Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Utgangspunktet for prosjektet var å undersøke potensialet for økt verdiskaping i kystsonen, med Nerlandsøy i Herøy kommune, Møre og Romsdal, som studieområde. Vi har lagt til rette for å etablere langtidsserier for ulike parametre som vi mener vil gi økt kunnskap om klimaendringer og påvirkning på økosystem og næringsutvikling i kystsonen. Arealbruksendringer: Jordbruksareal og utmarksareal er viktige naturressurser. God forvaltning og sikring av arealet er avgjørende for å beholde og øke verdiskapinga. Andre næringer har stor betydning for bosettinga på øya. Det betyr at Nerlandsøy er interessant å følge over tid når det gjelder forvaltning av arealene. Nerlandsøy er en velegna studielokalitet fordi det fortsatt er aktivt landbruk der og det er mulighet for fortsatt og økt matproduksjon fra landbruket. Store deler av fôret hentes fra beite i utmarka, noe som bidrar til lavere klimagassutslipp på det kjøttet som produseres når en tar hensyn til nye beregningsmåter for metanutslipp fra drøvtyggere. Kystlyngheia: På Nerlandsøy er det et helt spesielt og verdifullt og godt kartlagt kulturlandskap. Her har en mulighet til å følge utviklinga på areal som er skjøtsla gjennom rydding og brenning. Studiet viser blant annet, med Ystevika som eksempel, at kystlyngheiene påvirkes av ekstremvær som vintertørke. Biologisk mangfold – sammensetning av insektsamfunnet: Mengde og artssammensetning av insekter er en viktig indikator på tilstanden når det gjelder biodiversitet i et område. Vi har kartlagt insektsamfunnet på en lokalitet mellom Kvalsvika og Ystevika, i samarbeid med NINA. Jordsmonn og produksjonspotensiale: Jordsmonnet på Nerlandsøy er relativt næringsfattig, men enkelte steder gir morene og rasmateriale med gode sigevannsforhold fruktbar jord. Jordsmonnet er fattig på en del essensielle mikromineraler, noe lokaliteten har til felles med resten av kysten. Det betyr at det er behov for å finne alternativer til gjødsling som tilfører jorda mineraler og dermed også økt mineralinnhold i beitegras og vinterfôr. Dyrehelse: Varmere klima kan gi økt mulighet for planteproduksjon, men også problemer med skadegjørere og smitte som vi ikke har i dag. For husdyr vet vi at sjukdom kan bli et problem og forårsake tap og dårlig dyrevelferd og økt risiko for sjukdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Parasitter kan bli et problem når samme husdyrart beiter på samme areal år etter år, og et mildere klima kan gi større problemer. På Nerlandsøy var sauene behandla mot parasitter, likevel fant vi overraskende mye parasitter hos dyra. Videre kartlegging av parasittbelastning og planlegging av beitebruk for å redusere problemet er viktige spørsmål å følge opp over lengre tid. En annen «skummel» parasitt er skogflåtten, Ixodes ricinus, som trives bedre under varmere og våtere klima. Alle dyr er utsatt for flått og kan bli smitta med sjodoggbakterien A.phagocytophilum eller andre bakterier som kan gi alvorlig sjukdom hos dyr og mennesker. I et av beiteområda fant vi at alle lamma var smitta med sjodoggbakterien. Oppsummering: Nerlandsøy er en egna lokalitet for å etablere langtidsserier for studier og scenarieutvikling for kystsonelandbruket og vi vil foreslå følgende oppfølging. Noen prøver må tas hvert år, andre kan tas med noen tids mellomrom: • Fortsatt oppfølging av insektsamfunnet sammen med NINA • Systematisk registrering av arealbruksendringer • Systematisk registrering av endringer i plantesamfunnet på kystlyngheia (brente og ikke brente områder) • Systematisk registrering av flåttforekomst, innmark, skog og kystlynghei • Jordanalyser og fôranalyser etter plan • Blodprøver og andre prøver for kartlegging av flåttbårne sjukdommer og mineralstatus hos husdyr og ville hjortedyr • Innsamling av produksjonsdata fra landbruket på øya Dataserier kan brukes fortløpende til å vurdere næringsutvikling, mulighet for reduserte klimagassutslipp og økt naturmangfold i driftsopplegga, og synergier til andre verdikjeder i blå eller grønn verdikjede.
Forfattere
Gunnhild JaastadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Han Zhang Sabine Andert Lars Olav Brandsæter Jesper Rasmussen M-H. Robin Jukka Salonen Kirsten Tørresen Muriel Valantin-Morison Bärbel GerowittSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Elisabet Martínez-Sancho Lenka Slámová Sandro Morganti Claudio Grefen Barbara Carvalho Benjamin Dauphin Christian Rellstab Felix Gugerli Lars Opgenoorth Katrin Heer Florian Knutzen Georg von Arx Fernando Valladares Stephen Cavers Bruno Fady Ricardo Alía Filippos Aravanopoulos Camilla Avanzi Francesca Bagnoli Evangelos Barbas Catherine Bastien Raquel Benavides Frédéric Bernier Guillaume Bodineau Cristina C. Bastias Jean-Paul Charpentier José M. Climent Marianne Corréard Florence Courdier Darius Danusevicius Anna-Maria Farsakoglou José M. García del Barrio Olivier Gilg Santiago C. González-Martínez Alan Gray Christoph Hartleitner Agathe Hurel Arnaud Jouineau Katri Kärkkäinen Sonja T. Kujala Mariaceleste Labriola Martin Lascoux Marlène Lefebvre Vincent Lejeune Grégoire Le-Provost Mirko Liesebach Ermioni Malliarou Nicolas Mariotte Silvia Matesanz Célia Michotey Pascal Milesi Tor Myking Eduardo Notivol Birte Pakull Andrea Piotti Christophe Plomion Mehdi Pringarbe Tanja Pyhäjärvi Annie Raffin José A. Ramírez-Valiente Kurt Ramskogler Juan J. Robledo-Arnuncio Outi Savolainen Silvio Schueler Vladimir Semerikov Ilaria Spanu Jean Thévenet Mari Mette Tollefsrud Norbert Turion Dominique Veisse Giovanni Giuseppe Vendramin Marc Villar Johan Westin Patrick FontiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eduardo Collado Carles Castano Jose Antonio Bonet Andreas Hagenbo Juan Martínez de Aragon Sergio de-MiguelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gro HylenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Stefano Puliti Marius Hauglin Johannes Breidenbach Paul M. Montesano C.S.R. Neigh Johannes Rahlf Svein Solberg Torgeir Ferdinand Klingenberg Rasmus AstrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kamilla Skaalsveen Julie Ingram Julie UrquhartSammendrag
This paper draws on network science and uses a Social Network Analysis to improve our understanding of how the implementation of no-till in England is influenced by farmers' social networks. No-till is a low disturbance farming practice with potential to benefit soil health, the aquatic environment and farm economy, but is currently only implemented at a small scale in Europe. Interpersonal networks are important for farmers and influence farmer learning and decision-making and farmers often view each other as their main source of information. In this study, the social networks of 16 no-till farmers in England were mapped and semi-structured interviews carried out to assess the link between farmer network characteristics and the implementation of no-till in England. We also aimed to improve our understanding of the nature and extent of knowledge exchanged within farmer networks and their spatial and temporal dynamics. Our findings suggest that intermediary farmers had an important role in increasing the information flow and knowledge exchange between the different clusters of the no-till farmer network. These intermediaries were also the biggest influencers as they were often no-till farmers with a high level of experiential knowledge and viewed as important sources of information by other farmers. No-till farmer networks were geographically distributed as the farmers preferred to discuss farming practices with similar minded no-till farmers rather than local conventional farmers who did not understand what they were trying to achieve. Therefore, online communication platforms like social media were important for communication. We question the role of formal extension services in supporting farmers with innovative practices like no-till and suggest that advisors should strive to improve their understanding of these well-developed information networks to enable a more streamlined and efficient information diffusion.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag