Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
© 2019 Elsevier Ltd. All rights reserved. Dette er den aksepterte versjonen av en artikkel publisert i Agricultural Systems. Du finner den publiserte artikkelen her: https://doi.org/10.1016/j.agsy.2019.102741 // This is the postprint version of the article published in Agricultural Systems. You can find the published article here: https://doi.org/10.1016/j.agsy.2019.102741
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
D. Balasubramanian Wen-Jun Zhou Hong-Li Ji John Grace Xiao-Long Bai Qing-Hai Song Yun-Tong Liu Li-Qing Sha Xue-Hai Fei Xiang Zhang Junbin Zhao Jun-Fu Zhao Zheng-Hong Tan Yi-Ping ZhangSammendrag
In order to predict the effects of climate change on the global carbon cycle, it is crucial to understand the environmental factors that affect soil carbon storage in grasslands. In the present study, we attempted to explain the relationships between the distribution of soil carbon storage with climate, soil types, soil properties and topographical factors across different types of grasslands with different grazing regimes. We measured soil organic carbon in 92 locations at different soil depth increments, from 0 to 100 cm in southwestern China. Among soil types, brown earth soils (Luvisols) had the highest carbon storage with 19.5 ± 2.5 kg m−2, while chernozem soils had the lowest with 6.8 ± 1.2 kg m−2. Mean annual temperature and precipitation, exerted a significant, but, contrasting effects on soil carbon storage. Soil carbon storage increased as mean annual temperature decreased and as mean annual precipitation increased. Across different grassland types, the mean carbon storage for the top 100 cm varied from 7.6 ± 1.3 kg m−2 for temperate desert to 17.3 ± 2.9 kg m−2 for alpine meadow. Grazing/cutting regimes significantly affected soil carbon storage with lowest value (7.9 ± 1.5 kg m−2) recorded for cutting grass, while seasonal (11.4 ± 1.3 kg m−2) and year-long (12.2 ± 1.9 kg m−2) grazing increased carbon storage. The highest carbon storage was found in the completely ungrazed areas (16.7 ± 2.9 kg m−2). Climatic factors, along with soil types and topographical factors, controlled soil carbon density along a soil depth in grasslands. Environmental factors alone explained about 60% of the total variation in soil carbon storage. The actual depth-wise distribution of soil carbon contents was significantly influenced by the grazing intensity and topographical factors. Overall, policy-makers should focus on reducing the grazing intensity and land conversion for the sustainable management of grasslands and C sequestration.
2019
Sammendrag
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i NordTrøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt. Til et oppfølgingsprosjekt (2019-2021) ble sortene Dala landhvete, Runar, Mirakel, Seniorita, GN16503 og GN17635 valgt ut til videre forsøk, ut fra en samlet vurdering av egnethet i økologisk dyrking og til håndverksbakst.
Forfattere
Sissel Hansen Randi Berland Frøseth Maria Stenberg Jaroslaw Stalenga Jørgen E. Olesen Maike Krauss Paweł Radzikowski Jordi Doltra Shahid Nadeem Torfinn Torp Valentina Pappa Christine A. WatsonSammendrag
bstract. The emissions of nitrous oxide (N2O) and leaching of nitrate (NO3) have considerable negative impacts on climate and the environment. Although these environmental burdens are on average less per unit area in organic than in non-organic production, they are not smaller per unit of product. If organic farming is to maintain its goal of being an environmentally friendly production system, these emissions should be mitigated. We discuss the impact of possible triggers within organic arable farming practice for the risk of N2O emissions and NO3 leaching under European climatic conditions, and possible strategies to reduce these. Organic arable crop rotations can be characterised as diverse with frequent use of legumes, intercropping and organic fertilizers. The soil organic matter content and share of active organic matter, microbial and faunal activity are higher, soil structure better and yields lower, than in non-organic, arable crop rotations. Soil mineral nitrogen (SMN), N2O emissions and NO3 leaching are low under growing crops, but there is high potential for SMN accumulation and losses after crop termination or crop harvest. The risk for high N2O fluxes is increased when large amounts of herbage or organic fertilizers with readily available nitrogen (N) and carbon are incorporated into the soil or left on the surface. Freezing/thawing, drying/rewetting, compacted and/or wet soil and mixing with rotary harrow further enhance the risk for high N2O fluxes. These complex soil N dynamics mask the correlation between total N-input and N2O emissions from organic arable crop rotations. Incorporation of N rich plant residues or mechanical weeding followed by bare fallow increases the risk of nitrate leaching. In contrast, strategic use of deep-rooted crops with long growing seasons in the rotation reduces nitrate leaching risk. Reduced tillage can reduce N leaching if yields are maintained. Targeted treatment and use of herbage from green manures, crop residues and catch crops will increase N efficiency and reduce N2O emissions and NO3 leaching. Continued regular use of catch crops has the potential to reduce NO3 leaching but may enhance N2O emissions. A mixture of legumes and non-legumes (for instance grasses or cereals) are as efficient a catch crop as monocultures of non-legume species.
Forfattere
Lukas Pfiffner Laurent Jamar Fabian Cahenzli Maren Korsgaard Weronika Swiergiel Lene SigsgaardSammendrag
Frukthager er interessante leveområder, biotoper, da de er flerårige og har en allsidig struktur. De tiltrekker både pollinerende insekter og skadedyrenes naturlige fiender. Bruk av blomsterstriper i fruktdyrkinga kan gi både flere individer og flere arter slik at nytteverdien øker.
Forfattere
Günter Blöschl Marc F.P. Bierkens Antonio Chambel Christophe Cudennec Georgia Destouni Aldo Fiori James W. Kirchner Jeffrey J. McDonnell Hubert H.G. Savenije Murugesu Sivapalan Christine Stumpp Elena Toth Elena Volpi Gemma Carr Claire Lupton Josè Salinas Borbála Széles Alberto Viglione Hafzullah Aksoy Scott T. Allen Anam Amin Vazken Andréassian Berit Arheimer Santosh Aryal Victor Baker Earl Bardsley Marlies H. Barendrecht Alena Bartosova Okke Batelaan Wouter R. Berghuijs Keith Beven Theresa Blume Thom Bogaard Pablo de Amorim Borges Michael E. Böttcher Gilles Boulet Korbinian Breinl Mitja Brilly Luca Brocca Wouter Buytaert Attilio Castellarin Andrea Castelletti Xiaohong Chen Yangbo Chen Yuanfang Chen Peter Chifflard Annette Dathe Holger Lange Jacob Sebastian Haugaard Mernild Thomas Skaugen Ingelin SteinslandSammendrag
© 2019 The Author(s). Published by Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group. This is an Open Access article distributed under the terms of the Creative Commons Attribution-NonCommercial-NoDerivatives License (http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/)
Sammendrag
A robust hydrological modeling at a fine spatial resolution is a vital tool for Norway to simulate river discharges and hydrological components for climate adaptation strategies. However, it requires improvements of modelling methods, detailed observational data as input and expensive computational resources. This work aims to set up a distributed version of the HBV model with a physically based evapotranspiration scheme at 1 km resolution for mainland Norway and to calibrate/validate the model for 124 catchments using regionalized parameterizations. The Penman-Monteith equation was implemented in the HBV model and vegetation characteristics were derived from the Norwegian forest inventory combined with multi-source remote sensing data at 16 m spatial resolution. The estimated potential evapotranspiration (Ep) was compared with pan measurements and estimates from the MODerate Resolution Imaging Spectrometer (MOD16) products, the Global Land Evaporation Amsterdam Model (GLEAM) and Variable Infiltration Capacity (VIC) hydrological model. There are 5 climatic zones in Norway classified based on 4 temperature and precipitation indices. For each zone, the model was calibrated separately by optimizing a multi-objective function including the Nash-Sutcliff efficiency (NSE) and biases of selected catchments. In total, there are 85 catchments for calibration and 39 for validation. The Ep estimates showed good agreement with the measurements, GLEAM and VIC outputs. However, the MOD16 product significantly overestimates Ep compared to the other products. The discharge was well reproduced with the median daily NSE of 0.68/0.67, bias of −3%/−1%, Kling-Gupta efficiency (KGE) of 0.70/0.69 and monthly NSE of 0.80/0.78 in the calibration/validation periods. Our results showed a significant improvement compared to the previous HBV application for all catchments, with an increase of 0.08–0.16 in the median values of the daily NSE, KGE and monthly NSE. Both the temporal and spatial transferability of model parameterizations were also enhanced compared to the previous application.
Forfattere
Olalla Díaz-Yáñez Manuel Arias-Rodil Blas Mola-Yudego José Ramón González-Olabarria Timo PukkalaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag