Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra vervåkingsprogrammet 3Q for Hordaland. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i ordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Møre og Romsdal. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Oppland. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Sogn og Fjordane. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i ordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Troms. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.
Sammendrag
Jord er et fantastisk materiale og basis for all plantevekst, nedbryting og resirkulering av organisk materiale, rensing av vann, og en rekke andre såkalte økosystemtjenester. I tillegg er jord levested for et enormt mangfold av liv som er grunnlaget for at jord beholder kvaliteten og fruktbarheten sin over tid. I anledning FNs internasjonale dag for jord den 5/12 arrangerer Jordforeningen et frokostmøte kl 8-9 i kafeen på på Vitenparken på Ås/NMBU der forskerne Claire Coutris og Erik Joner samtaler om hva som lever i jord, og hvordan jordorganismene sørger for å opprettholde jordas kvalitet og fruktbarhet. Vi tar deg fra Charles Darwins aller siste verk «The formation of vegetable mould through the action of worms ” fra 1881 til det vi i dag vet om livet i jorda, fra skrukketroll til sopp og bakterier.
Sammendrag
I 2018 var det tørkesommer i Sør-Norge, mens Nord-Norge opplevde en sommer med tilnærmet normale forhold for planteveksten. Vekstsesongen kom i gang seinere enn vanlig på grunn av en kald og sein vår over hele landet. Allerede fra siste halvdel av mai ble det uvanlig varmt og nedbøren uteble i Sør-Norge. Korn- og grasavlingene ble omtrent halvert i forhold til et normalår. Grønnsaker, poteter, frukt og bær ble vannet så mange fikk bra avlinger. Nedbør på seinsommeren og høsten fikk i gang grasveksten på eng og beiter, så det ble berget en del for seint i vekstsesongen.
Forfattere
Pål ThorvaldsenSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland fikk NIBIO Tjøtta, i 2019 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for de(n) 3.9 daa store slåttemarka på Hestasletta i Steigen kommune. Slåtteenga har verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått av feltbefaring, gjennomgang av de biologiske kvalitetene i lokaliteten samt vurdering av dagens skjøtsel og eventuelt estaureringsbehov. Skjøtselsplanen er utarbeidet i nært samarbeid med grunneier/ og eller bruker og oppdragsgiver.
Forfattere
Per VesterbuktSammendrag
Rapporten er en revidering av skjøtselsplan for slåttemark på Mesøy 2018. Naturbeitemark er nå inkludert i planen og utgjør sammen med slåttemarka en felles plan for lokaliteten. Slåttemark med verdi B som følge av arealstørrelse, tilstand og artsmangfold. Naturbeitemark med fin hevd og artsmangfold, utløser verdi A grunnet størrelse. Mesøy har i tillegg en kulturlandskapsverdi i form av et tradisjonelt drevet gårdslandskap med slåttemarker, naturbeitemarker og utmarksbeite Det er avgjørende med en videreføring av tradisjonell ekstensiv skjøtsel for å kunne opprettholde verdien på slåttemarka.
Forfattere
Synnøve GrenneSammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er kritisk trua ifølge norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (un) med en viss beskyttelse gjennom lov om naturmangfold. NIBIO ved Synnøve Nordal Grenne fikk i 2018 i oppdrag fra Fylkesmannen i Trøndelag og grunneier/bruker Bjørn Grenne å utforme skjøtselsplanen for slåttemark for Brubakken i Levanger kommune. Det ble utført befaring i 2018. Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for slåttemark for Brubakken. Skjøtselsplanen er utarbeidet i samarbeid med grunneier og bruker Bjørn Grenne.