Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Adam O'TooleSammendrag
Metan er en kraftig klimagass, og den største klimagassutslippsposten for norsk landbruk. Tekniske tiltak kan igangsettes for reduksjon av metanutslipp fra lagret husdyrgjødsel. I dette forsøket testet vi ulike oppsett med biokull som et flytedekkemateriale for reduksjon av metan fra grisemøkk over en 75-dagers periode sommeren 2022. Biokull reduserte metanutslippet signifikant med 28%, men kun når det var holdt kunstig flytende på overflaten ved hjelp av en flytende membran. Metanutslipp ved bruk av biokull som var tilsatt uten hjelp fra flytemembran var ikke annerledes fra metanutslipp ved bruk av grisemøkk uten biokull. Metanutslipp var positivt korrelert med møkkas temperatur, men tilsetning av biokull ga en svakere positiv korrelasjon med temperatur sammenlignet med grisemøkk uten biokull. Forsøket gir motivasjon for videre forsøk på større skala hvor biokull kan brukes som metanbiofilter og senere blandes med møkk før det tilsettes til jorda.
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2022 ble det utført forsøk med skadedyrmidler i frukt og bær, og anlagt et forsøk i hodekål. I eple er det utført forsøk med ulike kjemiske og biologiske plantevernmidler mot blodlus (Eriosoma lanigerum), rognebærmøll (Argyresthia conjugella) og andre sommerfuglarter. I søtkirsebær er det utført et forsøk med feller med gjærlukt kombinert med farge for å øke fangsten og eventuelt også bekjempelse av kirsebærflue (Rhagoletis cerasi). Det er også utført forsøk med alternative midler mot bringebærbarkgallmygg (Resseliella theobaldi) i økologisk bringebær. Forsøket mot kålmøll i hodekål ble anlagt og delvis registrert, men ikke fullført på grunn av svakt angrep. Forsøkene og enkelte forsøksledd er finansiert av ulike prosjekter og finansieringskilder.
Sammendrag
Det er utført forsøk med soppmidler i bygg, løk, gulrot og eple. I bygg er det testet ulike varslingsmodeller i VIPS mot byggbrunflekk. I løk er det testet ulike beisemidler for å forebygge soppsjukdommer og sikre god løkkvalitet fra starten. I gulrot er det utført forsøk mot gropflekk og ulike lager- og bladflekksjukdommer både i felt og på lager. I eple er det gjort forsøk for å finne nye midler mot lagersjukdommer.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler; mot ugras i golfgras, mot ugras i vårkorn inkl. testing av VIPS-Ugras, mot fangvekster og ugras i utendørs småskalaforsøk, mot ugras i potet under plast/fiberduk, til nedvisning av potetris, mot søtvierarter uten kultur, mot ugras og jordbærutløpere i jordbær og mot ugras i eple, samt ulike strategier mot ugras i gulrot og rotpersille.
Sammendrag
Prosjektet hadde som mål å øke kunnskapen om økologisk tilstand i vannforekomster i jordbruksområder på Østlandet, der vannforekomstene er kraftig påvirket av hydromorfologiske inngrep, men ikke nødvendigvis er definert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) etter vannforskriften. For å få et representativt utvalg, ble ulike grader av utrettinger av elvestrengen valgt ut. Seks av åtte elver hadde mer enn 80 % av elveløpet rettet ut. Vi fant en sammenheng mellom graden av utretting og manglende kantvegetasjon. Halvparten av elvene hadde mindre enn 10 % intakt kantvegetasjon. Vi fant også en sammenheng mellom økende andel naturlig meandrerende deler av elva og økt tetthet av ørret (Salmo trutta). Tetthet av ørret øker også med andel kantvegetasjon langs hele elveløpet og økt variasjon i bunnsubstratet. Der det var mye hydromorfologiske variasjon i vannstrengen, var det flere arter av bunndyr enn der det var mindre hydromorfologiske variasjon. Ørret og laks kan brukes som indikatorarter for endret hydromorfologi, med dagens indekser. Vi vil anbefale å utvikle en indeks for bunndyr som responderer på hydromorfologiske endringer i vannstrengen. Bunndyr-indeksen ASPT ser ikke ut til å kunne benyttes. Vi vil anbefale å utarbeide indekser for graden av modifisering av vassdraget, herunder en indeks for graden av kantvegetasjon.