Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Formålet med dette prosjketet var å kartlegge risiko for vannforurensning i forbindelse med utvask av fjørfehus. Det er her fokus på næringsstoffer, men det kan også bidra til å belyse risiko for utslipp av vaskemidler til vassdrag. Prosjektet omfatter en spørreundersøkelse blant fjørfeprodusenter i Rogaland vedrørende rengjøring, vask og avløpsløsning; en kort gjennomgang av praksis andre steder og forslag til videre undersøkelser. Spørreundersøkelsen viser at risiko for forurensning varierer mye fra produsent til produsent. Den totale risikoen for utslipp til resipient fra et fjørfehus må vurderes samlet ut fra antall vaskinger per år, type innredning, omfang av rengjøring (fjerning av strø og gjødsel før vasking) og avløpsløsning hos produsenten....
Forfattere
Anne-Grete Buseth BlankenbergSammendrag
Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensing forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og øker betydningen av gode miljøtiltak i jordbruket. Vegetasjon binder jorda, forbedrer jordstrukturen og beskytter mot erosjon og overflateavrenning. Bestemmelser om naturlige kantsoner finnes i flere lover og forskrifter. Soner med gras langs jordekant og inne på åker kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av forurensning fra jordbruksareal til vann og vassdrag. Flere av tiltakene har vært gjennomført i mange år og støttes av ulike tilskuddsordninger. Dette faktaarket informerer kort om ulike former for vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket, formidler om de er tilskuddsberettiget og gir en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder sonen mellom jordbruksjord og vassdrag.
Forfattere
Karin Westlund Petrus Jönsson Dag Fjeld Peter Rauch Christoph KoglerSammendrag
Seasonal variations in wood supply are linked to the regional operating environment. This study constitutes the Norwegian contribution to Era-Net MultiStrat (Multimodal strategies for more resilient wood supply) covering oceanic, sub-arctic and continental climate zones. The oceanic zone is characterized by considerable seasonal variation in both temperature and precipitation. The goal of the study was to seek solutions for more resilient wood supply under these conditions. The study started with a general mapping of wood supply management processes including common demand and supply risks (WP1). The work continued with analysis of three years of production and transport reports (2014-2016) with tracking of roadside stocks and transport lead times (WP2). Daily temperature, precipitation, and snowpack were tracked with data from 65 surrounding weather stations. A simple multimodal transport problem with a rolling selection of planning horizons was then used to find the efficient multimodal solutions for the core, adjacent and peripheral supply regions through 12 balance periods per year (WP3). The transport analysis covers 65 supply districts feeding 6 assortment groups to 10 mills via 11 shipping terminals. The transport analysis varied both vessel cargo capacity and cargo collection practices. The results demonstrated a wide range of solutions to ensure roundwood availability with limited increases in system costs. While the transport analysis demonstrated the contribution of the multimodal solutions to structural flexibility, it also revealed a bottleneck for resilience of the wood supply system; seasonal variation in truck transport output (m3km/week). The geographical distribution of seasonality showed the main source to be one particular supply region. A subsequent wood supply planning workshop with production managers indicated that a bottleneck for improved production planning was short wood purchase and planning horizons. A simple optimization experiment was therefore set up to quantify the feasibility of more specific site-type selection according to actual soil and seasonal weather conditions for the selected region. On-line grid-based groundwater modeling was used to monitor weekly geographical variations in bearing capacity and the experiment provided a plausible re-scheduling of flows to reduce variation in delivery volumes and transport output.
Sammendrag
Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensning forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Fosfor er det næringsstoffet som hovedsakelig forårsaker eutrofiering og algeoppblomstring i ferskvann i Norge, og avrenning fra jordbruksjord er en av de viktigste tilførselskildene. Vannressurslovens § 11 setter krav om at det opprettholdes et begrenset areal med naturlig vegetasjon langs alle vassdrag med årssikker vannføring. I tillegg har tiltak med grasdekte kantsoner mellom åker/eng og vassdrag vært gjennomført i mange år, og støttes av ulike tilskuddsordninger. Vegetasjon binder jorda og beskytter mot erosjon og overflateavrenning, samt forbedrer jordstrukturen. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og gir større utfordringer til god jordbruksdrift og gode renseløsninger. Dette faktaarket beskriver kort renseprosesser og faktorer som påvirker renseevnen til kantsoner mellom åker/eng og vassdrag. For å lette lesingen av faktaarket har vi kun tatt med et begrenset utvalg litteraturhenvisninger i teksten, og henviser til NIBIO-rapport Vol. 3 nr. 14. 2017, hvor det gis en mer omfattende gjennomgang av dette tema, med fullstendig litteraturreferanse.
Sammendrag
Utsetting av ørret er et mye brukt tiltak for forsterkning av fiskebestanden i vann med lav reproduksjon i forhold til fiskeaktiviteten. Det finnes lite data på hvor godt tiltaket virker, og hvor mange av de utsatte ørretene som blir fisket. I denne undersøkelsen ble det målt, veid og merket 2642 ørreter som ble satt ut i 88 vann i Akershus, Oslo og Østfold. Opplysninger om gjenfangster ble innhentet gjennom en fiskekonkurranse der fiskere kunne vinne premier ved å registrere fangstene sine, både merkede og umerkede, på en internettside opprettet for prosjektet. Det ble benyttet to typer merker der den ene ga større premier. Ved hjelp av fangsttallene for de forskjellige årsklassene var det da mulig å beregne graden av underrapportering. Prosjektet varte i tre år, og da hadde totalt 300 fiskere meldt inn fangster. Av disse var 14 % kvinner og 86 % menn. 17 % var under 20 år, og 41,4 % var mellom 20 og 40. Gjennomsnittsalderen var 37 år. 36 % var medlem av NJFF. De fleste reiste mindre enn 15 km i luftlinje for å fiske, og kort vei fra parkeringsplass ga flere besøkere til vannet. De fleste meldte inn én fangst. Høyere alder ga større sannsynlighet for flere fangster. Meitefiske var vanligst (44 %), etterfulgt av sluk/spinner/wobbler (31 %) og fluefiske (25 %). Fisket i disse områdene favner videre enn hva som er funnet andre steder, med høyere kvinneandel, høyere andel barn og unge, lavere gjennomsnittsalder og høyere andel mindre erfarne fiskere. Det antas at dette henger sammen med den gode tilgjengeligheten til fiskevannene og at ørretfiske i større grad er et lavterskelfiske enn f.eks. laksefiske. Det ble meldt inn rundt 625 fangster, hvorav 394 var merket. Fangstsannsynligheten for treårig ørret satt ut om våren var 45–62 % den første sesongen. For toårig ørret satt ut om våren var den 29–37 % den første sesongen, og for tosomrig ørret satt ut om høsten var den 27–38 % påfølgende sesong. Sannsynligheten for å overleve til neste sesong, gitt at fisken ikke ble fanget, var 5–15 % for treårig fisk, 7–28 % for toårig fisk og 51–84 % for tosomrig fisk. Totalt blir størst andel av de treårige fanget, mens de tosomrige lever lengst i det fri. Registreringssannsynligheten for gråmerket fisk (liten premie) var 34–40 %, mens den for blåmerket fisk (stor premie) var 68–79 %. Vektutviklingen var best for de tosomrige fiskene og dårligst for de treårige. I vann med gjedde var overlevelsen lavere enn i vann uten gjedde. Å sette ut to- eller treårig fisk om våren kan egne seg f.eks. i vann med høyt fisketrykk der man vil at flest mulig skal få fisk. Å sette ut tosomrige om høsten kan egne seg der man ønsker at fisken skal gå en stund i vannet, evt. reprodusere, før den blir fanget, dvs. typisk i mer villmarkspregete vann.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The continuous increase in global population and living standards, is leading to an increase in demand for food and feed resources. The world’s oceans have the largest unlocked potential for meeting such demands. Norway already has an extensive aquaculture industry, but still has great ambitions and possibilities to develop and expand this industry. One of the important topics for improving the value chain of Norwegian aquaculture is to secure the access to feed resources and to improve the environmental impacts. Today, most of the feed-protein sources used in aquaculture are imported in the form of soy protein. The research project Energy efficient PROcessing of MACroalgae in blue-green value chains (PROMAC) aimed, among other research questions, to investigate cultivated seaweeds as a potential raw material for fish feed. This paper assesses Life Cycle Analysis (LCA)-perspectives of scenarios for future seaweed production of feed-protein for fish and compares this with today’s situation of imported soy protein for fish feed. The insights from the LCA are very important for the configuration of the entire production value chain, to ensure that the environmental aspects are taken into account in a holistic fashion.
Sammendrag
Barkbillefangstene viser en økning i Vestfold, Telemark og Agder i 2019, mens de øvrige fylkene på Østlandet og i Trøndelag viser en nedgang til tross for en varm og gunstig sesong i fjoråret. Nedgangen skyldes trolig primært kaldt og fuktig vær under billenes fluktperiode forsommeren 2019. Nedgangen kan også ha sammenheng med at barkbillepopulasjonene har vært lave på Østlandet etter flere fuktige somre i de senere årene, og at langvarig tørke utover ett år er nødvendig for å gjøre grantrærne i innlandsfylkene mottakelige for barkbilleangrep. Noen fylker har nå et middels høyt nivå av barkbiller, slik som Vestfold med 48 % av nivået ved slutten av utbruddet på 1970-tallet. Kraftige vindfellinger og sterk tørke i tiden som kommer kan bli avgjørende for utbruddsrisikoen. Det er vanskelig å forutsi med sikkerhet når barkbilleutbrudd oppstår, men vi har mye kunnskap om hvilke faktorer som ofte er involvert. Barkbilleovervåkingen gir et mål på størrelsene av barkbillepopulasjonene, men det foreslås å oppgradere overvåkingen med nye parametere som kan forbedre grunnlaget for å bedømme utbruddsrisikoen. Viktige parametre kan være varigheten av tørke og om sommertemperaturene er høye nok til å gi to generasjoner av stor granbarkbille.
Sammendrag
25 sorter og foredlingslinjer av vårhvete ble sammenliknet i feltforsøk på to lokaliteter i Nord-Trøndelag i 2017 og 2018, med økologiske dyrkingsbetingelser. Utvalget inneholdt sorter som er i bruk i økologisk dyrking til håndverksbaking i Trøndelag (Dala landhvete, Fram II), enkelte andre eldre norske sorter (Norrøna, Møystad, Runar), to svenske sorter med litt annen glutenkvalitet enn moderne norsk hvete (Polkka, Sport), og Mirakel og Seniorita som var vanlige handelssorter i Norge i 2017 og 2018. I tillegg undersøkte vi 16 foredlingslinjer fra Graminor. Tre av disse var valgt ut fordi de har vist gode resultater under økologiske dyrkingsbetingelser på Østlandet. Fire nye og lite prøvde linjer ble tatt med fordi de hadde svakt gluten. «Sterkt gluten», dvs. evne til å tåle hard mekanisk behandling i industriell bakst, er en sortsegenskap som ofte blir kritisert fordi den settes i sammenheng med et økende problem med mage-tarm sykdommer. Ni ble valgt fordi de hadde vist en god evne til å dekke jorda og dermed konkurrere godt mot ugras, i et forsøk på Ås i 2016. Ugraskonkurranse er en svært viktig egenskap ved økologisk dyrking. I løpet av vekstsesongen ble forsøksrutene observert jevnlig, for egenskaper som voksemåte (opprett eller dekkende), tidlighet, strålengde, legde og konkurranseevne mot ugras. Etter avlingsregistrering ble kornets kvalitet undersøkt (vanninnhold ved tresking, falltall, SDS, hektolitervekt, tusenkornvekt, proteininnhold). 20 av sortene/linjene ble valgt ut til prøvebaking, og korn fra begge forsøkssteder i 2017 ble sendt til Caroline Lindö (Sverige) hvor det ble bakt surdeigsbrød som ble bedømt. 6 brød fra et av forsøksstedene ble så sendt til en sensorisk undersøkelse hos Nofima på Ås. For de 20 sortene som ble prøvebakt undersøkte vi også innholdet av makro- og mikromineraler i kornet. 2017 var et godt år for korndyrking i Trøndelag, mens 2018 var mer krevende. Begge forsøksfelt ga brukbare resultater i begge år. Runar var den tidligste sorten vi undersøkte, og ga i gjennomsnitt 333 kg korn per daa i 2017 (15% vann). Mirakel og nummersortene GN06557 og GN16503 ga de høyeste avlingene i 2017, men Norrøna hang også godt med. Gjennomsnittsavlingene for disse var 355, 370, 358 og 352 kg/daa. Møystad med 342 kg/daa ga også bedre avlinger enn Dala landhvete og Fram, som i snitt ga 235 og 263 kg/daa i 2017. Kornkvaliteten mindre god i de eldre sortene. Gjennomgående hadde disse mindre, og dårligere fylte korn, lavere falltall og lavere SDS-verdi enn moderne sorter og linjer. Innholdet av sink, jern og fosfor var imidlertid høyere i eldre sorter, men voksestedet hadde også en klar effekt på mineralinnhold. Testbakingen i Sverige viste at brød bakt av sortene Runar, Seniorita, Mirakel og en del nummersorter fikk best vurdering. Brød av Runar, Fram II, Seniorita, Mirakel, Polkka og Sport fra ett voksested ble sendt til Nofima, som påviste statistisk sikre forskjeller mellom hvetesortene for flere sensoriske egenskaper som saftighet, hardhet, sursmak og eddiklukt.
Sammendrag
The positive effect of low oxygen and high CO2 for sweet cherry (Prunus avium L.) storability is well-known. In the present experiment, a combination of controlled atmosphere (CA; 2°C, 5% O2 and 15% CO2) storage and modified atmosphere in consumer packaging (MAP) were assessed. Fruit of 'Kordia' were packaged directly (0-week CA) or after three weeks in CA storage (3-week CA). The different packages were 1: macro-perforated polyethylene bag (carry bags); 2: trays wrapped in perforated films giving passive modified atmosphere with high CO2 concentration (MAP-high CO2); 3: similar as 2, but with low CO2 concentration (MAP-low CO2); 4: perforated shaker with lid containing cherries with stem; and 5: similar as 4, but with fruit without stems. The consumer packages were stored at 4°C for 5 days and thereafter for 3 days at 4°C (Chill) or 20°C (Retail) simulating different retail storage conditions. The weight loss was below 1% for fruit in all packages stored at chill conditions. At retail conditions, weight loss for cherries in carry bags varied between 2.2 and 8.4%, whereas MA packages had insignificant weight loss. Fungal fruit decay was below 0.5% for 0-week CA cherries stored at chill conditions for 8 days, and from 7 to 14% for 3-week CA cherries stored at chill conditions for 6 days after packaging. At retail conditions, 25 to 52% decay was detected at end of storage period after previous storage in 0 and 3 weeks in CA, respectively. Sweet cherries of 'Kordia' did not maintain an acceptable quality in 3 weeks of CA with consecutive simulated distribution conditions during 6 days. Fungal decay was lower in carry bags and MA packaging with high CO2, and the MA packages had additionally insignificant weight loss in mean of the different temperature regimes and storage times.