhold ved hjelp av ortofoto er avsluttet. Målet ble nådd desember 2010 etter 8 år. Den største utfordringen framover blir å legge til rette for kontinuerlig ajourhold i kommunene. AR5 er en viktig kilde for informasjon om arealressursene.

Til dokument

Sammendrag

Bakterier er noen av de minste og mest tallrike organismene i jorda. I ett gram jord kan det være flere milliarder. Det er anslått at det finnes mer enn 60 000 ulike bakteriearter, hvorav de fleste ikke en gang har fått noe navn. Hver av disse har sine spesielle roller og funksjoner. Flest bakterier finner vi i de øvre 10 cm av jordlaget, i rotsonen, meitemarkganger og andre steder der det finnes organisk materiale.

Til dokument

Sammendrag

Jordlevende sopp vokser som lange trådformede strukturer kalt hyfer. Når flere hyfer vokser sammen dannes et hvitaktig mycel som vi kan se med det blotte øye. Sopp har ikke klorofyll og må derfor skaffe seg næring på annet vis. Det gjør de ved å hente næring fra organisk materiale i jorda, fra å bryte ned ferske planterester på overflaten og/eller ved å leve i samliv (symbiose) med levende planterøtter (bildet). Selv om man kan se store og små sopper på overflaten, er det alltid slik at mesteparten av soppen finnes under jordoverflaten.

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag