Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Marit Skuterud VennatrøSammendrag
Formålet med oppdraget var å undersøke om potetcystenematode (PCN) overlever etter behandling med vanndamp i SoilSaver. Resultatene viser at varmebehandling med damp i SoilSaver påvirker potetcystemenatode sin nevne til å klekke fra eggene. Det er ikke funnet larver eller egg som har overlevd behandling i noen av gjentakene.
Sammendrag
Gjennom stedfesting av ferdigplenarealer, spørreundersøkelse og intervju med ferdigplenprodusenter er det fremskaffet informasjon om omfang, arealressurser, driftsteknikk og produsentperspektiv i norsk ferdigplenproduksjon per 2021. Undersøkelsen dekker omtrent 2/3 av de kjente norske ferdigplenprodusentene og anses å ha nasjonal overføringsverdi. Stedfestingen viste at 6000-7000 daa brukes i denne produksjonen. To tredjedeler av produksjonen foregår på lette mineraljordarter med god naturlig dreneringsevne, små begrensninger, og gode agroklimatiske forhold, mens resterende tredjedel foregår på tyngre jord. Resultater fra spørreundersøkelse og intervju med produsenter viser at gjennomsnittlig omløpstid for ferdigplen i Norge er drøye to år og at om lag halvparten av produsentene tilfører organisk materiale i tillegg til tilbakeføring av avklipp. Ferdigplenproduksjon setter store krav til såbedet og jordarbeidinga kan være intensiv, men er mindre hyppig enn annen jordbruksproduksjon. Gjødselbruken er moderat og bruken av plantevernmidler sparsom. Ferdigplenarealene overvintrer som regel i grasdekke eller som nyhøsta, ikke-jordbearbeida areal. Rapporten påpeker verdien av det fremlagte tallgrunnlaget i kombinasjon med resultater fra forsøk og registeringer i felt i prosjektet ‘Bærekraftig produksjon av ferdigplen’, internasjonal litteratur og framtidige forskingsprosjekter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut ØistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Darius KviklysSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sigridur DalmannsdottirSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO ansvaret for prøvetaking og drift av sju overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune, Skogmo i Overhalla kommune, Grødalen i Sunndal kommune samt Lofthus i Ullensvang kommune. Gjennom finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2022-2025» har det blitt utført tilleggsundersøkelser på disse lokalitetene. Herunder supplerende prøvetaking, analyser av «nye» plantevernmidler, analyse av plantevernmidler i ulike jorddyp for utvalgte kulturer samt drift av automatisk overvåking av grunnvann og markvann. Finansieringen har gitt synergi og økt kunnskapen om plantevernmidler i grunnvann i jordbruksområder. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir oversikt over resultater i perioden 2022-2023.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. Overvåkingen har pågått siden 12.10.2021 og ble avsluttet 26.09.2024. Fra 01.06.2024 har vannprøvetakingen hatt til hensikt å kartlegge tilstand i elva etter endt anleggsarbeid. For å kartlegge biologisk tilstand ble etterundersøkelser av bunndyr, fisk og begroing gjennomført 20.09.2024. Etter at driften ved Flateland kraftverk ble igangsatt for fullt har vannføringen på strekningen fra inntaksdammen ved Myklebostad og videre nedover mot Flateland blitt betydelig redusert. Fra utløpet av Lislevatn har Hovlandsåna har i praksis blitt delt i tre strekninger; fra Lislevatn til inntaksdammen ved Myklebostad; videre nedstrøms til kraftverket; og fra utløpskanalen ved kraftverket til Vågsdalsfjorden. En gjennomgang av samtlige analyseresultater siden oktober 2021 viser at anleggsaktiviteten har bidratt med periodisk økte konsentrasjoner av totalnitrogen. Under de mest aktive anleggsperiodene i 2022 ble det målt konsentrasjoner av totalnitrogen tilsvarende «moderat» tilstand i to vannprøver og «dårlig» tilstand i en vannprøver fra Flateland (HOV NED2). I 2023 ble den høyeste konsentrasjonen av totalnitrogen målt i en vannprøve fra Hovland (HOV NED1), da tilsvarende «moderat» tilstand. Tilstand for N-TOT og P-TOT er «svært god» pr. 2024. For de biologiske parameterne fisk, bunndyr og begroing synes ikke anleggsarbeidene å ha hatt noen negativ effekt.